Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ROBINSON CRUSOE
Daniel Defoes Robinson, som overlever på en øde øy i 25 år.
Det bor en mann alene på en ubebodd øy. Ved hjelp noen redskaper, ydmykhet og tålmodig , hardt arbeid, trosser han farer, overlever og blir til slutt reddet. Resten av sitt liv tilbringer han i veletablert lykke. Denne fortellingen er skjenket oss av engelskmannen Daniel Defoe.

Defoes far var slakter og presbyterianer. Presbyterianerne hevdet med henvisning til bibelen at det i utgangspunktet ikke fantes noe skille mellom prester og legfolk, derfor har alle kirkemedlemmer lik rett til innflytelse. Daniel ble selv predikant, men slo seg på finansielle spekulasjoner og gikk i 1692 konkurs. Da begynte han å publisere politiske reformtanker om veinett og sparekasser. Kong Vilhelm 3., med hollandsk opprinnelse, fikk bruk for ham. Defoe mente at de etnisk sammensatte engelskmennene nettopp burde ha en hollandsk konge, og folk lyttet. Etter kongens død sendte Defoe ut en pamflett med tittelen ”Kort prosess med dissenterne” med forslag om harde straffemidler overfor alle som avvek det minste. Avvikerne skalv og de konservative jublet inntil alle oppdaget at skriftet var ironisk ment. Defoe ble arrestert, skriftet brent og forfatteren ble idømt bøter, fengselsstraff og tre omganger i gapestokken. Dette siste fant han ydmykende og utfordret aldri mer makten. Fra da av skiftet han farge etter regjering. 60 år gammel (!) debuterte han med en skjønnlitterær bok.

VIRKELIGHETENS Robinson Crusoe het Alexander Selkirk, og var en skotte som rotet seg opp i problemer og dro til sjøs. I Stillehavet ble skipet utsatt for sjørøvere. Selkirk ble satt i land på den ubebodde øya ”Mas a Tierra” vest for Chile. Her oppholdt han seg i fire år til han ble tatt om bord av en kaptein. Senere utga han ”En overraskende beretning om Alexander Selkirk skrevet av ham selv.” Defoes roman het: ”Robinson Crusoes liv og høyst overraskende eventyr, skrevet av ham selv.” Inspirasjon er et mildt ord.

Defoes Robinson Crusoe kommer til verden i 1632 i en velstående puritansk familie i York. Han rømmer hjemmefra og drar til sjøs. Skipet havarerer, men mannskapet reddes. Robinson tør ikke reise hjem og drar med et nytt skip til Guinea, blir tatt av sjørøvere og er slave i to år før det lykkes ham å flykte. Han kommer seg til Brasil, blir plantasjeeier og skal hente slaver i Afrika da han forliser igjen. Det er nå Robinson havner på sin øde øy. Som eneste overlevende fra skipet berger han jaktvåpen, krutt, tømmermannens verktøykiste med sag, hammer, skruer, spiker, nagler og en slipestein – foruten seil, hengekøye, klær, proviant, brennevin, navigasjonsinstrumenter, kikkerter, penn, blekk, papir, bibel og tobakk. Han tar med penger også, for alle tilfellers skyld. Øya har ferskvann, spiselige planter og dyr og et godt klima.

Robinson slår opp et stort telt til proviantlagring og vern mot uvær. Han undersøker stadig større deler av øya med geværet på nakken. Etter tolv dager forstår han at han kommer til å miste tellingen, setter opp et trekors og skjærer inn merker med kniven for å huske datoen. Søndagshakket er dobbelt så langt.

Han har enkle og få redskaper men god tid. Han begynner å bygge seg bolig, hogger til planker med øks. En dag bommer han på en geit og sårer den, tar den med hjem og spjelker benet, den blir gående og beite hos ham. Det vokser bygg et sted hvor han har tømt ut en sekk korn. Han får feber og drømmer om djevelen, friskner til igjen, begynner å be og kjenner indre fred. På årsdagen for ilandstigningen holder han andakt. Han leser Bibelen tre ganger om dagen, spiser tørkede druer, geitekjøtt og skilpaddeegg, sår korn og bruker et tungt tre som harv. Etter måneders strev med å lage kano, forstår han, etter en prøvetur, at den er uegnet til å komme seg langt med. Så (Overs: Leif Toklum):

”En dag ved middagstid, da jeg var på vei til båten, ble jeg i høy grad overrasket over å se tydelige spor av en naken fot i sanden. Jeg ble stående som truffet av lynet, eller som om jeg hadde sett et spøkelse.”

Han oppdager kanoer, skjønner at det er menneskeetende villmenn fra naboøya, blir ekstra forsiktig og flytter lageret til en tørr hule. Et nytt skipsvrak forsyner ham med strømper, sko, skjorter og spanske pengesedler. En morgen ser han menneskeeterne i gang med å slakte to fanger. Robinson skyter, befrir den ene og tar ham med hjem. ”Særlig når han smilte gjorde han et like vennlig og blidt inntrykk som noen europeer.” Robinson kaller ham Fredag etter ukedagen, lærer ham engelsk og omvender ham til kristendommen. En dag nærmer et skip seg. Mytterister vil etterlate kapteinen og to av mannskapet på øya, men Robinson og Fredag griper inn og ordner opp. Robinson forlater øya på dagens dato, 19. desember, år 1686. 28 års hardt opphold der kan ses på som straff for ulydighet mot foreldrene, nå er soningen over. I England stifter han familie. Plantasjene har kastet av seg. Han er blitt rikere, både på erfaring og penger. Det nye kristne menneskeidealet: Gud belønner den som arbeider hardt.

Boken ble en suksess. Fabelen er så grundig kopiert at ”robinsonade” er blitt et uttrykk. Beretningen går som en grunnfortelling om europeisk sivilisasjonsutvikling. Noe rasistisk, men det var jo de virkelige sivilisasjonsbærerne også. Det er livsfarlig, men også forlokkende å strande på en øy uten moderne forstyrrelser og unødvendigheter, uten komfort. Det kan tenkes som en prøvelse på hva som i bunn og grunn bor i oss. Ville vi ha klart det? Vi lider, kjemper og gleder oss med Robinson Crusoe.

Robinson var ydmyk og jevnt over en sympatisk representant for den britiske imperium. TV-programmet som bærer hans navn er en av tidens profittbaserte oppvisninger i selvopptatt sleiphet, der målet er å bli kjendis. Daniel Defoe ga oss en myte. Han sto i gapestokken tre ganger i sitt liv og burde strengt tatt få slippe flere ydmykelser.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no