Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
Hva er myter?
Det er grunn til å røske litt opp i mytebegrepet igjen, og det gjør jeg rett som det er.

MYTE kommer av gresk mythos som betyr fortelling. Platon så mytene (som der og da betydde fortellingene om guder og helter) i motsetning til de evige ideer. Myte har dermed i dagligspråket kommet til å bety kollektiv illusjon eller vrangforestilling.

I religionshistorie, litteratur, psykologi og hos atskillige tenkere fra antikken til nå (og i Mytekalenderen!) står en myte – ikke for en illusjon – men for en basisfortelling i en kultur, en beretning som uttrykker grunnleggende sannheter. Hvorvidt det myten forteller er sant i empirisk forstand (som oftest er det ikke det) er i en viss forstand helt uinteressant. Mytens sannhetsgehalt ligger på et annet plan. Hva myten uttrykker, kommer an på perspektivet vi anlegger.

Man kan som rumeneren Eliade se på myten som en beretning om det hellige. Hva som er hellig, kommer da an på verdiene i kulturen der den blir fortalt. Strukturalisten Levi-Strauss så mytens strukturer som grunnleggende mønstre i den menneskelige måten å tenke på. Carl Gustav Jung utviklet læren om arketypene, grunnformer som mennesker til alle tider forholder seg til (for eksempel den gamle vise mann), og som får forskjellige uttrykk i myter til forskjellige tider men har samme innhold. Joseph Campbell ser mytologien som en gjenspeiling av biologien og mener at mennesket trenger mytene for å klare seg gjennom livet, for for eksempel å forstå at forandring er mulig. Roland Barthes så mytene, eller i alle fall de mytene han fant i 1950-tallets Frankrike, som underforståtte, samfunnsopprettholdende tankebaner. Andre har pekt på at enkelte mytemotiver, som for eksempel jomfrufødsel, har utviklet seg til ulike tider og på ulike steder uavhengig av hverandre og hatt atskillige hypoteser om hva dette innebærer.

Og slik kunne jeg fortsatt en stund til. Men altså: En skapelsesfortellings viktigste funksjon er ikke å forklare verden, men å feire den. Atskillige kulturer har fortsatt å fortelle sin versjon om hvordan verden er blitt til lenge etter at de har skjønt at fortellingen ikke stemmer faktisk historisk. Så når jeg skriver at Sagan har ”løftet tidens vitenskap opp til den mytiske sfære”, mener jeg altså at vi i og med ”Cosmos” gjorde den astrofysiske vitenskapen (eller det vi klarte å forstå av den!) til vårt eget, det berørte og endret vår oppfatning av verden. Om det vitenskapelige verdensbildet er ”sant” elller ikke, vet vi ikke, trolig blir det justert og korrigert og kanskje til og med snudd på hodet, men når samtidens viten formidles forståelig til mange, kan det de mest avanserte av oss (Sagan & co) på dette området klarer å formidle til almenheten, bli til en etterlengtet grunnfortelling. Eller altså: En myte.
LastUpdated:20151116

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no