Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun KRIGENS STILLE FORTELLINGER (ANNE FRANK)
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
Hva er myter?
Det er grunn til å røske litt opp i mytebegrepet igjen, og det gjør jeg rett som det er.

MYTE kommer av gresk mythos som betyr fortelling. Platon så mytene (som der og da betydde fortellingene om guder og helter) i motsetning til de evige ideer. Myte har dermed i dagligspråket kommet til å bety kollektiv illusjon eller vrangforestilling.

I religionshistorie, litteratur, psykologi og hos atskillige tenkere fra antikken til nå (og i Mytekalenderen!) står en myte – ikke for en illusjon – men for en basisfortelling i en kultur, en beretning som uttrykker grunnleggende sannheter. Hvorvidt det myten forteller er sant i empirisk forstand (som oftest er det ikke det) er i en viss forstand helt uinteressant. Mytens sannhetsgehalt ligger på et annet plan. Hva myten uttrykker, kommer an på perspektivet vi anlegger.

Man kan som rumeneren Eliade se på myten som en beretning om det hellige. Hva som er hellig, kommer da an på verdiene i kulturen der den blir fortalt. Strukturalisten Levi-Strauss så mytens strukturer som grunnleggende mønstre i den menneskelige måten å tenke på. Carl Gustav Jung utviklet læren om arketypene, grunnformer som mennesker til alle tider forholder seg til (for eksempel den gamle vise mann), og som får forskjellige uttrykk i myter til forskjellige tider men har samme innhold. Joseph Campbell ser mytologien som en gjenspeiling av biologien og mener at mennesket trenger mytene for å klare seg gjennom livet, for for eksempel å forstå at forandring er mulig. Roland Barthes så mytene, eller i alle fall de mytene han fant i 1950-tallets Frankrike, som underforståtte, samfunnsopprettholdende tankebaner. Andre har pekt på at enkelte mytemotiver, som for eksempel jomfrufødsel, har utviklet seg til ulike tider og på ulike steder uavhengig av hverandre og hatt atskillige hypoteser om hva dette innebærer.

Og slik kunne jeg fortsatt en stund til. Men altså: En skapelsesfortellings viktigste funksjon er ikke å forklare verden, men å feire den. Atskillige kulturer har fortsatt å fortelle sin versjon om hvordan verden er blitt til lenge etter at de har skjønt at fortellingen ikke stemmer faktisk historisk. Så når jeg skriver at Sagan har ”løftet tidens vitenskap opp til den mytiske sfære”, mener jeg altså at vi i og med ”Cosmos” gjorde den astrofysiske vitenskapen (eller det vi klarte å forstå av den!) til vårt eget, det berørte og endret vår oppfatning av verden. Om det vitenskapelige verdensbildet er ”sant” elller ikke, vet vi ikke, trolig blir det justert og korrigert og kanskje til og med snudd på hodet, men når samtidens viten formidles forståelig til mange, kan det de mest avanserte av oss (Sagan & co) på dette området klarer å formidle til almenheten, bli til en etterlengtet grunnfortelling. Eller altså: En myte.
LastUpdated:20151116

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no