Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
GULLIVERS REISER
Mirakelfortellingene om apostelen Andreas. Jonathan Swift som satiriker og Kaptein Gullivers reiser.
ANDREAS befinner seg i den indre krets av disipler med Peter, Jakob og Johannes, da Jesus forutsier ødeleggelsen av templet. De fire spør: Når skal dette skje, hva er tegnet på at det skal fullbyrdes? Mesteren svarer at ingen kjenner timen.

Fordi Andreas førte sin bror Simon Peter til Jesus, blir han kalt den første kristne misjonær. Senere fører Andreas gutten som har en nistekurv med fem byggbrød og to småfisker til mesteren som velsigner maten og metter de fem tusen.

Andreas er skytshelgen for Skottland, Russland, Spania, Hellas, Sicilia, Napoli, Mantova, Bordeaux, Brügge, fiskehandlere, seilere og gamle jomfruer. Om hans historiske eksistens og virkelige liv vites nær sagt null. Imidlertid blomstrer folkloren. De mindre vidløftige beretningene tilsier at han ble biskop av Patras i Hellas. Han skal også ha blitt martyrdrept under Nero. Først på 1300-tallet dukker tradisjonen med hans x-formede kors opp, trolig fordi den første bokstav i Christos på gresk er x. Andreas’ relikvier skal ha havnet i havnebyen Amalfi sør for Napoli. Apostelhelgenens hode ble etter hvert overlevert paven, men som en gest overfor østkirken ble det av Paul 6. levert tilbake til Patras i 1964. Andreas æres som fiskernes skytshelgen. På norsk ble denne dagen kalt Andersdagen eller ”Andreas fisker”, for nå er det på tide å begynne å tenke på julefisken.

Det apokryfe evangeliet ”Andreas’ gjerninger” er ikke bevart i sin helhet, men Gregor fra Tours, historiker på 500-tallet, har gitt en fremstilling av innholdet. Forskere har antydet 260 som et mulig opprinnelsesår. Gregor forteller at etter himmelfarten spredte disiplene seg for å preke i forskjellige land. Andreas virksomhet etter tiden med Jesus består av reiser, til fremmede byer og folkeslag, han forteller de primitive om Gud, helbreder og vekker opp døde. Den reisendes møte med det fremmedartede er en gjenganger i misjonsfortellingene.

Istedenfor å gjengi noe av innholdet i dette, som klart og tydelig er oppdiktede eventyrhistorier der Guds mirakler løser alle konflikter, går jeg i stedet over til en av de virkelig bemerkelsesverdige reiseskildringer i kulturhistorien – skrevet av Jonathan Swift, han ble nemlig født på Andreasdagen i 1667, i Irland. Hans første prosasatire handler om en som ligger for døden og overlater hver av sønnene sine en kjortel og et felles testament som pålegger dem aldri å forandre på drakten. Den første tiden går det bra, men for å følge med moten, tolker de testamentet feil og utstyrer kjortlene med skuldersnorer og gullfrynser. Peter hevder plutselig at han er eldst og derfor enearving. Dette er nokså tydelige allegorier for kirkens utvikling. Peter, den katolske, oppretter et innbringende forsikringskontor. De to andre gjør opprør og påviser at deres far ikke ville det slik. Broren Martin vil ha tilbake kappen slik den var, men samtidig bevare noe av ekstrautstyret for å skjule at den på noen steder er frynset. Den tredje, Jack, som representerer engelske puritanerne, river så voldsomt i klesplagget at det går i stykker.

Swift ble helt i Irland da han skrev satirer mot engelskmennenes penge- og handelspolitikk, særlig det berømte Et beskjedent forslag. Hungersnøden herjet Irland. Swift foreslår at siden fattigfolks barn ligger sine foreldre til byrde, bør de i stedet gjøres nyttige for staten. Uten å skade avlen kan man utmerket slakte 100 000 sånne barn og selge dem som kjøtt til velhavende. Moren bør amme dem rikelig den siste måneden slik at de blir trinne og gode for eksempel til jul. Av ett barn kan det bli to måltider når man har gjester, og kokt med pepper og salt vil de smake utmerket, særlig om vinteren.

Den som tror at den moderne satirens far var såkalt elegant, et ord som i denne sammenheng vanligvis betyr å være kritisk uten å våge å ta tilstrekkelig hardt i, må altså tro om igjen. Dette vakte furore. Men Swift ga seg ikke der. Han skrev nå et verk i fire deler, med tittel Reise til forskjellige av verdens fjerne folkeslag. Av Lemuel Gulliver, først kirurg, så kaptein av ulike skip. På hver reise drives Gulliver ut av kurs til et fantasirike. Han skildrer nasjonene som besøkes, deres religion, politikk og kultur, folkenes egenart og sedvaner. Skipet forliser og Gulliver når til land, hvor han våkner, bastet og bundet av vesener som er omtrent 20 centimeter høye. Men de små står ikke tilbake i å føre fruktesløse diskusjoner om usedvanlig tåpelige ting. De som er for lave hæler slåss hårdnakket mot de som er for høye. Keiseren er lavhælt, men frykter at tronfølgeren heller til de andre.

I neste reise kommer han til et rike der menneskene er kjemper. I den tredje skildres et land der vitenskapen har utviklet en språkmaskin som man kan skrive bøker om statsvitenskap og teologi med uten at det stilles krav til ånd eller moral. Til slutt havner han i hestenes rike, hestene har høy moralsk standard uten boklig lærdom, sammen med dem bor en menneskerase, yahooene, som skriker og bærer seg og lukter vondt. Det er hestenes verden som blir Swifts samfunnsideal, å leve i naturlig tilstand uten tilførsel av sivilisasjonens jåleri. Kaptein Gulliver får etter dette problemer med å klare å venne seg til samfunnet igjen.

På forfatterens gravstein står det på latin: Jonathan Swift ligger her, hvor den ville harme ikke lenger kan sønderrive hans hjerte.

Den ivrige disippel Andreas er blitt stående som den første som brakte kristendommen ut i verden. Slike mennesker blir det diktet eventyr av, i så stor grad at vi til slutt bare kjenner dem gjennom eventyret. I eventyrets verden befinner også Gulliver seg, eventyr skapt av en forfatter fordi han mente det var den beste måten å fortelle oss noe om virkeligheten på.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no