Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
Om Sicilia, legenden om Agathe, om Lucias mors helbredelse og om den norske Ågotmesse.
Sicilia er en øy berømt for en stor og aktiv vulkan, organisert kriminell virksomhet og en lyshelgen. Denslags blir det fortellertradisjoner av. Innbyggerne er etterkommere av fønikere, grekere, arabere og spanjoler. Her dyrkes mandariner, mandler og mais, her fins hulepinnsvin, gribber og dvergørn. Hit kom grekerne på 700-tallet f.Kr. og fortrengte de tidligere innbyggerne, sikulene, som en gang lenge før det igjen hadde kommet fra fastlandet og gitt øya sitt navn. En av de greske koloniene, Syrakus, var i lang tid den mektigste staten i det vestlige Middelhavet etter Kartago. Catania, øyas nest største by, ble grunnlagt i 729 f.Kr. av grekere fra Naxos. Catanias skytshelgen er Agathe. Hun beskytter også øya Malta, ammende mødre, sykepleiere og sultrammede. Hun verner mot branner, mot Etnas utbrudd og mot jordskjelv. En slik helgen trengs på Sicilia – jordskjelvet i Messina i 1908 krevde 120 000 menneskeliv.

Agathe ble født i Catania rundt 225 og døde trolig 26 år gammel under keiser Decius’ forfølgelser. Det oppsto tidlig en legende om henne med mange variasjoner.


Agathe var fra en fornem, kristen familie. Som barn hadde hun lovet Den hellige Maria evig jomfruelighet. Stattholderen Quintian ville ha henne, men hun avviste ham på det sterkeste. Quintian fikk da Agathe dømt som kristen og plasserte henne hos en kvinne som drev et bordell, der hun ble i tretti dager. Som Agnes (mytekalenderen 21. januar) bevarte hun sin jomfruelighet på mirakuløst vis, og Quintian overlot henne da til torturistene. Agathe skal ha blitt lagt på strekkbenk, brent med fakler, armer og bein ble vridd ut av ledd, og de skar av henne brystene. Apostelen Peter viste seg da for henne i et syn og leget hennes sår. Men Quintian lot torturen fortsette. Fire dager senere ble Agathe rullet på kull blandet med potteskår. Da hun til slutt døde av pinslene, fikk Etna utbrudd, og det ble jordskjelv som skremte stattholderens hester, slik at de i redsel sparket i hjel torturisten. Noen dro Agathes silkeslør frem mot lavastrømmen, som dermed stanset.

Det fortelles om Sicilias andre store og enda mer berømte helgen, Lucia (mytekalender 13. desember), at et halvt århundre etter disse hendelsene, skjedde følgende: Hennes mor led av blødninger ingen lege kunne kurere. Da overtalte Lucia moren til å valfarte til den hellige Agathes grav. Ved graven viste den hellige Agathe seg for Lucia i en bønn og sa: ”Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!” Som takk for dette lovet Lucia å leve ugift.

Begge martyrene ble tatt opp i messens bønn på slutten av Romerrikets dager, da paven hadde store eiendommer på Sicilia. Noen av Agathes relikvier skal befinne seg i et kloster på Capri, men de fleste er oppbevart i Catania i et kostbart skrin med form av et kvinnebryst i korkapellet i den barokke domkirken Duomo Sant’Agata. I dag 5. februar ender en tre dagers folkefest for helgenen, en av de mest intense feiringene i den katolske verden. En vogn med helligskrinet, en byste av Agathe og de elleve candelorene, utsøkt utarbeidede trestrukturer formet som lysende klokketårn – også kalt ”barokken i bevegelse” – alt utsmykket til det ytterste, bæres rundt i byen. Faklene skinner i vintermørket.

I kunsten fremstilles Agathe med sine avskårne bryster på et fat. Fordi de er blitt forvekslet med klokker, er hun blitt skytshelgen for klokkestøpere. Deres likhet med runde landbrød har åpenbart forårsaket skikken som noen steder praktiseres med å velsigne brød i kirken på hennes festdag.

Navnet kommer av det gresk: agathos=god. Hun er knyttet til ild, noe hun trolig har arvet fra eldre guddommer som feires på denne tiden av året, som keltiske Brigid. Kanskje var Agathes forgjenger en fruktbarhetsgudinne hvis symbol ble båret rundt markene i såtiden. Forfatteren Apuleius beskriver en Isis-festival der et skip av gull ble båret rundt formet som et bryst, av hvilket det rant melk til jorden.

I norsk tradisjon er dagen avmerket på Primstaven som Ågotsmesse, eller ”musedagen.” Ågot er en fornorskning av Agathe, og en legende fra 1300-tallet kan fortelle at musene spiste nesen og ørene av en kone som het Ågot, og de var i ferd med å spise henne helt opp da hun ba en bønn til den hellige Maria om å få slippe musene om hun fra da av holdt denne dagen hellig, og straks lot musene henne være. Om det er noen som helst forbindelse med mus og den hellige Agathe, eller om denne legenden er en tilfeldig parallell, vites ikke.

Mange av helgenlegendene fra eldre tid ligner hverandre. Mange av de monoteistiske religionenes fortellinger handler om noe så enkelt som kampen mellom det gode og det onde, som bønnen om å få hjelp fra ukjente, høyere makter i fortvilelsens stund, om å motstå det livsødeleggende, enten det dreier seg om sadistiske torturister, lavaen fra en brennende vulkan eller sultne, små skadedyr i den nordiske vinter.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no