Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
NOBEL
Slemme og snille kapitalister. Alfred Nobels vei fra fattigdom til dynamitt og hans berømte testamente.
Vi må arbeide for å overleve. Men siden vi overlever mer enn noen gang, hvorfor arbeider vi da også mer enn noen gang? Fordi det er meningsfullt i seg selv og et tegn på at man er et skikkelig menneske.

Sosiologen Max Weber observerte at denne nye holdningen var en nødvendig forutsetning for kapitalismen. Arbeidsmoralen, energien og kampviljen som kapitalister investerer i prosjektene sine, er nødvendig for å holde produksjonen oppe på det nivået utviklingen krever. Weber så at protestantismen og den gryende kapitalismen utviklet seg i akkurat de samme områdene. Protestantene, og særlig Calvin, betonte at mulighetene er gaver fra Gud. ” Selvdisiplin, hverdagens gjentagelser, nøyaktighet, flid – dette gir belønning i himmelen og i form av respekt. Vi føler oss bedre. Det gir også økonomisk suksess, men overskuddet må reinvesteres.

Gud sørger for den som arbeider bra. Dette ble en samfunnsopprettholdende idé på 1800-tallet, ikke minst i USA. Populærskribenten Horatio Algers fortellinger om Luke Larkins hell, eller ”Hvordan oppnå suksess”, gikk i et opplag på femti millioner. Luke er en fattig enkesønn, arbeidsom og likandes. Han er i ferd med å vinne en skøytekonkurranse mot den rike Randolph Duncan, men silkerampen spenner ben for Luke slik at han taper og går glipp av armbåndsuret i premie. Randolph kommenterer med at det ikke kan bety noe særlig for en fattiggutt som uansett ikke trenger å bekymre seg om tiden. Luke kommer seg til New York, der han arbeider og arbeider og tilfeldigvis får anledning til å avsløre at Randolphs far har stjålet aksjer. Han kommer seg opp og frem og tilfører fienden et ydmykende nederlag.

Det kom også bøker om virkelige mennesker som hadde nådd toppen i forretningslivet fra et null-utgangspunkt, med flid, men også hell. Drømmen om rikdom blir en drivkraft. Arbeidet fører til lykke. Ha et ærlig oppsyn og kom tidsnok på jobben, og skjebnens børs og lotteri vil trolig ta hånd om deg. Spill og flid er selvsagt to forskjellige ting, for spillfeberen kan knuse arbeidsvilligheten. Men i børsverdenen kombineres de. I de opphetede 1980-årene sto jappene frem og vitnet om egen suksess og hyllet grådigheten. Noen måneder senere falt børsen sammen, jappene ble fengslet for insidehandel og liberalistenes overfladisk, kortsiktige tenkning avslørt. Men den flittige, nysgjerrige, ærlige og arbeidsomme vil ha lykken på sin side på tvers av konjunkturer. Det snakkes stadig om Askeladden i næringslivet.

Det som skiller Luke, Askeladden og børsgamblerne i 1980-årenefra virkelige helter er forholdet til medmenneskene. Jesus og Galileo fikk innsikter de delte med oss andre. Herakles, Mor Theresa og Gandhi bidro til menneskehetens beste ved å bekjempe ondskap, ulykker og fattigdom. Luke og Askeladden og jappen slåss for seg selv. Som helter lider de derfor av en vesentlig mangel, samfunnet får ingen frukter av deres gave.

Dette ser vi tydelig om vi tar for oss unntaket fra regelen. Det skulle bare én stor, generøs kapitalist til for å skaffe verden en global, ny kulturell institusjon, et moderne orakel der presteskapet ikke gir dunkle svar på spørsmål, men belønner utvalgte bidragsytere til menneskehetens fremme med store pengegaver. Å få en nobelpris er det nærmeste et menneske å bli anerkjent av gudene.

Alfred Bernhard Nobel ble født i Stockholm i 1833. Faren var oppfinner, men hadde motgang, Det var kaldt og knapphet på mat. Difteri og kikhoste herjet. Alfred skriver at han husker julaften med glede, fordi da kunne også fattige barn spise seg mette.

Faren forsøkte å finne opp nye typer landminer til bruk i krig. Russerne var interessert, og faren reiste og ble borte lenge. Alfred begynte på en skole for fattige barn og fikk juling hver dag. Han arbeidet for å bidra til å hjelpe familien ut av fattigdommen.

Faren lyktes med miner til russerne, og da Alfred var ni år, flyttet de til St. Petersburg. Gutten fikk gode privatlærere, men gikk aldri noen høyere skole. Fra faren arvet han oppfinnerånden. 17 år gammel ble han sendt ut på sin første studiereise til utlandet. Han arbeidet som kjemiker ved farens verksted. Nitroglyserin var et kraftigere sprengstoff enn krutt, men hvordan skulle man få det til å tenne? Alfred fant opp knallhetten. Han foretok prøvesprengninger under vann. Problemet var sikkerheten. I 1866 lot han nitroglyserin bli sugd opp av porøs kiseljord. Etter vellykkede eksperimenter i tyske gruver kalte han dette Nobels sikkerhetskrutt eller dynamitt (gresk: dynamis=kraft). Straks ble dynamitten tatt i bruk i Hellas, i New York og til sprengning av Gotthardbanens tunneler i Sveits.

Alfred fikk ingen barn. Han bodde lenge i Paris og flyttet til San Remo i Italia, der han døde 10. desember 1896 som en av Europas rikeste menn.

2. januar ble testamentet offentliggjort. Slektningene skulle få en million kroner. Resten av kapitalen, en enorm sum, skulle utgjøre et fond. Rentepengene skulle ”årligen utdelas som prisbelöning åt dem, som under det förlupne året hafva gjort menneskeligheten den störste nytte”, men konkret til den som hadde gjort den viktigste oppdagelsen innen fysikk, kjemi og medisin. Den fjerde var littersturprisen mens den siste skulle tilfalle ”den som har värkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser”. Fredsprisen skulle deles ut av fem personer valgt av Norges storting, Norge og Sverige var i union, og Nobel mente at nordmenn var fredsommelige. Prisutdelerne skulle ikke ta nasjonalitetshensyn. Nobelprisen er blitt en formidabel faktor, en virkningsfull global institusjon som FN eller menneskerettighetene.

Det fins ingen myter om global nestekjærlighet, for først i nyere tid forholder vi oss til hele kloden. Det trengs nye fortellinger som kan konkurrere med Askeladden, ukebladfortellingene om Luke Larkin, skrønen om Bør Børson og avisreportasjene om de jappene i 1980-årene, en myte som uttrykker at inne i kapitalistens hjerte bor en generøsitet, at verdens rikeste mann er klok og snill. Fortellingen om fattiggutten som fant opp dynamitten og ga formuen sin til kunsten og kulturen og dermed for alltid skal bli husket, er en slik myte.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no