Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
Fortellingen om den greske korngudinne Demeter og hennes datter Kore som blir dronning av dødsriket.
Demeter (kornmor) er den greske gudinne for innhøsting og den dyrkede jordens fruktbarhet. 7. desember var dagen grekerne minnet hennes sorg over tapet av sin datter Kore (jomfru, ung pike.)

Homer beskriver Demeter i Iliaden som gyllen, hun tar farge av kornet. På Olympen er hun Zevs’ søster og elskerinne, Zevs er Kores far. Sorgen grekerne mintes i dag, er hentet fra denne fortellingen:

Den unge jomfru Kore plukker blomster. Hun begeistres over roser, fioler, iriser og hyasinter, får øye på en bugnende tue av hundre blomster fra en og samme rot, narsissen, og strekker hendene ut for å plukke den. Da åpner jorden seg. Før hun forstår hva som skjer blir hun dradd med makt nedover. Hun sparker og blør, men blir holdt i et jerngrep. I en kort stund med munnen fri skriker hun ut sin dødsangst. Kores stemme når moren.

Demeter legger i vei for å lete etter datteren. Hun spør, men ingen vet og ingen har sett. Hun ser etter tegn, men forgjeves, lytter etter signaler, men det er tyst, sender ut varselfugler, men de kommer ikke tilbake. De hun møter, vender ansiktene bort. I ni dager går hun med en fakkel i hver hånd og uten å innta føde. I morgengryet den tiende dagen møter hun Hekate, gudinne for dunkle skikkelser og vokterske av veikryss. De to går til Helios.

Helios, solguden, som ser alt, forteller at det er selveste Zevs som har gitt piken som ektemake til sin bror Hades, og han har ført henne ned til dødens rike. Demeter vandrer tilbake til Olympen, til sin gudetrone av grønn malakitt ornamentert med byggkorn av gull og dekorert med hennes emblem valmuen. Der forteller hun at hun ikke lenger er som gudinne å regne. At en guddom forlater sin trone, er en utenkelighet. Demeter gjør det utenkelige.

Hun reiser til jorden, tar skikkelse av en gammel kvinne og går sortkledd langs veiene. Barbent vandrer hun mellom tistler, på strender og stier, setter seg ved en brønn i utkanten av en by. Fire kongsdøtre hilser den gamle med respekt og ber henne hjem til slottet. Demeter sier at hun gjerne vil stelle et lite barn. Slik blir hun pleierske for Dronning Metaneiras nyfødte gutt.

Demeter holder ham til sitt bryst og ånder guddommelig pust på ham. Han vokser seg vakker. Hver natt holder hun ham på guders vis over åpen ild. En kveld får dronningen se gudinnen med barnet over flammene. Demeter vet at disse smertene er nødvendige, men Metaneira skriker opp. Demeter gir henne barnet og sier: ”Uvitende er dere mennesker, som vil leve frie for smerter. Du har forårsaket en uopprettelig skade. Jeg ville ha gjort din sønn udødelig.”

Hun har nå tatt tilbake gudinneskikkelsen, har lys kjole, duftende hud og ung kropp. Hun ber om de reiser et termpel for henne ved fjellets fot utenfor bymuren. Så forsvinner hun. Barnet lengter etter sin pleierske. Hele natten ber de i frykt. Om morgenen kalles landherrene sammen. Bygningsarbeidene begynner.

Det ryktes at Demeter selv befinner seg i templet, men blir usynlig for alle som kommer i nærheten. Fuglene flyr rundt. Tørke, kulde og lusepest rammer avlingene. Regnet kommer for sent, med sønnavind som pisker opp døde vekster. Solstråler bryter over golde marker. Iris, regnbuegudinnen, stiger ned til Demeters tempel med flagrende hår og fargesterkt halsbånd og sier til Demeter: ”Din datters far ber meg fortelle om uår for menneskeslekten. Uskyldige lider, han ber deg vise hensyn og komme tilbake til Olympen.” Demeter svarer: ”Om hele menneskeslekten forgår og gudeofrene opphører for godt sitter jeg her til Kore har vendt tilbake.”

Poseidon Havguden, Hefaistos mestersmeden, og selveste Apollon kommer for å overtale Demeter, men hun forblir urokkelig.

På Olympen kaller Zevs på Hermes og ber ham hente henne tilbake. Hermes reiser til de dødes rike og forteller Hades: ”Jeg kommer for å ta henne med meg. Min far har bestemt det.” Hades’ øyenbryn reiser seg, og sier til Kore, som nå heter Persefone, dronning av dødsriket, at hun er fri til å reise, for ikke vil han holde henne der mot hennes vilje, og at han håper hun kommer tilbake frivillig.

Demeter springer opp og omfavner datteren. ”Har du spist eller drukket noe der nede, mitt barn?” ”Ingenting. Bare nå før vi reiste var gartneren så vennlig å skjenke meg syv honningsøte frø av et granateple, ellers ingenting.” Demeter stivner i sin omfavnelse. Kore var med dette bundet til å skjøtte sine plikter som dronning av underverdenen en tredjedel av året. Demeter ga ikevel etter og gikk tilbake til sin trone.

Det ble ny vår, Demeter dekket markene med blomster. Så innviet hun folket i Eleusis i kunsten å utføre de hellige ritene for at jorden fortsatt skal bære frukter. Ingen vet hva hun sa til sine tilbedere, for det skal aldri bli avslørt.

Demeterdyrkerne i Eleusis renset seg hver høst ved fullmåne, fastet og badet. Med fakler agerte de at de søkte den forsvunne Kore, og slik markerte de at de deltok i hennes sorg. Neste natt samlet de seg i mysteriehallen der de ventet i stillhet. Der fikk de innblikk i “den andre verden”, heter det. Hva de så eller opplevde er en hemmelighet.

Beretningen om gudinnen og hennes sorg over et tapt barn kan ses på som en myte om åkerbruk eller om å bli voksen kvinne. Men det er også en fortelling om at det å hengi seg til sorg er en guddommelig handling. Den eller det vi sørger over, kommer tilbake, men ikke slik vi hadde tenkt.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no