Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
Om *A Christmas Carol*, modellen for alle nyere julefortellinger og bakgrunnen for hvorfor vi skal være snille ved juletider.
”For det første var Marley død. Det var det ingen tvil om. Begravelsesprotokollen var skrevet under av presten, kirketjeneren, bedemannen og den etterlattes nærmeste pårørende. Scrooge undertegnet den, og Scrooges navn sto til troende på børsen, uansett hva han tok i. Gamle Marley var død som ei sild.” (Overs: Torstein Bugge Høverstad)

Slik begynner Charles Dickens’ A Christmas Carol, en julesang, fortellingen som forfatterens rival Thackerey kalte en personlig gave til hver og en som leser den. Det er blitt sagt at bare William Shakespeare og Homer har skjenket verdenslitteraturen flere udødelige skikkelser enn Dickens. Julefortellingens Scrooge er en av dem. Transformert til onkel Skrue er han ikke blitt ikke bare en kjent, rik gammel and, men også et begrep.

Denne dagen, Lille Julaften, er fra gammelt av blitt kalt ”vaskedagen,” det henspiller på de aller siste forberedelsene før jul. I dag skulle hus og legeme være vasket. Men det rengs også juleforberedelser av åndelig eller moralsk art, uovertruffent beskrevet i Dickens fortelling. Dette er modellen for alle julefortellinger, et moderne juleevangelium.

Det er syv år siden Jacob Marley døde. Hans partner, en gammel gnier ved navn Ebenezer Scrooge, sitter i bokholderiet sitt en kald julaften. ”Hvor han kom, bar han sine egne kuldegrader med seg kontoret hans frøs i hundedagene og tødde ikke opp en grad til jul.” Gjerrigknarken sitter knuget over regnskapet. Hans kontorist Bob Cratchitt skjelver i et bedrøvelig lite avlukke som Scrooge holder en åpen dør til for å forsikre seg om at han arbeider hele tiden. Aldri ville han drømme om å betale oppvarming der inne. Det er så vidt en liten lunk på kaminen på hans eget kontor. Scrooges muntre nevø Fred inviterer onkelen på julemiddag. For Fred er julen tilgivelse, varme og barmhjertighet, for onkelen tiden for å betale regninger og merke at man er blitt et år eldre.

To korpulente herrer kommer og ber om veldedighet til de nødlidende. Scrooge avviser dem grettent. Deretter gir han under tvil kontoristen fri juledagen og går. Han spiser melankolsk sin middag på vertshuset som han pleier. Da han kommer hjem, forvandler dørhammeren seg til Marleys ansikt. Senere på kvelden kommer hele Marleys gjenferd, med gjennomsiktig kropp. Scrooge holder angsten tilbake. De setter seg begge ved peisen. Marley forteller at han som straff for sin grådighet er blitt dømt til å vandre jorden rundt tynget av lenker. Han kommer for å advare Scrooge mot å gå i samme fellen og forteller at tre ånder vil besøke ham de tre neste nettene.

Da gespenstet har forsvunnet, faller Scrooge i dyp søvn. Da han våkner, åpenbarer det seg en skikkelse kledd i hvit kjortel med et belte rundt livet og en frisk kvist kristtorn i hånden. Dette er ”Gjenferdet av hans fortids jul.” Ånden drar ham til stedet han vokste opp, en klar, kald vinterdag, et hus med matt murstein og kuppel på taket i ved en pult Ebenezer Scrooge som gutt og leser, ensom og forlatt av alle. De møter mennesker som har sviktet ham, og noen han selv har sviktet. Han konfronteres med en kjøpmann han arbeidet hos, et juleball og kjæresten Bella, som forlot ham fordi hans kjærlighet til penger overskygget alt.

”Gjenferdet av dagens jul” har grønn kappe med rand av hvit pels, mørkebrune krøller og munter stemme og tar Scrooge med til dagens London, med rå tåke og kastanjeselgere. Den store Cratchittfamilien forbereder seg travelt til fest med små midler. Bob Cratchitts sønn, Tiny Tim, er krøpling, hans godhet og ydmykhet berører Scrooge. Ånden tar ham videre med til nevøens juleselskap, og Scrooge finner der stemningen så god at han vil bli. Så får han se to gustne, magre, utsultede barn som bor under åndens kappe gutten ”Uvitenhet” og piken ”Nød.” Scrooge spør ånden om de kan reddes, og ånden ser på Scrooge.

Den tredje og siste ånden er ”Gjenferdet av fremtids jul.” Bare en utstrakt hånd av dette vesenet er synlig. Scrooge får angst og ledes gjennom mystiske scener der folk snakker om en ukjent manns nylige død. Forretningsmenn diskuterer verdiene hans, lasaroner selger noen av hans eiendeler, og et fattig par uttrykker lettelse over at kreditoren som aldri etterga en penny, er borte. Scrooge trygler om å få vite den avdødes navn. På en gravsten leser Scrooge sitt eget navn. Nå forsøker han å få ånden til å endre skjebnen, lover å forandre seg og begynne å ære julen. Og er tilbake i sengen. Det er fortsatt juledagen. Scrooge løper ut, sender en julekalkun til familien Cratchitt og drar i Freds selskap. Han holder løftet sitt om å ære julen, krøplingen Tiny Tim blir hans yndling, og han behandler ham som om han skulle være hans eget barn, gir overdådige gaver til de fattige og begynner å se på sine medmennesker med generøsitet og varme.

Gnierens sinn blir ikke bare rørt til sentimentalitet over fortiden ånden forteller ham om det virkelige livet i dagens London. Her legger Dickens det fundamentet for julens veldedighet. Ånden sier: Sett i lys av døden har du bare én mulighet bli et bedre menneske, nå, med én gang, ellers er det for sent.

Julen er den eneste kristne høytiden som praktisk talt alle nordmenn feirer. I sentrum står fortellingen om en inkarnasjon av guddommen i kummerlige omgivelser. En annen undertone er livsgleden etter inspirasjon av de romerske saturnaliafestene. En tredje er det nordiske midtvintersblotet og det å forholde seg til demoniske makter i nattemørket. En fjerde er markeringen av solverv. Alt dette samles i begrepet jul, og i julen trår vi ut av slaps og inn i mytisk tid der barnet står i sentrum. Dickens beskriver en slik jul, julen i hjertet.

Julaften er vi sammen med våre nærmeste. Velvillige frivillige tar seg av dem som ikke har noen nærmeste. Det er teorien. Virkeligheten oppviser en ubehagelig bakside av rå forbrukerkapitalisme og ensomhet. Knapt noe er verre enn ensomhet på et bakteppe av en ide om at man ikke burde vært ensom. Akkurat det er ”Gjenferdet av fortidens jul” som spøker. Og så tåler vi ikke synet av dette gjenferdet. Vi burde ha vært glade. Livet burde ha vært annerledes.

I dag fins ingen gamle, rike gniere som hater julen. I dag er de ressurssterke tvert imot verdensmestere i julestemning. Heller ikke det trenger å ha noe med den egentlige julen å gjøre. Men forandring er mulig, selv når det er mørkest. Det er nettopp det Dickens viser oss at julen handler om.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no