Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MYTISK TID
Nyttårsfestens opprinnelse i åkerbrukssamfunnet. Om det Eliade kalte mytisk og historisk tid. Nyttårsfesten i vår tid."
Da menneskene oppfant jordbruket og gjorde alt vi forbinder med ordet sivilisasjon mulig, forskjøv den mytiske interessen seg fra forholdet mellom mennesket og dyrene, slik det hadde vært da jakt var det viktigste for å overleve, til forbindelsen mellom mennesket og plantene. Livets innerste hellighet ble blod og korn, eller vin og brød som dets symbolske form også kom til å te seg. Kvinnen kom i sentrum: Jordens fruktbarhet knyttes til kvinnens, jorden assosieres med kvinnen. Etter oppfinnelsen av plogen blir markarbeidet sammenlignet med seksualakten. Dette fører med seg en mengde mytiske jomfrufødsler i mange generasjoner, i India, Hellas og Midtøsten. Og mennesket som dør, vender tilbake til sin mor jord. I Rigveda utbryter dikteren: ”Kryp mot jorden, din mor.” I vår bibel står det: ”Til jord skal du bli.”

Det sentrale mysteriet springer ut fra at såkornet dør før det kan fødes igjen, og gjennom denne gjenfødselen kan livet mangedobles. Slik kom metaforer fra planteriket inn i mytene og poesien. Hellighetens mysterium symboliseres i verdenstreet. Udødeligheten finnes i en frukt eller en kilde ved et tre. Gjør som liljene på marken, min elskling er som en rød rose, kjærligheten er blomster og blod.

Oversvømmelsen som truet eksistensgrunnlaget ble omsatt til et personifisert monster i et mytologisk drama. Myter om ødeleggelse og gjenoppliving behersket samfunnene i det nære Østen i tusener av år. Temaer rundt gudenes død og gjenoppstandelse hører til her. Åkerbrukskulturene utarbeidet en religiøs tanke om verdens periodiske fornyelse. Eksistensen uttrykkes i kosmiske rytmer. Universet oppfattes som en organisme som må fornyes årlig. Dette er grunnlaget for at verdens skapelse blir rituelt gjentatt ved nyttårsfesten, og slik blir den oppfunnet.

Livssyklusen er kjernen i planteverdenen, ved nyttårsfesten blir det kjernen i alt. Ved høytidene, og særlig nyttårshøytiden, opplever vi mytisk tid, urtid. For det er to slags tid, skriver religionshistorikeren Eliade, som har funnet på disse betegnelsene: Det fins en utstrakt eller historisk tid, der begivenheter inntreffer uten at de har en religiøs betydning altså slik vi til daglig oppfatter at timene og dagene går: Vi eldes, lider, kjeder oss, morer oss og arbeider. Så fins det hellig eller mytisk tid. Religiøs deltakelse i en høytid betyr at man trer ut av den vanlige historiske tidsoppfatningen for å vende seg til mytisk tid. Søren Kierkegaard snakker om den troendes samtidighet med Kristus. Men det hellige kan også slå inn i hverdagen gjennom overraskelser. Hvis vi får en beskjed om en nær venns brå død, mister digitalurets anvisninger mening. Du våkner midt på natten og er forelsket, hjertet jubler, du spør deg ikke om det er riktig tid å være forelsket på. Eller du blir så rystet av en kunstopplevelse at du, som det heter, ”glemmer tid og sted”. Virkeligheten er som et lukket rom der et vindu eller en vegg åpner seg, og det strømmer på oss hellig tid fra en verden mer glødende og mer virkelig enn der vi går rundt med trette øyne og gjør våre daglige plikter.

Romerne regnet opprinnelig året fra 1. mars − Kalenda Martiae – oppkalt etter krigsguden og dagen da embetsmenn i republikken tiltro. Herav kommer betegnelsene på høstmånedene september betyr den syvende, oktober den åttende også videre. På 100-tallet f.Kr. ble nyttårsdagen forskjøvet til første januar. Dermed ble det rot i utregningene av festdager og høstjevndøgn. I England var 25. mars nyttårsdag helt til 1751.

Kineserne feirer nyttår i januar og desember, mens jødenes nyttårsfest varierer rundt høstjevndøgn mellom september og oktober, varer i ti dager og ender med Yom Kippur, den store forsoningsdagen. Gudstjenesten i synagogen avsluttes med blåsing i bukkehorn, en oppfordring til å rense samvittigheten. I det gamle Russland ble nyttår feiret med karnevalsfesten ”maslenitsa” i mars, men da landet ble kristnet, ble festen slått sammen med julens tolv hellige dager. Lenin gjeninnførte nyttårsfesten og forandret flere av de gamle juleskikkene til nyttårsskikker. Nå har pendelen slått tungt tilbake. I Thailand blir den buddhistiske nyttårsfesten Songkran feiret 15. april, med vannparader og frislipp av fangede fugler og fisker.

Noen religioner og kulturer har fortsatt særegne og fantasifulle nyttårsritualer. Men for de fleste i det moderne Vesten er dette en verdslig høytid med fin mat, pene klær, taler, løfter, champagne og verdighet. Det mer eller mindre dionysiske innslaget av fyll varierer med alder, status og anledning. De senere årene har festen fått mer og mer karakter av party, i motsetning til julens bonderomantiske etterligninger søkes nå den urbane schwung med enkle og dyre kjoler og elegante middelhavsretter. Fyrverkeriet blir mer spektakulært, smeller høyere og brer om seg på himmelen, alltid fulgt av en debatt om hvorvidt dette er meningsløs sløsing med penger. Nyttårsaften er hos oss en profan fest, noen syns nok befriende profan, vi kan feste uten å gå i kirken eller være nødt til å tenke på en familie vi syns vi er mer enn nok sammen med fra før.

Vi går ikke inn i mytisk tid nyttårsaften. Tvert om teller vi den utstrakte tiden enda nøyere. Det er ikke et guddommelig monster eller en blomsterkledd jomfru som står i sentrum, men et årstall. Det Eliade kaller utstrakt tid, er spesielt utstrakt i kveld. Går vi inn i et nytt tiår eller hundreår, blir det enda mer telling. Årets TV-fjes og idrettsnavn, tiårets musikk og århundrets nordmann står i sentrum for oppmerksomheten. Sekundene telles ned mot midnatt. Det er et øyeblikk av ettertenksomhet når vi skåler og takker for det gamle året, og det er en opplevelse av en ny slags frihet når vi tenker: nytt år, nye muligheter. Og vi lover å bli et bedre menneske. Og vi skal slutte å røyke. Siden vi skal begynne å skrive et helt nytt tall uansett. Den mest mytiske av alle fester har er den mest verdslige. Vi trer ikke lenger ut av tiden på nyttårsaften, tvert i mot vikler vi oss mer inn i den. Den greske tidsguden Kronos slukte sine egne barn.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no