Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SOLVERVSMYTER
Keltiske, ukrainske, tibetanske, jødiske og romerske solvervsmyter. Aknatons hymne til solen.
Det går mot lysere tider! Solen ”snur”!
Fra dette øyeblikket stiger den langsomt høyere på himmelen. Vendepunktet varierer fra år til år mellom 21. og 22. desember, og vintersolverv er tradisjonelt feiret begge dager, men mest den 22. For kuriositetens skyld: Mot slutten av vår århundre kommer den noen ganger den 20., og om ca. 400 år den 24.

Den greske historikeren Prokopios skrev på 500-tallet at det i Norden fantes en stamme som var livredde for at solen skulle forsvinne ved vintersolverv. De sendte en utsending opp på fjellet, en som skulle holde øye med den. Når sendebudet kom tilbake med de lykkelige nyhetene om at den hadde snudd i år også, ble det holdt en stor fest i mørket. Dette er alle verdens solvervsritualer i et nøtteskall.


For ikke bare vi i den kalde utkant feirer solverv, det gjør man også i India og i Amerika og ikke minst rundt Middelhavet. En mytisk form på feiringen var at den store gudinnen hadde født et solbarn. Mithras, Horus og Jesus er sånne solbarn. De er mye annet, men de er også solbarn.

”Det guddommelige barnets fødsel ble feiret i Korion, Kores tempel i Alexandria, på dagen for vintersolverv,” skriver Jung-eleven Erich Neumann. Alexandria var et kosmopolitisk sentrum. I dag er hele verden et kosmopolitisk sentrum, med mange raser og religioner og stadig mer utbredt kunnskap om hverandres tradisjoner. Det burde i teorien ha ført til en storstilt utveksling av mytiske ideer, høy religiøs toleranse og større forståelse for mytenes symbolverdi, men det er nok bare i liten grad tilfelle. Uansett skal vi bruke anledningen til et streiftog i solvervmytenes landskap.

Kelterne fortalte om Beli Mawhr, den skinnende guddommelige ildens herre. Han var det guddommelige solbarn født av gudinnen denne årets lengste natt. Kelterne feiret fødselen med rituelle leker og stor glede. De spiste kjøtt av hellige sauer og epler, frukten av treet som opprinnelig stammet fra Avalon, apaløya, paradiset kong Arthur kom til etter sin død.

Ukrainerne feiret ”den generøses tilbakekomst,” han het Schedryk, og festen Dazh Boh, et annet navn på giverguden, det vil si solen. Både Gud og forfedrenes ånder ble æret, for man skal hedre de døde for at det fortsatt skal gå godt. Det ble satt av plasser ved bordet til døde slektninger.

Den tibetanske solvervfestivalen, ”det døende årets fest,” varer i fem dager. Festlighetene holdes rundt en magisk stang, et lokalt verdenssentrum pyntet med stjerner, kors og pentagrammer. Det danses rundt denne med groteske masker for å skremme vekk onde ånder og gjøre det klart for det kommende år. Til slutt blir stangen revet.

Romerne feiret Den Uerobrede sol i skikkelse av Mithras, en lysgud importert fra Persia.
Om hans fødsel fortelles det at noen gjetere plutselig oppdaget en ung og naken Mithra komme frem fra en klippe samtidig som solen sto opp, med en frygisk lue på hodet, en kniv i den ene hånden og en fakkel i den andre. Gjeterne tilba ham og ga ham gaver. Det fins også bilder av ham som et barn som fødes av en klippe, med et kornaks. Mithras er ofte avbildet i ferd med å drepe en okse, et dyr som forbindes med månen og den store gudinnen, kort sagt forrige store mytologiske epoke. Hans fødselsdag var 25. desember.

Den egyptiske feiringen av solens snupunkt er knyttet til Horus, sønn av Osiris og Isis, en gud med falkehode, hvis skjebne er å slåss med sin onkel Set som har drept hans far. Da Horus blir født, blir hele landet og hele kosmos født på ny. Horus fødselsdag var 6. januar. Det forteller mye om en religions overgang til en annen at de kristne stred om hvorvidt Jesu fødselsdag skulle legge til Mithras 25. desember eller Horus’ 6. januar, kompromisset ble at den ene datoen ble fødselsdagen, den andre helligtrekongersaften. Mer om det 6. januar!

Og vi har ennå ikke nevnt Dionysos, Helios eller Jesus – solbarn som markerer både lysets seier over mørket og de nye, mannlige solbelyste heltenes seier over den gamle, mørke månegudinnen.

Men solfeiring er selvsagt eldre enn antikken. Det fins knapt noe himmellegeme, eller legeme i det hele tatt, som er gjenstand for mer kult. I dag passer det med en mer enn 3300 år gammel hymne av kong Akhnaton, mannen som var gift med Nefertiti, og som avskaffet det mektige presteskapet til fordel for én eneste gud, Aton, skaperguden og verdens opprettholder, manifestert i solskiven. Dette er et utdrag:


”Dine stråler fanger inn landene, de når helt til grensen av det du har skapt. Når du står på ditt høyeste som Ra, rekker du like til verdens ende! Hele verden har du skjenket din sønn, ham som du elsker. Selv om du er langt borte, finnes dine stråler på jorden. Når strålene treffer menneskene i ansiktet, står de opp sammen med deg. Når du går ned i den vestlige horisonten, ligger landet badet i mørke som om det var dødt.

Når du igjen stiger i horisonten og skinner som Aton om dagen, lyses landet opp. Når du kommer ut av mørket og sender ut dine stråler, jubler De to landene.

Dine stråler nærer åkrene, og når du står opp, lever og vokser de for deg! Du skaper årstidene for alle dine skapninger, vinteren for å kjøle dem ned og sommeren for at de skal føle ditt brennende nærvær. Du skaper himmelen i det fjerne, slik at du kan stige opp på den og beskue alt du har skapt. Millioner av former skaper du ut av deg selv.

Du har skjenket meg din visdom og din styrke. Jorden ble til ved din hånd, og på samme vis skapte du menneskene. Du er selve livsløpet, og alt lever ved deg. Øynene gledes ved din skjønnhet.”

Solen er en stjerne. 99 prosent av all masse i vårt eget solsystem er samlet i denne stjernen. Vi er fullstendig avhengig av den for å leve, og det reflekteres i mytologien. Og som med mye annet i livet setter vi mest pris på den akkurat nå når oppleves som lengst borte.


Vintersolverv (norsk tid)

2010 - 22.des - 00:38
2011 - 22.des - 06:30
2012 - 21.des - 12:11
2013 - 21.des - 18:11
2014 - 22.des - 00:03
2015 - 22.des - 05:49
2016 - 22.des - 11:44

Hentet fra http://www.yr.no/nyheter/1.7923473
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no