Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
Hva er myter?
Det er grunn til å røske litt opp i mytebegrepet igjen, og det gjør jeg rett som det er.

MYTE kommer av gresk mythos som betyr fortelling. Platon så mytene (som der og da betydde fortellingene om guder og helter) i motsetning til de evige ideer. Myte har dermed i dagligspråket kommet til å bety kollektiv illusjon eller vrangforestilling.

I religionshistorie, litteratur, psykologi og hos atskillige tenkere fra antikken til nå (og i Mytekalenderen!) står en myte – ikke for en illusjon – men for en basisfortelling i en kultur, en beretning som uttrykker grunnleggende sannheter. Hvorvidt det myten forteller er sant i empirisk forstand (som oftest er det ikke det) er i en viss forstand helt uinteressant. Mytens sannhetsgehalt ligger på et annet plan. Hva myten uttrykker, kommer an på perspektivet vi anlegger.

Man kan som rumeneren Eliade se på myten som en beretning om det hellige. Hva som er hellig, kommer da an på verdiene i kulturen der den blir fortalt. Strukturalisten Levi-Strauss så mytens strukturer som grunnleggende mønstre i den menneskelige måten å tenke på. Carl Gustav Jung utviklet læren om arketypene, grunnformer som mennesker til alle tider forholder seg til (for eksempel den gamle vise mann), og som får forskjellige uttrykk i myter til forskjellige tider men har samme innhold. Joseph Campbell ser mytologien som en gjenspeiling av biologien og mener at mennesket trenger mytene for å klare seg gjennom livet, for for eksempel å forstå at forandring er mulig. Roland Barthes så mytene, eller i alle fall de mytene han fant i 1950-tallets Frankrike, som underforståtte, samfunnsopprettholdende tankebaner. Andre har pekt på at enkelte mytemotiver, som for eksempel jomfrufødsel, har utviklet seg til ulike tider og på ulike steder uavhengig av hverandre og hatt atskillige hypoteser om hva dette innebærer.

Og slik kunne jeg fortsatt en stund til. Men altså: En skapelsesfortellings viktigste funksjon er ikke å forklare verden, men å feire den. Atskillige kulturer har fortsatt å fortelle sin versjon om hvordan verden er blitt til lenge etter at de har skjønt at fortellingen ikke stemmer faktisk historisk. Så når jeg skriver at Sagan har ”løftet tidens vitenskap opp til den mytiske sfære”, mener jeg altså at vi i og med ”Cosmos” gjorde den astrofysiske vitenskapen (eller det vi klarte å forstå av den!) til vårt eget, det berørte og endret vår oppfatning av verden. Om det vitenskapelige verdensbildet er ”sant” elller ikke, vet vi ikke, trolig blir det justert og korrigert og kanskje til og med snudd på hodet, men når samtidens viten formidles forståelig til mange, kan det de mest avanserte av oss (Sagan & co) på dette området klarer å formidle til almenheten, bli til en etterlengtet grunnfortelling. Eller altså: En myte.
LastUpdated:20151116

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no