Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SCHOLEM OG KABBALA
Scholem som grunnlegger av Kabbala-forskningen. Om Kabbala og jødisk mystikk.
Gerschom Scholem ble født i Berlin 5. desember 1897 og døde i Israel 85 år senere. Han er det enkeltmennesket som har gjort mest for å viderebringe den jødiske mystiske tradisjonen til vår egen tid og den grundigste forsker av jødisk religion og mytologi noensinne. Ved å grunnlegge kabbalaforskningen gjorde han den jødiske kulturarven tilgjengelig for verden.

Som ung mann ble han til familiens forferdelse sionist og ortodoks jøde. Han kjøpte bøker om jødiske legender hvor enn han kom. Han fikk bruk for dem. I 1933 ble han utnevnt til den første professor i jødisk mystikk ved det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Tradisjonelt overleveres myter muntlig. Man forholder seg til dem som tilhører, medskaper eller deltaker i et religiøst ritual. Det er først når vi står utenfra og ser myten slik den er brukt i andre, fremmede eller tidligere religioner, og derfor ikke har noe umiddelbart forhold til den, at vi trenger å tolke den. Dette er hovedregelen, men det fins unntak. For noen religioner, som sikhismen, islam og jødedommen, er også selve tekstene hellige – ja, særlig i sikhismen og jødedommen blir henholdsvis boken og skriftrullen i seg selv gjenstand for kult. Den jødiske mytehistorien særmerker seg ved at den er full av tolkninger. Tolkningene er gjort av religiøse myndighetspersoner, rabbinere, og noen rabbinere blir betraktet som så kloke og hellige at ettertiden må tolke deres tolkninger også. Slik vokser litteraturen. Det blir sagt at den babylonske Talmud, en samling tekster fra senantikken, er av et slik omfang at ingen hittil har lest den i sin helhet. En kortversjon på tysk fra 1936 inneholder 9000 sider.

Før Scholem ble jødiske mystiske tradisjoner studert av bare noen få og i direkte religiøst øyemed. Scholem fant en motsetning mellom den jødiske monoteistiske guden og den store, jødiske, historiske myten med sine mange krumspring og sin magi. Disse to aspektene ved jødedommen har hele tiden vært i kamp. I middelalderen hadde den greske filosofiens abstrakte Gud vunnet mer og mer frem på bekostning av den langt mer personlige guden i skriftene. Mytene begynte å løse seg opp, og Gud ble vanskelig å få tak i. Derfor forsøkte mystikken å fange opp igjen og finne igjen Gud som levende realitet.

KABBALA betyr tradisjon/overlevering og står for en metafysisk (det som går utenfor eller ligger bak naturen) tolkning av tekstene i Torah, jødenes helligste skrifter, det vi kaller mosebøkene. Denne tolkningen utviklet sine egne tradisjoner. På 1200-tallet utga den spanske mystikeren Moses ben Schem-Tob de Leon en veiledning til de kabbalistiske tolkningene, senere kjent som Zohar, Stråleglansens Bok. Denne ble oversatt og redigert av Scholem og gitt ut i New York i 1949, og verden fikk da innsyn i noe som for de aller fleste hadde ligget innhyllet i mørke. Grunntema: Hvordan skal mennesket søke visdom? De Leon skriver (overs. Bjørn Olav Grüner Kvam, Gyldendal 2004):

”De hellige bøker sender ut ord som straks de har forlatt boksidene, vender tilbake dit de kom fra – til hemmeligheten. De når bare dem som forstår og overholder budene.

Et slikt ord kan sammenlignes med en vakker ung pike som lever innelukket i et lønnkammer i slottet, og som har en tilbeder ingen andre vet om. Av kjærlighet går tilbederen hver dag forbi under vinduet hennes i håp om å få se henne. Hun vet at han er i nærheten, og hva gjør hun? Hun letter på gardinet, slik at han kan få se henne et øyeblikk, og så skjuler hun seg straks igjen. Han vet at det var hans kjærlighet som fikk den unge piken til å vise seg i noen sekunder. Og da hengir han seg med hele sitt hjerte og hele sin sjel til å forstå hennes hemmelighet. De hellige bøker åpenbarer sine mysterier bare for den som tålmodig elsker dem. Den som i sitt hjerte søker visdommen, venter gjerne natt og dag ved dens port. Slik er de hellige bøker. Bare et kort øyeblikk åpenbarer de seg, og det gjør de av kjærlighet til den som elsker dem.”

Kabbalistene forsøker å se bak teksten. Mosebøkene skal kunne forstås på fire nivåer: Den faktiske historien, de underliggende betydningene og allegoriske forklaringene, den religiøse lærdommen i tekstene – og til slutt det esoteriske (for viderekomne) nivået. Å forstå tekstene til fulle er ikke mulig, men man kan oppleve den religiøse fantasiens styrke og få seg en og annen overraskelse. DetTE dreier seg om skapelsen:

” … mannen ble til både gjennom mannlig og kvinnelig utstråling og ble således til fra både Farens og Morens side. Dette er årsaken til at det står ”Og Gud sa: La det bli lys, og det ble lys”. ”La det bli lys” er fra Farens side og ”det ble lys” er fra Morens side, og dette er mennesket med to ansikter."

Vi har ikke lenger umiddelbar tilgang til mytene, men vi har noe fortidens mennesker ikke hadde – muligheten til å trenge inn i flere mytologier og religiøse verdener og langsomt forstå litt mer av det kollektive drømmenes univers, som fortsatt ligger i mørke, og kommer til å gjøre det i uoverskuelig fremtid, men der Gerschom Scholem og stråleglansens bok lyser opp en vesentlig hebraisk krok.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no