Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. des POSEIDON
2. des OPPVÅKNINGENS HELLIGE TRE
3. des ROBERT LOUIS STEVENSON
4. des ATHENE
5. des SCHOLEM OG KABBALA
6. des ST. NIKOLAS – EN HELGENS VEKST OG FALL
7. des DEMETER OG HENNES GUDDOMMELIGE SORG
8. des MARIA HIMMELDRONNING
9. des JOHN MILTON OG DET TAPTE PARADIS
10. des NOBEL
11. des HALLELUJA
12. des JULESTJERNENS DAG
13. des LUCIA
14. des NOSTRADAMUS
15. des STILLHET, MUSIKK OG SITTING BULL
16. des LAS POSADAS
17. des LASARUS
18. des VÅR FRUE AV ENSOMHETEN
19. des ROBINSON CRUSOE
20. des SATURNALIA – TIL MINNE OM GULLALDEREN
21. des TOMASEVANGELIET
22. des SOLVERVSMYTER
23. des CHARLES DICKENS’ JULEEVANGELIUM
24. des JULAFTEN
25. des BAK JULEEVANGELIET
26. des STEFANUS – DEN FØRSTE MARTYR
27. des JOHANNESEVANGELIET
28. des DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM
29. des RA
30. des KIPLINGS BARNDOMSMYTE
31. des MYTISK TID

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ROBERT LOUIS STEVENSON
Om Stevenson og hans romanfigur den travle og korrekte doktor Jekyll som utvikler ennativ ond personlighet Mister Hyde.
”Jeg (…) merket hos meg selv en berusende og hensynsløs likegladhet, en strøm av uklare, sanselige forestillinger som fosset gjennom min fantasi, en følelse av å være løst fra alle plikters bånd, en uanet men langt fra uskyldig sjelelig frihet. Jeg visste fra det første åndedrag i dette nye liv, at jeg var blitt ondere, ti ganger ondere, solgt som slave til mitt eget onde jeg og i dette øyeblikk følte jeg meg styrket og beruset som av vin ved denne tanken. Jeg bredte ut armene og jublet over disse fornemmelsenes uvanthet og mens jeg gjorde det, ble jeg plutselig oppmerksom på at jeg var blitt mindre av skikkelse.”

Sadistisk voldserfaring, rus, psykose? Nei, elementet med den fysiske krympingen peker mot en virkelig forvandling. Og fortellingen er rett nok penslet ut med uhyggelig realistiske virkemidler: Når doktor Jekyll ble Mister Hyde, passet ikke klærne lenger, de ble hengende og slenge rundt ham.

Robert Louis Stevenson døde 3. desember 1894 på Samoa. Lokale krigere bar kisten opp på toppen av et fjell i lys av fakler samme natt, mens de sang en lavmælt sørgehymne. Her hadde Stevenson fått navnet Tusitala, Fortelleren. De sa: Da han døde, gråt steinene og jorden.

Stevenson ble født i Edinburgh i 1850, leste mye og ble advokat. Legene fant at han hadde svake lunger og kom til å dø. Stevenson ga ikke opp, han la derimot ut på den ene reisen etter den andre – og skrev. I Frankrike traff han Fanny Osborne, de to giftet seg. Legene hadde gitt ham to måneder. Stevenson levde i 14 år til, skrev 36 bøker og nøt en nærmest religiøs livsglede, særlig elsket han nye steder og ualminnelige mennesker.

”Skatten på sjørøverøya” ble en verdensberømt klassiker. I Stillehavet ble han venn med konger, prinsesser, sjøfarere, kjøpmenn og misjonærer, og på øya Molokai ble han kjent med en gruppe spedalske. 40 år gammel bosatte han seg på Samoa. Han skrev fra 6 om morgenen. Han grep inn i guvernørenes behandling av de innfødte, skrev brev og fikk i stand reformer. Han hørte om mishandling av fanger. Helsen var drastisk verre, nå hadde han faktisk bare to måneder igjen og ingen tid til brevskrivning. Han fikk sitt bevæpnede tjenerskap til å befri fangene og serverte dem et festmåltid.

En av de mange hilsener Stevensons enke fikk var denne: ”Kjære frue, det er mange som sørger ved Robert Louis Stevensons død, men ingen mer enn den blinde spedalske på Molokai.”

Men nå til hans aller mest kjente verk.

”Det var en stormfull, kald marskveld med en blek måne …”

Sakfører Utterson har mottatt doktor Jekylls testamente: Hvis doktoren dør eller forsvinner, skal alt han eier gå til Mister Hyde. Utterson lurer: Er Jekyll under press? Så sporer han opp Hyde, som gir et ytterst ubehagelig inntrykk. Han har mishandlet et barn, senere dreper han en eldre mann med en stokk som tilhører Jekyll. Jekyll har låst seg inne. Utterson hugger i stykker døren. De finner Hyde drept for egen hånd i Jekylls for store klær og rester av kjemisk materiale. Til slutt får vi doktorens egen beretning: Jekyll var arving til en formue og hadde briljante evner, strebet høyt og holdt sin lystighet og trang til å gjøre gale ting for seg selv, og levde dermed et dobbeltliv. Han arbeidet lenge med en medisin som skulle klare å skille de to personlighetene, og klarte det. Han drakk oppløsningen hver gang han ville skifte personlighet og brukte Hyde, vanskapt og forfalt, til å begå forbrytelser. Etter hvert ble det lettere å bli Hyde og vanskeligere å gå tilbake til Jekyll. Han måtte doble dosen. Nå klarte han det ikke. ”Jeg følte allerede da jeg svelget drikken en mer utøylet, en mer rasende lyst til det onde enn noen gang før.”

Stevenson fortalte at denne historien kom til ham i en drøm under sykdom. Han så for seg et menneskelig rovdyr som raste gjennom London, trampet ned et barn og lot det ligge og skrike. Han brukte tre dager på å skrive ned fortellingen. Kona Fanny var meget kritisk. Stevenson lyttet og brente alt sammen. Så skrev han det en gang til, på tre nye dager.

Hyde fødes i den optimistiske vitenskapens tid. Fortellingene om ondskapens monstre kom for å minne oss om at menneskets uoversiktlige, mørke sider ikke lar seg utrydde. Mister Hyde dukker opp i myteverdenens skumring samtidig med Dracula og Frankensteins monster. Dr. Jekyll er et travelt, viktig menneske som tilpasser seg samfunnets krav for å oppnå fordeler. Dermed er det ikke plass for det irrasjonelle, det er til hinder for tilpasningen og det å klatre på karrierestigen. Det menneskelige trykket produserer sine egne vesener som tar igjen sitt monn i pervertert form. Virkelighetens Jack the Ripper, dukket opp i samme tidsepoke i omtrent samme strøk av samme by.

Robert Louis Stevenson brukte reiste, skrev og drømte på vegne av oss alle en myte om ondskapen som dukket opp midt i verdens største urbane område og gikk løs på et barn. Han drømte at denne ondskapen ikke er de andres ondskap, men mørkesiden av vårt moderne liv.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no