Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LUCIA
Siciliansk jomfruhelgen, jødiske demoner og nordisk lysdyrkelse.
Hvorfor er Lucia blitt en helgen som norske barn forholder seg til med lys på hodet og pappas gamle hvite skjorter, for ikke å snakke om svenskene, som feirer dagen tidlig om morgenen med kaker og sang?

Den store dikter i høymiddelalderens Firenze, Dante, satte – nest etter Jomfru Maria den hellige Lucia høyest av alle helgener. Legenden om henne er slik:

Lucia ble født i Syrakus av rike foreldre og ble oppdratt av moren. Som barn avla hun et evig kyskhetsløfte og forpliktet seg samtidig til å gi alt sitt jordiske gods til fattigomsorg. Men hun fortalte ingen om dette, heller ikke moren, som da Lucia ble vakker og gifteferdig, lovet henne bort til en fornem hedning. Jenta klarte å få utsatt forlovelsen mens hun ba til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.

Moren ble sykere etter lenge å ha lidd av blødninger. Lucia tok henne med til pilegrimsmålet Catánia, åtte mil hjemmefra, til den hellige Agathes grav. Agathe var også en jomfruhelgen fra Sicilia, drept femti år tidligere: Da stattholderen skjønte at han ikke kunne få henne, sørget han for at hun ble torturert til hun døde. Vulkanen Etna fikk da utbrudd, noen holdt Agathes silkeslør mot lavastrømmen, som da stanset. Denne hellige Agathe sa nå til Lucia i en drøm: ”Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!” Moren ble frisk og belønnet datteren ved å gi henne lov til å leve ugift.

Men brudgommen kjente seg krenket og anga Lucia som kristen. Det skal ha skjedd i året 303, under keiser Diokletians kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men tok alt med verdighet og ro. Da ble hun dømt til å sendes til et bordell som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den hellige ånd, som hun hele tiden hevdet var hos henne, skulle vike fra henne. Hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, men tusen mann og atskillige okser klarte ikke å rikke henne. Hun ble forsøkt brent, og det ble helt kokende olje over henne, men hun kom fra det uskadd. Stattholderen fikk bødlene til å kjøre et sverd i halsen på henne, men likevel levde hun så lenge at en prest rakk å gi henne sakramentet. Før hun døde, forutsa hun at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt.

En variant av legenden går ut på at en hedensk yngling ble forelsket i hennes vakre øyne, noe som fikk henne til å rive dem ut og sende dem til ham. Dette igjen førte til at han lot seg kristne, og at Gud utstyrte henne med et par enda vakrere øyne.

Vi i Skandinavia, og særlig svenskene, har et nært forhold til Lucia. Ungarn, Serbia og Kroatia feirer henne også. Om man er katolikk eller protestant spiller tydeligvis ingen rolle. Årsaken er enkel: Før kalenderreformen på 1700-tallet var Lucianatten den lengste natten i året og den natten onde krefter var frie. Lucias latinske rot Lux betyr lys, men ble omdannet til Lussi, en heks eller en underjordisk demon. Lussinatten dro hun rundt og herjet og gjorde livet utrygt, særlig måtte barna passe seg. Trolig har man her blandet sammen jomfruhelgenens navn og festdag som tilfeldigvis falt på middelalderens lengste natt med Lucifer eller Lilit eller begge. Lucifer er det latinske navnet på morgenstjernen. Det som knytter dette navnet til djevelen, er følgende hos Jesaia: ”Å, at du er falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! At du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag!” Oldtidens kirkefedre mente at dette måtte være Satan. Om Lilit skrev jeg i Mytekalenderen for 24. ktober.

Luciadagen var altså den mørkeste dagen i 1100 år. Ikke bare Lussi, men alle onde makter som Oskoreia (tidligere skrevet ”Åsgårdsreia” fordi man forvekslet de som herjet med de gamle gudene) og de døde som ikke hadde fått fred i graven, var ute da. Rundt 1000-tallet var det en skikk å brenne bål ved solverv for å mane lyset tilbake. Derfor kunne en helgen med et lysnavn bli ønsket velkommen inn i denne forestillingsverdenen. Lussi så ut til å være en demon man måtte leve med, men som man kunne beskytte seg mot, blant annet ved at buskapen fikk noe ekstra, en ”lussebit”. Etter hvert ble også gårdsfolkets frokost utvidet til å omfatte noe ekstra godt. På storgårder i Sverige ble det vanlig at en ung kvinne utkledd som engel med krans av levende lys i håret kom inn og serverte herskapet før soloppgang. Lyskransengelen er hentet fra tysk, protestantisk julefeiring. Somnativ til den katolske Sankt Nikolas (Mytekalender 6. desember) hadde tyskerne skapt gaveutdeleren Christ-Kindlein, en kvinne med lyskrans i håret og hvit kjole. I 1920-årene begynte avholdsforeninger å arrangere Luciaopptog. Så, i 1927, lot Stockholms Dagblad leserne stemme frem en Lucia. Forretningsstanden grep ideen, og Luciafeiringene ble raskt til regulære missekåringer. De som tapte i semifinalen, fikk plassen som terner.

Fellesnevneren mellom den torturerte Lucia, den hylskrikende Lilit, den stille demonen Lussi og den gråtende ungjenta som ikke blir Lucia, er at de fremtrer i mørket, med håp om lys. Det er et grunntema i opplevelsen av det å være menneske på jorden. Og solen går sin gang.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no