Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
POSEIDON
Poseidon og hesten. Elskeren Pelops far Tantalos overmot. Odyssevs kamp med kyklopen. Den rasende ulykkesguden.
Kvelende svovelrøyk fylte mitt skip, og samtlige sjømenn
falt overbord og drev som svømmende måker på bølgene
rundt det tjærete fartøy. En gud hadde røvet dem hjemferd.

Slik klager Odyssevs på sin strabasiøse tilbakereise til Ithaka. Det er aldri noen tvil om hvilken gud Odyssevs refererer til. POSEIDON farer over havet med malmskodd tvespann, gylne hester raske som vinden, forgylt brynje og trefork. Til å være gresk gud har han et usedvanlig stabilt humør: Han er alltid rasende. Da verden skulle fordeles mellom gudene, fikk han havet. Han forsonte seg aldri med at Zevs fikk rå over himmel og jord og dermed ble den mektigste. Havguden kunne virvle opp storm og rådde også over vulkanutbrudd og jordskjelv, hans vanligste titulering er ”Jordrysteren.” Han var ulykkesguden. Alle som har opplevd en naturkatastrofe, om enn på avstand, vet at dens krefter ikke tilhører den menneskelige sfære.

Hesten er knyttet til havguden. Ifølge dikteren Vergil skapte Poseidon hesten. I hvert fall har guden å gjøre med hestenes kraft og villskap i kamp og krig og på veddeløpsbanen, han innførte nemlig hestesporten. Historisk kom hesten til å spille en enorm rolle da den ble temmet – blant nomader i Øst-Europa og Sentral-Asia, noe som ga dem et fryktinngytende fortrinn, skremte vettet av de bofaste rundt Middelhavet. Som tam fikk hesten en positiv symbolverdi. Dens kraft og vitalitet ble med tiden et maskulint seksualsymbo.

Poseidon skal ha forført Demeter, den gylne gudinne for markens fruktbarhet, i en hests skikkelse. Akkurat slik la han også ned gorgonuhyret Medusa. Hun ble gravid, og mens helten Persevs hogg hodet av henne, sprang den gylne vingehesten Pegasus frem fra hennes blod. Der Pegasus stampet med foten, oppsto det kilder, ved en av dem holdt musene til. At Pegasus skulle ha vært dikterhest, er imidlertid en idé oppfunnet av italieneren Boiardo på 1400-tallet, dette kjente ikke oldtiden til. Men forestillingen om hesten som musene stelte så den fikk egenskapen å dukke opp i enhver diktende fantasi og lede den av gårde, er sterkt grepet av ettertiden.

Poseidon forsøkte å være like jentegærn som sin bror Zevs, og er observert som forfører i form av okse, fugl, geitebukk og delfin – i tillegg altså som hest. Han hadde utallige barn med både nymfer og dødelige. Mange av sønnene ble brutale og fryktinngytende. Man fikk respekt ved å si at man var Poseidons sønn. Den mest berømte er Thesevs, helten som knuste kong Minos’ regime (Mytekalender 6. april og 3. oktober).

I tillegg til mange elskerinner hadde Poseidon også en ung mann han svermet for, Pelops, hvis far var Zevs’ venn og en gang begikk en grotesk forbrytelse: Slaktet sin sønn og serverte ham til gudene for å imponere dem. Gudene straffet ham for dette i dødsriket, han måtte lide evig tørst. Poseidon ble sønnen Pelops’ elsker, tok seg av ham og ga ham et firspann med vinger. Med dette underla den unge mannen seg en halvøy som fikk navnet Pelops’ øy – Peloponnes.

1. desember feiret grekerne sin havgud med festligheter med et temperament som skulle tilsvare hans raseri. Poseidons raseri er mest kjent fra Odysseen.

Kyklopene er kjemper med ett øye, bor i fjellene og kjenner ikke lov og rett. Odyssevs går nysgjerrig med sine menn til kyklopen Polyfemos’ hule og har med seg vin. Det er ingen hjemme. Odyssevs tenner ild og gir et offer. Da kommer kyklopen og spør hvem de fremmede er. Odyssevs svarer vennlig at de er på vei hjem fra krigen. Kyklopen løfter to av mennene opp i luften og slenger dem i bakken slik at skallene knuses og hjernemassen flyter, river av lemmene deres og eter dem. Så stenger han hulen slik at de andre sperres inne. Kjempen venter til neste morgen og forsyner seg med to nye menn. Da kommer Odyssevs til ham med vin. Polyfemos blidgjøres og ber Odyssevs fremsi navnet sitt. Odyssevs sier at han heter Ingen. Kyklopen svarer at som takk for vinen skal Ingen være den siste som blir spist. I mørket lager Odyssevs en trestokk med spiss ende som glødes over ild. Mennene tar fart og borer den inn i kyklopens ene øye mens denne sover. Den enøyde skriker, og kyklopene på de andre øyene våkner og spør hvem som plager deres venn. Kyklopen svarer ”Ingen”. De konkluderer med at han er syk og Odyssevs rømmer og redder seg. Lenger fra land roper Odyssevs i triumf, beruset av den vellykkede flukten, sitt virkelige navn. Polyfemos ber da sin far Poseidon sørge for at Odyssevs aldri kommer seg hjem, og fra da begynner Poseidon å forfølge ham.

Ved å pirke med treforken i himmelen slipper Poseidon vindene løs. Han kan få jorden til å skjelve, for hsvet omslutter jorden, og alle vet at jordskjelvet og tsunamien er i slekt. Poseidon har ingen moralske skrupler. Ulykker har ingen etikk. På statuer og malerier ligner han Zevs, men det er kraften som ligner. Zevs har en ordnende ånd, Poseidon bare kraft.

Atskillige av havgudens barn var uhyrer. Blant dem bør også nevnes sfinxen, en skikkelse med kvinnehode, løvekropp og vinger – et vesen som stilte gåter og drepte den som svarte feil. Poseidon skal også ha vært far til Kerberos, den trehodede hunden som voktet porten til underverdenen, den nemeiske løve med hud som intet våpen kunne trenge gjennom – og en nihodet slange som holdt til i en myr.

Poseidon er ikke den eneste vannguddommen, men den mektigste. Stormskaperen og jordrysteren har ikke Zevs’ tordenbolt som våpen, men et lite fiskeredskap. Det kan være på plass å minne om at denmest kjente terroraksjonen i moderne tid i virkelighetens verden ble utført av mennesker bevæpnet med papirkniv og neglesaks. Poseidons iherdighet og intenst hevngjerrige sinnelag produserer uovertruffen kraft. Hver havstorm er bevis på at han fins.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161231

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no

25.01.2021 20:41:11