Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LAS POSADAS
En meksikansk tradisjon. Julekrybbens historie. Den hellige Birgittas visjon.
I dag begynner Las Posadas i Mexico, et ritual for å minnes den hellige families reise til Betlehem, slik den er gjengitt i Lukasevangeliet: ”Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.” ”For det var ikke plass til dem i herberget” står det i den noe eldre utgaven. Posada betyr herberge.

Denne mexikanske festen kan spores tilbake til baskeren Ignatius Loyola, som i sin tid tok av seg ridderdrakten, omvendte seg under Mariabildet i klosterkirken i Montserrat og grunnla jesuitterordenen (Mytekalenderen 31. juli). Han foreslo spesielle bønner som skulle fremsis ni dager i strekk før julaften, og altså begynne i dag. Noe senere ble bønnene satt sammen til et pedagogisk julespill, en forestilling, og denne brukte spanske misjonærer til å spre budskapet i Mexico. De samme ni dagene hadde befolkningen tidligere feiret den aztekiske solguden Huitzilopochtils fødsel. Man fikk spesialtillatelse av paven til en ekstra kirkefest med begrunnelse at de ni dagene kunne stå for de ni månedene i Marias svangerskap. Teologer kan være oppfinnsomme når det trengs. Markeringen begynte som et høytidelig spill inne i kirkene, men tok fort farge av sosialt liv og utagerende glede og ble så brakt ut på gatene og derfra inn i hjemmene.

Posadaen begynner i dag med en prosesjon som legger av gårde når det mørkner. Den ledes av et barn kledd som en engel, fulgt av to andre barn som bærer bilder av Josef og Maria på en båre pyntet med kvister. Så følger resten av barna, deretter de voksne og til slutt musikerne. Alle bærer fargerike blomsterkranser. Etter nærmere avtale deler prosesjonen seg i to grupper – de hellige pilegrimene i den ene og vertshusholderne i den andre – og går til et utvalgt hus. Pilegrimene stiller seg opp bak engelen og den hellige familien og går gjennom huset til en låst dør. Bak den har vertshusholderne stilt seg opp. Pilegrimene banker på døren og synger en sang der de ber om husrom. Et kor på den andre siden spør: ”Hvem banker på så sent?” Pilegrimene svarer: ”I himmelens navn ber vi om losji, min kjære kone kan ikke reise lenger, hun er sliten.” Vertshusholderkoret synger tilbake: ”Dette er ikke et herberge. Gå deres vei!” Pilegrimene forklarer at Maria snart skal føde. Endelig gir pensjonateierne etter: ”Kom, hellige pilegrimer, inn i vår ringe bolig og våre hjerter. Denne natten er en gledens natt, for under vårt tak gir vi ly til Guds Mor.” Alle går inn og kneler i bønn, og deretter er det fyrverkeri og moro, mat og drikke. I åtte kvelder gjentar dette seg. Den niende, julekvelden, blir et bilde av Jesusbarnet båret inn og lagt i en krybbe.

To historiske personer har mer enn andre bidratt til forestillingene rundt Jesu fødsel som ligger bak denne typen feiringer. Tradisjonen med JULEKRYBBEN, modellen av stallen i Betlehem med Josef, Maria, Jesusbarnet, vismennene, hyrdene, oksen, asenet, engelen og stjernen, regnes tilbake til Frans av Assisi (Mytekalender 4. oktober). Julen 1223 tilbrakte han i den lille byen Grecchio. Der tok han initiativet til et tablå med levende figurer for å illustrere julefortellingen. Han fikk en venn til å skaffe en krybbe av høy, en okse og et esel – og plasserte det i en hule. Julaften lot han kirkeklokkene ringe over hele byen, og alle strømmet til grotten hvor det ble holdt midnattsmesse. I talen la han vekt på Jesusbarnets fattigdom og uskyld. Allerede dagen etter gikk det et rykte om at en av landsbybeboerne hadde sett et barn i Frans’ armer under messen.

Beretningen om krybbespillet spredte seg. Snart fant noen på å erstatte de levende menneskene med figurer. De store i full menneskestørrelse ble satt opp i kirkene, de små i hjemmene. Etter hvert ble det så som så med fattigdommen og uskylden. På 1700-tallet laget verdens fremste kunstnere krybbescener med gull og edelstener og flere titalls finurlig uthogde figurer etter bestilling fra kirker og fyrster. Julekrybbene ble storindustri og utformingen skiftet med tidens strømninger og moter.

Svenske Birgitta (Mytekalender 23. juli) hadde på 1300-tallet visjoner som ble utgangspunktet for en ny form for fremstilling av Jesusbarnet. Slik fortalte Birgitta om sitt syn (Oversettelse: Brita Pollan):

”Da jeg befant meg ved Herrens krybbe i Betlehem, fikk jeg se en meget vakker, fruktsommelig jomfru, kledd i hvit kappe og en tynn kjole (…) Jomfruen tok skoene av føttene, tok av den hvite kappen hun bar, dro sløret av hodet og la plaggene ved siden av seg. (…) Da alt var ordnet, falt jomfruen ærbødig i kne for å be, og vendte da ryggen mot vuggen, men løftet hodet i østlig retning. (…) Mens hun slik var fordypet i bønn, så jeg barnet røre seg i hennes liv, og i samme stund – ja, i samme øyeblikk – fødte hun sin Sønn, fra hvem det utgikk et lys så strålende at ikke engang solen kunne sammenlignes med det.”

Et ufattelig strålende sollys i en ganske alminnelig stall. Alminnelige mennesker med boligproblemer som ikke får slippe inn i herberget. Vi må åpne våre hjerter og sinn for å forstå det som Las Posadas understreker: Hos de omflakkende som det ikke er plass til, dem vi ikke en gang legger merke til, de som må søke tilflukt blant dyrene, det er der, hvor vi minst venter det, miraklet skjer.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no