Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
TOMASEVANGELIET
Om Tomas tvileren og gnostisismen. Utdrag fra Tomasevangeliet.
Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. ”Vi har sett Herren,” sa de til ham. Men han sa: ”Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.”

Dette står i Johannesevangeliets 20. kapittel, vers 24 og 25 og er bakgrunnen for at disippelen Tomas blir kalt tvileren, og at han huskes så godt. Åtte dager senere ber den oppstandne Jesus Tomas om å sette fingeren i såret i siden hans, slik at han med egne sanser skal få kjenne at han er virkelig.

Dagen i dag het tradisjonelt Tomasmesse i Norge, til minne om denne apostelen. Det går atskillige legender om ham, blant annet at han skal ha misjonert i Iran og i India, der de kristne i 1942 feiret 1900-årsdag for hans ankomst til landet. Og i 1972 ble St. Tomas utropt som Indias apostel av pave Paul 6.

På slutten av 1900-tallet skulle Tomas skulle komme til å få en betydning som overgikk ryktet fra misjonslegendene. Bakgrunnen er at oldtidens teologer refererte til et visst ”Tomasevangelium”, som de advarte mot som kjettersk, men praktisk talt hele evangeliet var ukjent og forsvunnet. Så, i desember 1945, drar tre brødre fra Øvre Egypt til Jabal-fjellet for å finne gjødseljord. Der graver de frem en rød leirkrukke, knuser den og finner tretten papyrusbøker i lærinnbinding og gir dem til sin mor, slik at hun kan bruke dem å tenne opp med. Tilfeldigvis får en historielærer se funnet. Rundt 1980 blir disse skriftene i sin helhet kjent for allmennheten. Blant dem er en koptisk kopi av Tomasevangeliet.

Tomasevangeliet består av Jesusutsagn uten fortellingsrammer. Her er ingen død og oppstandelse, ingen lidelseshistorie, mirakelberetninger, referanser til Jesus som Messias eller Guds sønn. Det legges vekt på innsikt. Det oppfordres til å bryte med alt som hindrer i å følge Jesus og nå frem til erkjennelse. Tonen er mystisk preget. En form for hemmelig kunnskap er nøkkelen til det Gudsriket som er både inni oss og rundt oss. Noen har pekt på slektskapet med den gnostiske bevegelsen, som i den første tiden etter Jesu død sto sterkt og ble oppfattet av kirken som kjettersk. Gnostikerne mente at selvet hadde identitet til felles med det guddommelige. Noen snakket om et kvinnelig element i det guddommelige og hevdet at Kristi oppstandelse er å forstå symbolsk, ikke bokstavelig. Tomasevangeliet har tanker nært opptil dette. Her tegnes et bilde av Jesus som lærer og formidler, en som har visdom av to slag – en som det kan settes ord på, men også en hemmelig visdom.


(Overs.: Einar Thomassen) fra ”Apokryfe Skrifter”, 2001)
Jesus sa: Den som leter, skal ikke slutte å lete før han har funnet; og når han finner, skal han bli rystet; og når han er blitt rystet, skal han undre seg, og han skal herske over altet.

Jesus sa: Om de som leder dere, sier: Se, riket er i himmelen, så vil himmelens fugler komme før dere. Om de sier: Riket er i havet, så vil fiskene komme før dere. Men riket er inne i dere, og det er utenfor dere. Når dere erkjenner dere selv, skal dere selv bli erkjent. Da skal dere innse at dere er den levende fars sønner. Men om dere ikke erkjenner dere selv, da lever dere i fattigdom, og dere er fattigdommen.

Jesus sa: Kjenn det som er rett foran deg; da skal det som er skjult, åpenbares for deg.

Jesus sa: Salige er de ensomme og de utvalgte, for dere skal finne riket. For dere kommer fra det og skal på nytt vende tilbake dit.

Jesus sa: Om de sier til dere: Hvor kommer dere fra? Så si til dem: Vi er kommet fra lyset, det sted hvor lyset ble til av seg selv. Det stilte seg frem og åpenbarte seg i menneskenes bilde.

Disiplene sa til ham: Når skal de døde finne hvile, og når kommer den nye verden? Han sa til dem: Det dere venter på, er alt kommet, men dere gjenkjenner det ikke.

Jesus sa: Salig er det menneske som har lidd, han har funnet livet.

Jesus sa: Mange står foran døren, men det er de som står alene, som skal tre inn i brudekammeret.

Disiplene sa til ham: Når kommer riket? Jesus sa: Det vil ikke komme slik at man venter på det. Man vil ikke si: Se, der er det! Men Faderens rike er bredt ut over jorden, og menneskene ser det ikke.

Tomasevangeliet fremstiller Jesus som filosof. Understrømmen er at det går an å tilnærme seg det kristne mysteriet på egen hånd. Samtidig er det krevende; den troende oppfordres til å forlate hus og hjem og inntekt og formue for åndens skyld.

Diskusjonen om dette er Jesu egentlige budskap eller om det tvert om er et forløyet skrift fra de vantro, er en sak som i virkeligheten angår bare de som kjenner seg avhengig av å knytte sin religiøse virksomhet til bestemte historiske tradisjoner. For oss andre er det en av mange mulige kilder til større visdom i et univers der ingenting er helt sikkert. Kanskje vi på denne Tomas Tvilerens dag kan begynne å fundere på om tvilen kan være like verdifull, og for den som foretrekker det – hellig – som troen.



BLØFFEN OM VERDENS UNDERGANG
Mytekalenderen spesialutgave 21.12.12:

MAYA er navnet på en sivilisasjon i det sørlige Mexico, Guatemala, Belize og deler av Honduras fra rundt 1500 år f. Kr. Det fins ca 8 mill mayaer i dag. Mayaene var i det forskerne kaller “klassisk tid” (200-900) organisert rundt tempelbyer. Tempelbyene hadde pyramider som fungerte som både templer og observatorier, her ble det bedrevet astronomi og matematikk og utviklet et omfattende kalendersystem. Kalenderne var ordnet i kretsløp (eller ”sykluser”) på forskjellige nivåer, en periode på 52 år var et mindre kretsløp (“Tzolkin”), noe som kanskje har sammenheng med at dette var en forventet levealder (men det er ren spekulasjon). Et større (men ikke det største) kretsløp varer hele 5200 år. Hvis man opererer med en slags dag 0 som dette langtidskretsløpets begynnelse, skal den etter visse utregninger ha funnet sted 11. August 3144 f. Kr. Om disse utregningene er rette, er dette kretsløpets siste dag 21. desember 2012. Det hører med til historien at en annen Mayakalender har tilsvarende kretsløps siste 21. oktober år 4772. Uansett: Dette er altså slutten på kretsløp, ikke slutten på alt. Og mayaene så frem til at syklusen skulle skifte, for da ville gudene trolig begunstige dem på en ny måte. Det finnes i tråd med dette Mayasagn som hevder at dagene etter disse datoene vil bli “lysere”, det er trolig rimelig å tolke som bedre, ikke som fysisk lysere.

Det fins ingen apokalyptiske tanker, ingen forestillinger om dommedag, hos mayaene. Omtrent halvparten av Guatemalas 13 millioner innbyggere er mayaer, hvorav mange lever på eksistensminimum. Tørke er et problem. Å klare å overleve er et problem, men altså av helt andre grunner enn en luftig påstand, helt uten grunnlag, om undergang.

Spesialister på Mayakulturen kan alle bekrefte: Det fins overhode intet grunnlag for å konstatere at mayakalenderen eller andre tegn fra Mayakulturen predikerer 21. desember 2012 som verdens ende. Mayaeksperter over hele verden er samstemmige: Å gjengi 21. desember 2012 som en dommedag eller at det skal skje en kosmisk katastrofe denne dagen er en fullstendig fabrikasjon. Her har vi med andre ord å gjøre IKKE med en spådom som ikke kommer til å gå i oppfyllelse, men at noen, av sensasjonslyst og pengegriskhet har funnet på en spådom som ikke eksisterer og fått millioner av mennesker til å bli opptatt av det. DET er et mye dårligere tegn enn noe man kan finne i Mayakalenderen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no