Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
JULAFTEN
Julens mangeartede bakgrunn, de nordiske juletradisjonenes historie og Jesu inkluderende budskap.
Julen, og særlig julekvelden, er alltid blitt inderlig feiret i nordlige strøk. Nå med stearinlys, tradisjonsmat, gaver, juletre og kjernefamilien i midten. Tidligere dekket man til også for døde familiemedlemmer. Det er tid for å sette mat ut til fjøsnissen slik at han passer på buskapen, og for å passe seg for Oskoreia. I nord markerer vi livskraft gjennom eviggrønne vekster: juletre, fuglenek og halm. I sentrum står Gud som ble menneske gjennom beretningen om Josef og Maria, hyrdene, englene, de vise menn, stjernen og kong Herodes. Slik har det vært lenge: Den nesten tre meter høye Dynnasteinen fra Hadeland, hogd rundt 1050, har bilder av Jesusbarnet, de hellige tre konger og Betlehemsstjernen. Og sea har’a brønni i ælle verdens land.

Vi er alle enige om at den kristne delen av julen har kommet i bakgrunnen for det kommersielle forbruksjaget, samtidig med at vi jager forbruket opp i nye høyder. Begrepetnativ jul ble skapt i slutten av 1960-årene. Det blir lett latterliggjort og bortskjøvet til den naive idealismens verden. De sindige maner likevel til mindre fråtseri, dypere innhold og mer nestekjærlighet, og oppfordrer til å sløyfe noen av de dyreste gavene og gi mer til tiggerne og de rusavhengige.

I middelalderen holdt folk våkenetter med fest før kirkelige helligdager, en skikk som ennå lever i beste velgående i ortodokse områder. Slik forskjøv tyngdepunktet for julefesten seg over hele Norden fra juledagen til julaften. Vi spiser fortsatt av en tradisjon skapt i en tid da fett var et nødvendig gode. Svinekjøtt er den eldste julematen. Gris var offermat, dessuten fett og næringsrikt. Fisken har røtter tilbake til katolsk tid da det var påbudt med faste før julehelligdagene. Gåsen kom fra tyske hoff. Kalkunen erstattet gåsen. Grøten var vanlig før poteten og var også fastemat. Risgrøten kom på 1800-tallet.

Vi har aldri vært så opptatt av å opprettholde tradisjoner som nå. En julaften skal helst være en gammeldags julaften og helst på landet. Heller ikke det er nytt! Peter Christen Asbjørnsen skrev i 1852 ”En gammeldags julaften”. Rammen er Christiania rundt 1820. En løytnant hjemmehørende på en gård har ikke rukket hjem til jul og blir invitert hjem til to gamle jomfruer med hus i Tollbugaten i hovedstaden. Sammen med flere blir de sittende rundt kakkelovnen og fortelle historier om nisser og spøkelser.

Ja, til julen har lenge hørt drømmen om et stabilt og forutsigelig samfunn i jordbruksmiljø, helst en storgård på Østlandet med slakting, ølbrygging, kanefart, forelskelser og trettendedagsball. På slutten av nittenhundretallet ble projiseringen til en grad byttet ut med visjoner fra Prøysens skildringer av fattigdom og menneskelig varme i mellomkrigstiden. Vi vil gjerne ha vaske gølvet og børi ved i en husmannsstue, men helst uten å gå nevneverdig ned i inntekt.

I et bilde fra 1500-tallet lar Pieter Brueghel de hellige tre konger ri mot Betlehem mens snøen laver ned. I 1941 sang Bing Crosby ”White Christmas”. Disse kulturelle opptegnelsene har fått ikke bare oss, men store deler av verden til å forbinde julen med snø. Det skal være hvitt og nordisk. Jeg har selv sett juleutstillingsmontasjer med blide reinsdyr og pelskledd nisse i tett snødrev midt i Kairo.

Fra 400-tallet og opp gjennom hele middelalderen ble det skapt en rekke legender om julens persongalleri. Personer i julefortellingen fikk sin livshistorie, ofte med en dramatisk barndom, kamp og fristelser og Vårherres engler som grep inn. På dertil egnede dager tar Mytekalenderen for seg de hellige tre kongene, La Befana, Stefanus, Basilios og Nikolas og Lucia. Legendestoffet ble nedskrevet av skrivekyndige munker, og avskrifter vandret gjennom Europa. Med boktrykkerkunsten fra midten av 1400-tallet ble julelegendene Europas første triviallitteratur. I går fortalte jeg om Dickens’ mønsterfortelling. Hos oss er Alf Prøysen blitt juledikteren.

Bakgrunnen for juletreskikken er en fellesreligiøs forestilling om hellige og magiske trær. Yggdrasil er en eviggrønn ask. Kristtorn og barkvister ble brukt før juletreet, og man strødde einer på gulvene. Det grønne sto for våren som skulle trosse vinternatten. Sørvesttyske håndverkslaug begynte med juletrær på 1500-tallet. Trærne ble pyntet med kaker og søtsaker i laugenes forsamlingslokaler. Det var viktig for Luther å finnenativer til katolske skikker, bryte ned opptogene og de fargerike katolske ritualene og gikk inn for at julen skulle bli hjemmets høytid. Han fikk det som han ville.

Sammenblanding av skikker og miks av tradisjoner fra mange tider og kulturer til side: Kjernen i vårt juleevangelium (mer om det i morgen) er en fødsel. Hvorfor fødes gudebarn til verden under dramatiske omstendigheter ofte i nærheten av dyr eller knyttet til gjetere?

Carl Gustav Jung mener: Myter om barneguder handler om bevissthetens nye fødsel, det indre selvets virkeliggjørelse. Den åndelige forvandlingen blir opplevd som en frydefull oppvåkning. Derfor er flere av disse barna frelsere. Det mirakuløse med fødselen tilsvarer den mystiske opplevelsen i selvets frigjøring. Farene representerer de store vanskelighetene i virkeligheten. Den som konsekvent vil legge ut på den indre reisen helt til målet, trues uavlatelig av fiender. Men naturen, representert ved dyrene og stallen, er på individets side. ”Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det.”

Om julen er en feiring av livet, av vår frelser eller våre mystiske muligheter, forenes vi på denne magiske julaften i kjærligheten til barnet, til verdens barn, til våre egne barn, til Jesusbarnet eller barnet i oss selv. Det kan være på sin plass å tenke på at det nye med kristendommen var nettopp det inkluderende budskapet, det som omfattet alt menneskelig og alle mennesker. Solen og de nye mulighetene blir født med det nye barnet, som et nådens håp, som en rose midt i mørketiden.

God jul!
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no