Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
BAK JULEEVANGELIET
Det nye testamentets tilblivelse. Messiasforventningene og fortellingene om Jesu fødsel.
Uavhengige historiske kilder bekrefter at Jesus var den jødiske rabbi som i perioden før tempelet ble ødelagt av romerske hæravdelinger, trakk til seg disipler med sin lære, ble dømt som oppvigler og bedrager av prester og myndigheter i Jerusalem og henrettet. I jødenes Talmud beskrives han som en rabbi, og alle disiplene nevnes ved navn. Så står det at han ble dømt til døden for å ”ha bedrevet trolldom og ført Israel på ville veier”.

Evangeliene ble til etter muntlig tradisjon fra den første generasjonen kristne. Hensikten var å hjelpe dem som skulle sette Jesu lære ut i livet. Matteus fører Jesu slektshistorie tilbake til Abraham, Lukas helt til Adam. Befruktningen ved Den hellige ånd blir uttrykt i historien om Engelen Gabriels bebudelse. Jomfrufødselen er trolig blitt lagt til etter hvert. Både Matteus og Lukas legger fødselen til Betlehem. Lukas sier at Marias barndomshjem var Nasaret i Galilea, og at hun og Josef dro til Betlehem på grunn av folketellingen. Hyrder som har sett engler, besøker barnet. Det blir omskåret på den åttende dagen og båret frem i tempelet på den førtiende. Familien drar så til Nasaret. Lukas sier at Josef drar til Betlehem, der han har familie. Matteus nevner ikke Nasaret før etter flukten til Egypt og antyder at de hadde et hus i Betlehem, der vise fra Østen brakte dem gaver. Det var nemlig forutsagt at frelseren skulle komme fra Betlehem. I Johannes påpekes det at folk tviler på at han er Messias, fordi han ikke kommer fra Betlehem! Omkring 155 skrev Justin Martyr i Roma om at det i samsvar med historien om hans fødsel i evangeliet kan ses en hule der han ble født i Betlehem, og en krybbe, der han lå svøpt.

En Guds død og oppstandelse hadde vært tema i det nære Østen i tusenvis av år. Egyptiske Horus og greske Adonis er to av disse gudene. I kristendommen ble dette en historisk hendelse. De første kjente kristne dokumentene er Paulus’ brev skrevet til hans menigheter i de hellenistiske markedsbyene der han hadde propagandert den nye troen. Filipperbrevet skal være det aller første. Som alltid er det Jesus som blir beskrevet:

”I sin ferd var han som et menneske han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!”

Den jødiske forventningen til Messias bygde på ønsket om en sterk militær leder. Den kristne legenden tok til seg et tema vi kjenner fra Hellas og India. Lukasevangeliets første kapittel:

”Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var trolovet med Josef, en mann av Davids ætt hennes navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: ”Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!” Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: ”Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn. Og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn”.

Jomfrufødsler er et kjent motiv. Jahve kom til Maria i form av en engel slik Zevs kom til Leda i form av et gullregn. Lukas’ beskriver fortryllelsen rundt den nyfødte:

”Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: ”Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Og med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste gud og sang.”

Gjetere spiller en tilsvarende rolle i den persiske lysguden Mithras fødsel. At Herrens herlighet lyser om englene, er også et persisk motiv. Slik står glorien om den høyeste guden.

Matteus gjengir en helt annen stemning rundt samme begivenhet. Noen stjernetydere fra Østen kommer og spør kong Herodes etter den nye kongen som nå skal være født.
Han ber dem finne ut hvor barnet befinner seg slik at han kan hylle det, men har helt andre hensikter.

”Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar frem gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.”

Vismennenes besøk blir nå feiret 6. januar, Helligtrekongersaften, trettendedagen, dagen det egyptiske Alexandria feiret det nye året. I 354 ble Jesu fødsel satt til 25. desember av pave Liberius, trolig fordi Mithra ble født denne dagen, som da ble sett på som vintersolverv.

Matteus beskriver hvordan engelen advarer Josef og ber ham ta med seg familien og reise til Egypt. Så følger beskrivelsen av Herodes’ barnemassakre. Den går jeg nærmere inn på om tre dager.

Luften var fylt med forventninger om Messias. Gjennom Adams syndefall var døden blitt brakt til verden. Gjennom Maria kom nå Gud til jorden i form av et hellig barn. Og det skjedde som kjent i de dager da det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no