Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HALLELUJA
Paven som innførte bruken av begrepet *Halleluja*. Hymnediktningens historie.
I dag er det minnedag for den hellige Damasus, en pave som døde i Roma 11. desember 384, og innførte bruken av det hebraiske uttrykket Halleluja. Jeg lar Damasus være i fred og tar heller ta utgangspunkt i uttrykket, som leder oss til opprinnelsen til salmenes, hymnenes og lovsangenes historie, nemlig Salmenes bok i Det gamle testamentet. Den er en sangbok eller en diktsamling og består av 150 selvstendige tekster som er blitt brukt i gudstjenester og til trøst – i lange perioder det mest skattede i hele Det gamle testamentet. Det hebraiske ordet for salmer, mizmor, har å gjøre med ”å spille på strenger”. Det er derfor trolig at disse en gang ble skrevet for å bli resitert eller sunget til akkompagnement av strengespill, i slekt med at ordet lyrikk i sin tid var en betegnelse på sangtekster til lyrespill.

”Til sangmesteren. Med strengespill. En salme av David” står det. For det er ingen ringere enn sagnkongen, bibelhistoriens første kulturpersonlighet, som skal ha skrevet alle disse salmene. Det har han neppe, kanskje ikke en eneste, men de er altså TILSKREVET David. Det er betydningsfullt nok. Han skal altså for eksempel ha skrevet dette

Herren er min hyrde,
jeg mangler ingenting.
Han lar meg ligge i grønne enger
han fører meg til vann,
der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.

De grønne engene og vannet rimer med hans gjeterbakgrunn, og annet vers, som stråler av mot og overlevelsesevne i vanskelige tider, stemmer også med biografien Bibelen gir ham.
Han var en begavet gutt som diktet og sang til eget harpespill.

Israelittenes aller første konge, Saul, likte gutten og gjorde ham til væpner. Faren sendte ham av gårde med gaver til to brødre som sloss i kongens tjeneste mot filistrene. Ved daggry sto hærene mot hverandre over en dal. Ingen våget å angripe over dette åpne landet. Filistrenes krigerkjempe Goliat, kledd i bronseutrustning og med sverd og spyd, gikk midt mellom hærene, hånte israelittene og utfordret dem til å sende en som kunne slåss med ham. David ble opphisset og ville drepe filisteren. Advarslene var mange. David hadde aldri båret rustning, men gikk mot kjempen med en stav, en slynge og gjetervesken sin med fem glatte steiner. Goliat styrtet frem mens han ropte at han skulle skjære gutten i småbiter og servere kjøttet for fugler og dyr. I akkurat riktig øyeblikk slynget David en stein som traff kjempen i pannen. Denne stupte bevisstløs til jorden. Raskt sprang David bort, tok Goliats eget sverd og kappet av hodet hans. Filistrene la på flukt. Da hæren kom tilbake, sang kvinnene: ”Saul slo tusener, men David har slått ti tusener.” Fra denne dagen så Saul skjevt til David.

Konflikten med kong Saul ble langvarig. David samlet en hær av gjeldbundne og misfornøyde menn, og ble deres høvding. De slo filistrene i mange slag. Han vant kongetronen som 30-åring og førte Paktens ark til Jerusalem mens han selv gikk foran og danset. Han fikk bygget et palass. En varm måneskinnsnatt så han fra taket en ung kvinne som badet på et annet tak. Hun het Batseba, var barnebarn av en av hans rådgivere og gift med Uria, en offiser Davids tjeneste. David sendte hemmelig bud etter henne og forførte henne. Da han fikk vite at hun var gravid, forlangte han ham plassert lengst fremme ved fronten der striden var hardest. Uria ble drept. Batseba fødte David en sønn.

Alltid senere skulle man snakke om Davids rike. Hans livgarde besto av kretere og filistere, ”kreti og pleti”, altså fremmede soldater, det har blitt et stående uttrykk i likhet med ”Uriaspost”. Davids imperium strakte seg fra Damaskus i nord til kanten av Den arabiske ørken i øst, Akababukten i sør og Middelhavet i vest. Israel var utrolig nok blitt stormakten i området. Gjetergutten med slyngen, ungdommen i spissen for en geriljahær, salmedikteren, var konge. Herren hadde så visst ledet ham ut av dødsskyggens dal.

Salmene er poetiske uttrykk for religiøse følelser, takk og lovprisning, klage over død og undergang og jublende hymner til livet. Her er hellig aggresjon, som i salme 28 der dikteren kan fortelle at Herren knuser skallen på dem som lever i synd, og sørger for at hundene eter fiendens lik. I salme 29 åpenbarer Herren seg gjennom tordenvær:

Herrens røst knekker sedertrær.
Herren knuser Libanons sedrer.
Herrens røst sprer flammende ild.

Som i samtlige kjente religioner finnes grunnfortellingen som går ut på å komme over en kneik, en krise veien fra mørke til lys.

Herre, min gud,
jeg ropte til deg,
og du helbredet meg.
Herre, fra dødsriket førte du meg opp,
du ga meg liv og reddet meg fra graven.

Det klages over sykdom, forfølgelse og fornedrelse. I salme 22 fins en fortelling om et menneske som har mistet alt. Åpningsordene skulle bli mer kjent i en senere sitert form:

Min Gud, min gud,
hvorfor har du forlatt meg?

Salmene kan handle om den regjerende eller den fremtidige konge, de kan være vendt mot tronbestigelsen eller mot tempelet. Og i tretten av dem brukes begrepet Halleluja, lovsyng Gud, det magiske ordet som symboliserer hymnediktningen i seg selv, ordet som skulle få stå gjennom årtusenene uoversatt i sin egen mystiske kraft.

Lov ham til gjallende horn,
lov ham med harpe og lyre!
Lov ham med pauke og dans,
lov ham med strengespill og fløyte!

Alt som har ånde, skal love Herren.
Halleluja!

Og hvis man kjenner seg for ydmyk eller liten til å ta dette ordet i bruk på tradisjonelt vis, kan man som Leonard Cohen bruke det i en annen variant:

There's a blaze of light in every word
It doesn't matter which you heard
The holythe broken Hallelujah
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no