BØNNER FOR BUDDHA

Forrige   Neste

MÖNLAM CHENMO betyr ”den store bønnen” og er en festival som feires hvert år fra 4. februar til minne om Buddha. Det foregikk i Tibets hovedstad Lhasa fra 1400-tallet og frem til i 1950-årene, da kinesiske myndigheter ødela helligdommene og bibliotekene og straffet munkene.

Festivalen ble grunnlagt av Tsongkhapa, som la sterk vekt på munkedisiplin, og da en mester fra denne skolen på 1500-tallet introduserte buddhismen i Mongolia, ble han kalt dalai, som betyr hav, underforstått hav av visdom. Lama er sanskrit for guru. Lederen blir sett på som en reinkarnasjon av en tidligere leder for tradisjonen. Hver Dalai Lhama er et opplyst vesen. Det brukes mye tid og krefter på å finne den nye inkarnasjonen. Han plukkes ut som barn. Kriteriene er spådommer fra forgjengeren, spesielle tegn rundt fødselen og evnen til å gjenkjenne den forrige lederens eiendeler.
Dalai Lhama og andre høye lamaer flyktet til India i 1959. I midten av 1980-årene ble festivalen tatt opp igjen i Dharamsala i India, der Tibets eksilregjering holder til. Dalai Lhama leder seremonien.

Mer enn fire hundre millioner mennesker bekjenner seg til buddhismen. Bare kristendommen, islam og hinduismen er større. Den konservative Theravadaretningen i sør (Sri Lanka, Burma, Thailand, Kambodsja) ser det som oppgave å bevare tradisjonene. Mahayanabuddhismen har vært mer åpen for nye impulser og er et fellesnavn på retningene i Japan, Kina, Korea, Taiwan og Vietnam i øst – og i Bhutan, Nepal, Mongolia og Tibet i nord. Mytologien er omfattende – de etiske lærediktene sprudler av lignelser, og oppskriftene på å trene sinnet er mangfoldige. Men alle retninger ærer grunnmyten.

En vismann forutså at prins Siddharta ville bli en opplyst. Prinsens far ble bekymret og sendte bud på seere. De sa at Siddharta ville enten bli en verdenshersker eller en Buddha (opplyst). Faren, som hadde sett ham for seg som en stor konge, ble bekymret. Syv år gammel satt Siddharta og hvilte under et tre. Plutselig mediterte han som om han hadde erfaring og gikk inn i transe. Seerne mente at gutten ville komme til å velge å forsake verden. Siddharta hadde medfølelse med alt liv. Faren gjorde alt han kunne for å skjerme ham ved å gi ham et liv i luksus og nytelse. Men en gang fikk Siddharta en tjener til å ta ham med på kjøretur. Da fikk han se alderdom, sykdom, lidelse og død, ble fortvilet og bestemte seg for å gi avkall på verden. Han levde som omflakkende asket sammen med fem andre. Snart overgikk han de andre i askese og med ekstreme selvpinsler spiste nesten ikke, oppholdt seg i stekende sol om sommeren og i isvann om vinteren. Fra å ha vært vakker begynte han å ligne et lik. Men askesen brakte ham ikke det han søkte, så han sluttet med selvpinslene. Hans gylne hudfarge kom tilbake.

En kvinne kom en dag med et matoffer til en naturguddom i et tre. Der satt Siddharta og mediterte. Han lyste som en gud. Kvinnen ga ham bollen med ris og trakk seg tilbake. Siddharta badet i elven, spiste grøten, satte bollen på vannet og ba om et tegn. Bollen fløt oppover. Om kvelden satte han seg under bodhitreet, vendte seg mot øst og begynte å meditere. Han motsto demoner, erotiske fristelser, kom i transe og husket alle sine tidligere liv. Sinnet hans ble renset, og han innså at denne verden var uten betydning. Transen varte i syv dager, og idet solen sto opp og fullmånen gikk ned, kom han ut av den som en Buddha. Hans første disipler var to kjøpmenn som kom forbi og ga ham et måltid.

I Benares holdt Buddha sin første tale. Da sluttet fire munker seg til hans lære. Menneskene flokket seg rundt ham, rike som kasteløse. Fetteren Ananda ble munk og Buddhas personlige tjener. Ananda bidro til at kvinnene fikk en plass i de buddhistiske klosterfellesskpene (”sanghaen”). Buddhas gjerning varte i 45 år. Hans siste ord til munkene var: ”Anstreng dere mot oppvåkningen!” Så døde han, og mennesker og natur sørget. Jorden skalv, himmelen flammet, stormen rase, månen mistet lyset, det lynte og tordnet, og trærne bøyde seg og drysset blomster på Buddhas leie.

Vi er alle dråper i eksistensens hav, jeg’et er en illusjon. ”Nirvana” betyr utslettelse. Det som skal utslettes, er begjæret og illusjonene, og til syvende og sist vil vi bli fri fra vår personlighet, som viser seg som et tomt skall.

I vesten blir buddhismen av og til brukt i forbindelse med ”personlig utvikling”, noe som kan virke nokså uforenlig med utslettelse av begjær og tanken om at jeg’et er en illusjon og personligheten et tomt skall, og som vel strengt tatt også er nettopp det.

LastUpdated:20160213