Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
RA
Hvordan Ra forlot jorden og overlot styringen til menneskene. Solen som symbol i ulike kulturer.
”Hver morgen stiger du opp, du har ennå ikke sviktet. Du er Khepri, som tynges under arbeid. Uten at du selv merker det, sendes stråler fra ditt ansikt. Selv det fineste gull skinner ikke like vakkert som du. Du er selvskapt og formet selv din kropp, du skaperen som selv er uskapt. Du er enestående. Dine skinnende stråler blandes med himmelens farger. Alles blikk er rettet mot deg når du seiler over himmelen i ditt solskip. Når du går ned, er du skjult for deres ansikter. Hver morgen gir du av deg selv, dag etter dag.” (overs: Eldrid Johansen)

Slik lyder en av hymnene til solens gud Ra som ble feiret i Egypt 29. desember. Lenge var Ra høyeste guddom. Han passet på at timene, dagene, månedene, årstidene og årene gikk som de skulle. Han sto for universets orden og gjorde liv mulig. Farao Djedjefre innførte tittelen ”Ras sønn” på Egypts hersker i det fjerde dynasti da soldyrkelsen var sterk. Ra ble spesielt feiret i Heliopolis (gresk for Solbyen). Templene ble bygget åpne, slik at solen kunne komme helt inn i dem. Så sterk ble kulten av denne guden at andre guder ble trukket inn i hans personlighet og smeltet sammen med ham, til Amon-Ra eller Atum-Ra. Slik kom også Ra til å bli dyrket som verdens skaper. Som faraoenes stamfar spilte han også en rolle i en myte om hvordan krigen kom inn i verden:

I begynnelsen, i den paradisiske tiden, bodde Ra på jorden som alle veseners hersker. Hans viste seg av og til for å se om alt var i orden, med et følge av mindre guder. Men så ble han eldre og kom sjeldnere på inspeksjon. Da begynte menneskene å tvile på ham. Rasende sendte han da gudinnen Hathor for å gjøre opp med de frafalne, og selv forlot han jorden for å bo i himmelen for godt. Ovenfra kunne han se menneskene slåss og legge skylden på hverandre fordi solen er blitt borte, Slik kom krigen til jorden og alt forfalt. Ra sa: ”Jeg skapte de fire vindene, slik at hvert menneske kunne puste i sin tid, jeg skapte den store floden, slik at den fattige kunne bli like mektig som den rike, jeg gjorde det slik at hver mann var lik en annen mann, jeg ga dem ingen grunn til å gjøre ondt.” Med andre ord: Menneskene kan skylde seg selv for elendigheten!

Ra fikk guden Thoth til å handle på sine vegne. Thot holdt verden sammen med lov og orden, han ga menneskene skrivekunsten, og for å få litt lys om natten skapte han månen. Ra måtte få noen til å styre for seg på jorden. Først falt valget på luftguden Shu, jordguden Geb og gud for underverdenen Osiris, men etter hvert ble oppgaven betrodd mennesket selv, altså Egypts hersker, som altså hadde guddommelig opphav.

Osiris er underverdenens gud og møter Ra i dypet av natten. Her omfavner de to gudene hverandre, Ra i Osiris og Osiris i Ra, og fyller opp hverandres sjeler, så hver av dem kommer ut av møtet med nye krefter. Dette er punktet på natten som fører til Ras gjenfødsel om morgenen. Men klimaks i mørket er Ras kamp med slangen Apofis, som står for kaoskreftene, og som aldri kan beseires fullstendig, men hver natt holder Ra ham unna. I templene utførte prestene ritualer for å hjelpe Ra i kampen. De ba og de hvisket slangens hemmelige navn, som også ble skrevet med blekk på ny papyrus som ble brent. Særlig dette siste skulle få bukt med mørket.

Ra var én gud med flere former. Ved soloppgang var han et gyllent barn som kom opp av en lotus flytende på vannet. Han kunne ta form av en skarabé, en gjødselbille. Symbolikken tatt fra naturen er åpenbar lotusen lukket kronbladene om natten, skarabéen kommer ut i dagen og vikler ut vingene. Først ved middagstider blir han Ra slik han egentlig er, tar solgudens egen skikkelse, en falk eller en annen fugl med solskiven på hodet. Om kvelden blir han kveldssolen, som en eldre mann. I noen fortellinger blir han en gammel konge med hud av gull, skjelett av sølv og hår av lapis lazuli. Og sent, inn mot mørket, blir han en menneskeskikkelse med bukkehode, før den mystiske foreningen med Osiris.

Også i den kristne bildeverdenen er solen sentral. På en mosaikk fra 300-tallet befinner Kristus og den greske solguden Helios seg ved siden av hverandre i stråleglans. Symbolet for solen er sirkelen herfra kommer glorien, det skinnende, solskinnet i et minimalt format, glansen som begunstiger det guddommelige i mennesket. I alkymien står det glinsende gullet for solen. Både i Japan og i inkariket er herskerne etterkommere av solen.

For noen få hundre år siden ble forskere i vår kulturkrets dømt og brent fordi de foreslo at solen var et mer sentralt himmellegeme enn jorden. Vi vet at solen ikke er litt større enn jorden – den er 330 000 ganger større. Fusjon av hydrogen til helium i solens kjerne er årsaken til strålene som holder oss i live. Om fem milliarder år vil hydrogenbrenselet ta slutt, og de ytre lagene av den døende solen utvide seg og sluke flere planeter, blant dem jorden. Som det står i den egyptiske hymnen – Ra har ennå ikke sviktet, selv om til og med den tynges i sitt arbeid. Selv udødelige guder blir trette, selv om dette er av lite praktisk betydning for oss. Ra vil regjere i fem milliarder år til.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no