Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
JULESTJERNENS DAG
Legenden om julestjernen. Vår Frue av Guadelope. Mytiske blomster.
Moses talte til israelittene. Og alle stammehøvdingene gav ham hver sin stav, én stav for hver stamme, i alt tolv staver. Blant dem var også Arons stav. Moses la stavene ned for Herrens åsyn i lovteltet. Da han neste dagen kom inn i teltet, fikk han se at Arons stav, staven for Levis ætt, hadde satt friske skudd; den hadde fått knopper, blomster og modne mandler.

Dette står i fjerde Moseboks søttende kapittel, det er Herren selv som har pekt ut Aron på denne måten, etter at Moses har bedt om et tegn. Blomsterkroner har en stjernelignende oppbygging, og symboliserer gjerne solen. Blomster står for vår og glede, livets seier, kjødelig lyst, livskraft, blomstring på dødt tre for livets seier over døden: Adonis og Narcissus legemer ble til blomster. Vi planter, vanner og steller på gravene for våre kjære døde, kanskje med en baktanke om å illudere en flik av Edens Have. Og nå når det snart er midt på vinteren, synger vi Øverlands tekst ”En rose er utsprunget”, og fyller opp hyller og vinduskarmer av en helt bestemt potteplante med denne meksikanske legenden som bakgrunn:

Den fattige meksikanske jenta Pepita hadde ingen offergave til gudstjenesten julaften. Langsomt gikk hun til kapellet med sin fetter Pedro. Hun var glad fordi det var jul, men lei seg fordi hun ikke kunne finne på noe å gi Jesusbarnet, som skulle hatt det aller fineste. Ingenting som ikke kostet noe, var noe fint. Pedro trøstet:
– Jeg er sikker på at han vil ta i mot selv den mest ydmyke gave, om den bare er gitt av ekte kjærlighet.

Pepita knelte ved veikanten og sanket inn noen markblomster og urtevekster og satte dem sammen til en bukett. Men da hun etterpå betraktet den pjuskete oppsatsen i hånden sin, ble hun flau over det hun hadde å bringe som offer. Og da de kom til landsbykapellet, sloss hun mot tårene. Hun gikk opp mot alteret, husket Pedros ømme ord: ”… selv den mest ydmyke gave, om den bare er gitt med kjærlighet, vil han ta i mot med glede” - kjente seg bedre til mote, knelte og la buketten ved foten av bildet av Jesusbarnet. Akkurat da markblomstene berørte gulvet, begynte den grågrønne buketten å bevege seg, en ny farge kom strømmende til den som blod. De omkringstående fikk se den springe ut der og da i nye, dyprøde stjerneformede blomster. Ingen kunne tenke seg en mer passende blomst for anledningen enn akkurat denne nye som nå var blitt til ved et mirakel. Fra den dagen ble de sterkt røde blomstene kjent som Flores de Noche Buena, den hellige nattens blomster, for de blomstret hvert år ved juletider. Det er den samme som i dag kalles poinsettia, og som vi kaller julestjernen.

Som legenden, stammer også den virkelige julestjernen fra Mexico, der den en gang ble dyrket av aztekerne, som mente at saften fra blomsten var febernedsettende. I dag selges det årlig seks millioner julestjerner i vårt land, ingen andre blomster kan konkurrere.
Cuetlaxochitl, som den het, vokste i Guatemala og Mexico lenge før Kristus. Den første Amerikanske ambassadøren i Mexico, hobbybotanikeren Joel Roberts Poinsett, tok den med seg til Sør-Carolina i 1825 og kalte den Poinsettia etter seg selv. En eller annen norsk folkeopplyser har tydeligvis bommet på dette årstallet med 103 år, noe som igjen er blitt gjengitt ukritisk av en drøss med skribenter, for i avisartikler, pressemeldinger og til og med i informasjonsbrosjyrer fra opplysningskontorer står det 1928 og ikke 1825, noe som umuliggjøres av det faktum at Ponsette døde 12. desember i 1851. Og det er slik denne dagen har blitt julestjernedagen i USA. I 1902, da tyskeren Albert Ecke tok planten med seg til Hollywood og dyrket den der i kolossalt omfang, ble mange oppmerksomme på den. Ecke begynte samtidig på en langvarig foredlingsprosess, den gangen var blomsten ennå en lang stilk med en rød stjerne i toppen. Planten ble videreutviklet blant annet av Tormod Hegg fra Lier, som fikk til en plante som lett laget sideskudd, og oppkalte den etter barnebarnet Anette. Du tar best vare på julestjernen ved å ikke vanne den for mye, men holde jorden jevnt fuktig, sier de som kan dette.
Men trådene er ikke ferdig sporet opp her. Vår Frue av Guadalupe er en av Jomfru Marias titler med helligdom i Mexico By, men originalfortellingen til neste gjenfortalte myte stammer fra Guadalupe i Estremadura i Spania, der Jomfruen viste seg i åssiden for en gjeter og vakte opp hans døde barn mot at han viet seg til tjeneste for henne.

200 år senere i Mexico, tidlig om morgenen, var Juan Diego på vei til messe da han hørte sang fra en høyde og en kvinnestemme som ropte hans navn. På høyden fant han en indiansk jente på 14 år kledt i praktfulle klær, hun sa på hans språk at hun var Jomfru Maria og en av hans egne, og ba Juan fortelle biskopen at han måtte bygge en helligdom til hennes ære akkurat der, så skulle hun hjelpe den indianske befolkningen i landet under navnet Vår Frue av Guadalupe. Juan Diegos onkel ble plutselig alvorlig syk, og ved daggry dagen etter, da Juan Diego var på vei til en prest for å få ham til å gi de siste sakramentene til den døende onkelen, gikk han en runde for å unngå Jomfruen. Likevel kom hun ham i møte, beroliget Juan med at hans onkel skulle bli frisk, og bød ham å gå til biskopen. Juan Diego ba om et tegn, og Maria ba ham gå opp inn blant klippene og samle roser. Det vokste slett ingen roser der, men han gjorde som han ble bedt om. Hun fylte da kappen hans med friske roser. Hos biskopen åpnet Juan Diego kappen og lot rosene falle ut, og det gjorde også et bilde av Jomfru Maria som ingen visste hvor kom fra. Da påtok biskopen seg å bygge en helligdom, og da Juan kom hjem, fant han onkelen frisk. Det kan diskuteres om Jomfruen har holdt sitt løfte overfor de meksikanske indianerne. Det som er sikkert, er at mange erobrere kom fra nettop Estremadura, blant annet Fernando Cortéz selv, og det gjorde som kjent også Jomfruen av Guadalope. Senere ble hun skytshelgen for Mexico. Hennes dag er i dag, 12. desember.

Til da hadde området der Juan Diegos mirakel skjedde vært viet den atztekiske modergudionnen. Hun var fryktinngytende og gavmild, heslig og strålende. Som jorden selv forsynte hun menneskene med alt de trengte for å overleve, som sitt himmelske aspekt var hun melkeveien. Hun er en av de eldste guddommene i den atztekiske verden, kjent som Tonantzin, eller vår Hellige Mor, eller som Teteo Innan, gudemoren. Hun er en som alltid har vært der, bodd i jordens indre siden tidens begynnelse, i blant identisk med selve jorden. Hun har også et tredje navn, Xochiquetzal, og som henne er hun en gavmild utøser av jordens gaver, en blomstergudinne.

I subtropiske strøk kommer på denne tiden vinterregnet og gir jorden næring til ny blomstring. Sånt noe har ikke vi i Norden, derfor skaffer vi oss midt i den mørke vinter seks millioner røde potteplanter og feirer håpet med dem.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no