Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ATHENE
Athene som beskyttet hellenerne fra den persiske trussel, ga navn til byen Athen og fikk bygget verdens vakreste tempel til sin ære.
Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide,
da han til sist hadde styrtet i grus det hellige Troia

Slik starter Odysseen, med en påkallelse til musene om å fortelle historien om helten som brukte ti år på å komme seg tilbake til sin øy. Alle de overlevende fra Troja hadde kommet hjem, unntatt helten Odyssevs, som fortsatt seilte, stadig utsatt for hindringer. Han hadde kommet til å stikke ut kyklopens øye, kyklopen var havguden Poseidons sønn, så havguden begynte dermed å forfølge Odyssevs, og legge alle tenkelige hindringer i veien for ham.

På øya der Odyssevs er konge, venter sønnen Telemakos. Femti friere har okkupert borggården i håp om å få Odyssevs’ kone Penelope og dermed overta kongsmakten. Gudinnen Athene griper da inn, forkledd som en vennlig, fremmed kriger besøker hun Telemakos. Han klager over ydmykelsen han daglig blir utsatt for ved at fremmede okkuperer deres hus. Athene forteller Telemakos at far Odyssevs lever. Hun ber ham snakke til mengden og ruste et skip for å sette seg i respekt. Dernest forsvinner hun.

Da han fattet det, for der en beven
gjennom hans sjel. Han forsto at en gud hadde gjestet hans bolig.

Athene bevirker at han gjør opprør mot sin skjebne og modnes fra gutt til mann en guddommelig forvandling. Gudene kommer til oss i stadiene av livet da forvandlingene skjer. Det er den 4. desember, tradisjonsdag for å feire gudinnen Athene.

Grekernes trussel utenfra var perserne, som etter langvarige kamper ble slått av et forbund av greske stater under Athens ledelse. Ifølge grekerne selv var det Athene som sørget for seieren. Etter dette startet den moderne sivilisasjon. Byen fikk sitt navn fra gudinnen slik at hun aldri skulle bli glemt: Athen. Byens fjellfestning, Akropolis, er viet til henne. Perikles’ arkitekter skapte Athenetempelet. Her sto Feidias’ 12 meter høye Athenestatue i elfenben og gull. Tempelet åpnet i 438 f.Kr. smykket med 92 relieffer – bilder av kamp og fest. Restene av Akropolis er i dag verdens mest besøkte turistmål.

Zevs hadde tatt Metis til kone, for hun var den klokeste av alle. Men var hun FOR klok? Ville hun true makten hans? Zevs la en plan. Før Metis skulle føde, svelget han henne og støtte henne ned i sin egen buk. Dagen for fødselen skrittet han tungt ved Tritonsjøen i Libya. For hvert skritt han tok, verket hodet. Han brølte. Hermes var hos ham og kalte nå på mestersmeden Hefaistos og titanen Promethevs. De holdt begge øksen, dro til og kakket en kløft i Zevs’ panne. Ut av den sprang Athene. Den nye gudinnen var fullvoksen, bevæpnet og i skinnende rustning. Hun holdt opp sitt gylne spyd. Hennes primalskrik var et krigsrop. Jorden skalv. Havet flødde og stanset ved henne. Solen sto stille. Athenes grågrønne øyne glitret mens hun danset en krigsdans. Hun stanset, tok av seg rustningen, la ned spydet og gjorde håret fritt fra hjelmen. Solen og havet vendte tilbake til sine rytmer. Zevs lo.

Å svelge en gravid kvinne og selv føde hennes avkom forteller om de maskuline gudenes desperate vilje til makt. Det er et avgjørende slag i den olympiske krigen mot gudinnene som hadde regjert i kraft av sitt slektskap med jorden. I siste del av skuespilltrilogien Orestien (Aischylos), rettssaken om Orestes’ blodskyld for drapet på sin mor, sier Athene:

Det er min rett å dømme sist i denne sak.
Jeg stemmer for Orestes. Han skal få min sten.
Meg fødte ingen kvinne. Jeg har ingen mor.
Av ganske hjerte priser jeg en mann i alt
dog ei som husbond. Høyest elsker jeg min far.

Faderfødselen har fått rettslige konsekvenser.

Athene er krigergudinne, men først og fremst strateg. Hun ble også dyrket under navnet “Ergane”, den virkende, for hun oppfant fløyten, trompeten, plogen, okseåket, hestebisselet, stridsvognen og skipet. Hun lærte bort tallvitenskapen og tradisjonelle kvinnelige kunster som matlaging, veving og spinning. Hun brakte det første oliventreet til Athen på denne måten:
Athene og Poseidon sloss om herredømmet over Attika. De ble enige om at den som kunne gjøre området den største velgjerningen, skulle få det. Poseidon støtte sin fork i en klippe i Akropolis, og en saltvannskilde sprutet opp. Athene satte sin lanse i marken, og der grodde det første oliventreet opp. Dette ble ansett for å være den nyttigste gudegjerningen av de to.

En morgen oppdaget man to mirakler på Akropolis, en saltvannskilde og et oliventre. Først etter rådslaging med Orakelet visste folk om kampen mellom de to guddommene. Kvinnene ville ha fred med velstand og olivenolje til nytte i matgryter og mot sprukken hud. De stemte på Athene. Mennene tenkte på bystatens krigsskip å mestre sjøen ville gjøre folket tryggere. Tilfeldigvis var det flere kvinner enn menn i Athen den dagen. Derfor vant Athene. Poseidon ble nå så rasende at noe måtte gjøres. Som en slags kompensasjon ble kvinnene fratatt stemmeretten, barna kunne ikke lenger arve deres navn, og de mistet retten til å være borgere.

Athene viser rettferdighetssans og dømmekraft. Hun er engasjert i domstolene og finner opp folkejuryen. Den dag i dag pryder hun som symbol på klokskap institusjoner over hele verden (ofte som sin romerske inkarnasjon Minerva). Hun beskytter kunst, vitenskap og dannelse. Athens Akropolis er hennes høysete og hjem. Om bygningene der skriver romeren Plutark:

”De ble skapt i løpet av kort tid for evigheten. Hver av dem var i sin perfeksjon umiddelbart gamle, men samtidig splitter nye i sin styrkes friskhet, og de er det ennå.”

Byggene skulle ha dimensjoner som kunne forene guder og mennesker. Denne arkitekturen har vært kopiert i 2500 år. Ingen andre byggverk kan påvise maken. Athenetempelet eller Parthenon (Parthenos betyr jomfru) betraktes av noen som det vakreste bygg som noensinne er skapt, det eneste som kan kalles perfekt. Den som opplever Athenetempelets skjønnhet kan fremdeles kjenne nærværet av en gresk guddom.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no