Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
1. påskedag: OPPSTANDELSENS MORGEN
I Alstadhaug het det at låvegulvet påskemorgen måtte være sopt, fordi da skulle Jomfru Maria danse der. På Sørlandet ble det fortalt at påskemorgen danset Maria med solen på et sølvfat. Og i Telemark het det at solen danset i glede over Jesu oppstandelse. Jesus har seiret over døden og våren begynner; det er tid for å danse!
Jesus Kristus sto opp av graven. Med dette budskapet begynte den kristne kirke. En gang i historien ble det av guddommelig bestemmelse snudd opp ned på naturlovene: en død mann kom tilbake til livet. Denne ytterst radikale påstanden er kristendommens kjerne. Påskedagen feirer vi Jesu oppstandelse. Guds sønn hadde gått smertens vei for å gjenopprette menneskets kontakt med det guddommelige, lidd og dødd, og i dag, den tredje dag, våknet han til nytt liv. I den første tiden var det forskjellige syn på oppstandelsen. En retning som skulle få stor innflytelse i årene etter Kristi død for så å forsvinne helt, var gnostikernes.

I desember 1945 i Øvre Egypt drar Mohammed Ali og brødrene hans til Jabal-fjellet for å grave etter gjødsel-jord. Der støter de mot en høy rød leirkrukke, knuser den og oppdager tretten papyrusbøker i lærinnbinding, tar bøkene med seg hjem og kaster det på en halmhaug ved ovnen til brensel. En historielærer ser funnet, låner ett av skriftene og sender det til en venn i Kairo for å undersøke hva det kan være verdt. Snart blir håndskriftene solgt på svartebørsen. De egyptiske myndighetene oppdager det og konfiskerer det de får tak i. Så følger en eventyrlig drakamp om antikviteter. Først på slutten av 1970-årene blir tekstene frigjort allemannseie. De viser seg av å blant annet bestå av brokker av alternative evangelier som av ulike grunner har vært glemt og gjemt. ”Filip-evangeliet”: ”Frelserens ledsagerske er Maria Magdalena. Men Kristus elsket henne mer enn alle disiplene, og pleide ofte å kysse henne på munnen. De andre disiplene ble forarget. De sa til ham: Hvorfor elsker du henne mer enn oss alle?” Her karakteriseres bokstavtro på jomfrufødselen og legemets oppstandelse som naive misforståelser. Hva slags evangelier er dette?

Biskopen Irenæus av Lyon sier i 180: ”Kjetterne roser seg av å ha flere evangelier enn de som virkelig finnes!” Så klager han over den store utbredelsen disse har nådd − fra Gallia til Lilleasia. I Nag Hammadi-funnet finnes også fortellingen om Edens Have sett fra slangens synspunkt, som den guddommelige visdom som overtaler Adam og Eva til å ta del i kunnskapen mens Herren truer dem med døden. Her er dikt, skapelsesberetninger, myter, magi og veiledning i mystiske øvelser. På 300-tallet var det blitt forbudt å eie kjetterske bøker. Men i Egypt var det en eller annen som brakte noen av dem i skjul, der de altså ble liggende i 1600 år.

”Gnosis” betyr kunnskap, i betydningen innsikt, intuitiv selverkjennelse. En gnostisk lærer sier: ”Oppgi letingen etter Gud og skapelsen og saker av lignende slag. Let etter ham ved å ta dere selv som utgangspunkt. Lær å kjenne kildene til sorg, glede, kjærlighet, hat... Dersom dere nøye undersøker disse saker, vil dere finne ham i dere selv.”

Ortodokse jøder og kristne hevder at en avgrunn skiller mennesket fra dets skaper. Gnostikerne mener at selvet har identitet til felles med det guddommelige. Og Jesus kommer i disse tekstene som en veileder som gir tilgang til åndelig forståelse. Når opplysningen når frem, er Jesus og den opplyste blitt ett. Gnostikerne drar i tvil at lidelse, smerte og død skulle skrive seg fra menneskelig synd. Noen taler om et kvinnelig element i det guddommelige, og tilber gud som far og mor.

Johannesevangeliet i bibelen beskriver Maria som gråter ved Jesu grav, og plutselig får se Jesus.
”Maria”, sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: ”Rabbuni.” Det betyr mester. Jesus sier til henne: ”Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud”. Da gikk Maria avsted og sa til disiplene: ”Jeg har sett Herren!” Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.”

Hvordan reagerte så de utvalgte på at han hadde vist seg for den kvinnen som de i følge et gnostisk skrift var sjalu på fordi han ikke elsket dem like høyt? ”Mariaveangeliet” starter der Johannes-evangeliet slutter: ”Etter at Jesus var oppstått, tidlig den første dag i uken, viste han seg for Maria Magdalena. Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt. Men da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham trodde de det ikke.” Peter og Andreas sier at hennes lære har ”fremmede tanker” og latterliggjør tanken om at hun virkelig har sett Herren i sin visjon. ”Da gråt Maria og sa til Peter: ”Min bror Peter, hva mener du? Tror du at jeg selv tenkte ut dette i mitt hjerte? Tror du at jeg lyver om frelseren?””

Er dette en gjenspeiling av den første kampen mellom gnostikerne og de tradisjonelle kristne? Vel, her er det mange usikkerhetsmomenter, og vi har lett for å lese inn våre egne tanker og hypoteser inn i det meste. Uansett: Sporene etter Maria Magdalena slutter her. Det var den andre Maria, Jesu mor, som i tradisjonen danset med solen i glede.

Fortellingen om oppstandelsen har preget vår kultur mer enn noen annen fortelling. Dikteren Pär Lagerkvist, skjærer igjennom diskusjonen om allegori eller historisk hendelse, Maria eller Peter, legende eller faktum, da han tar myten til seg som sin egen:

Oppstandelsens morgen, da jeg våkner blendet av lys.
Oppstandelsens morgen da jeg ut av strålende himler
ser den gud nedstige som jeg har fornektet,
og som, siden han har latt mine øyne bli blendet
av hans åsyn, i evigheters evighet
skal være skjult for meg, den som hungrer.


Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no