Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HANUKKAH
Om Juda Makkabi og bakgrunnen for den jødiske lysfesten hanukka.
Setter man sammen forbokstavene i ordene Tora, Neviim og Ketuvim, hebraiske betegnelser for Mosebøkene, Profetene og Skriftene, får man ordet Tanakh, med samme innhold som vårt gamle testamente, men noe annerledes ordnet. De jødiske høytidene, påske, forsoningsdagen, løvhyttefesten og noen til, har alle sitt utgangspunkt i Tanakh, unntatt én: Hanukkah, lysfesten. Den feires i åtte dager mellom slutten av november og slutten av desember. I år (2015) begynner den ved solnedgang 6. desember og varer til den 14. Men siden Mytekalenderen er datobasert, må vi bare finne en dato i denne perioden, og velger 29. november (mest av praktiske grunner, de andre dagene er det så mye annet!), hvilket altså betyr at vi i år markerer lysfesten 7 dager før den settes i gang.

Bruce L. Cohen, rabbi med vidd og selvironi, hyppig forekommende trekk blant jødiske intellektuelle, skriver at alle jødiske fester kan settes på følgende formel: ”De prøvde å drepe oss. Vi vant. La oss spise”. Det gjelder så visst for Hanukkah. Denne festens bakgrunn står i klartekst i Første Makkabeerbok, som av jøder og protestanter betraktes som apokryft, altså ikke fullt så hellig, men som for ortodokse og katolikker er en del av bibelen. Det er et stykke krigshistorie og handler om opprør mot hedensk vanstyre, en fortelling med sterke scener:

Antiokos Epifanes overtok tronen etter sin far Alexander den store i Syria. Etter å ha inntatt og plyndret Egypt, marsjerte han med sin hær mot Jerusalem, gikk inn i templet og tok gullalteret, lysestaken og skuebrødsbordet, røkelseskarene av gull, forhenget og kronene. Klagesangen i Israel ble stor, de unge ble syke og kvinnenes skjønnhet falmet. To år senere kom kongen tilbake under påskudd om fred, men satte ild på Jerusalem og drepte mange. Han forbød jødenes skikker og påbød å anlegge avgudstempler og innførte dødsstraff for dem som ikke adlød. Mange sviktet og flokket seg om kongens oppsynsmenn. Kvinner som hadde latt barna sine omskjære, ble drept og spedbarna deres hengt om halsen på sine mødre. Så heter det: En veldig vrede kom over Israel.

Videre fortelles det om en prest som het Mattatja. Han sa: ”Templet, vår skjønnhet og ære er ødelagt, hva mer har vi å leve for?” Han og hans sønner tok på seg botsdrakt og sørget. Da Mattatja ble forsøkt overtalt med gull og sølv til å følge de hedenske skikker, svarte han: ”Om så hvert eneste folkeslag i riket svikter, skal det aldri skje at vi svikter loven og budene!” Da kom en jøde frem for å ofre på alteret kongen hadde befalt. Mattatja slo ham i hjel. Han drepte også kongens befalingsmenn der. Etterpå gikk han gjennom byen og ropte: ”Følg etter meg hver den som brenner av iver for loven og vil holde fast på pakten.” Så dro han med sønnene sine opp i fjellene.

Mange fulgte eksemplet. En avdeling satte etter dem og angrep dem på sabbatsdagen. Kvinner, barn og buskap ble drept. De forsvarte seg ikke. Da Mattatja og vennene hans hørte om dette, vedtok de å slåss mot fienden selv om de skulle bli angrepet på sabbatsdagen. De dannet en hær som gikk løs på syndere og lovbrytere. Mattatja døde og sønnen Juda Makkabi tok over lederskapet. Han sloss godt. Den syriske hærføreren Seron gikk mot dem. Judas menn ble mismodige, de var få. Men Juda sa til dem at styrken kommer fra himmelen. De knuste Serons hær. Da kong Antiokos fikk høre det, ble han rasende og ba sin stedfortreder Lysias tilintetgjøre Israel. Juda og hans tilhengere fastet, tok på seg botsdrakt og åpnet lovboken for å søke veiledning. Juda oppildnet dem. De angrep fiendens leir, vant slaget og fienden flyktet. Judas menn drepte 3000 i flukten, plyndret leiren, brente den og sang lovsanger.

Året etter samlet Lysias 65 000 soldater for å gjøre ende på Israel. Juda slo dem på flukt igjen. Så gjorde de i stand templet, laget nye hellige kar, satte lysestake, røkelsesaltret og skuebrødsbordet på plass og lyste opp templet. Om morgenen den tjuefemte dagen i den niende måneden bar de frem offer slik loven foreskriver. På samme årstid og samme dag som hedningene hadde vanhelliget templet, ble det gjeninnviet med sang og spill, harper, lyrer og cymbaler. Hele folket kastet seg til jorden og lot lovsangen lyde. De feiret innvielsen av alteret i åtte dager, bar frem brennoffer og utsmykket tempelfasaden med kranser av gull. Israels menighet bestemte at dette skulle feires med jubel og glede hvert år på samme tid, i åtte dager fra den 25. kislev.
Det fortelles at jødene, etter å ha jaget vandalene bort og gjeninntatt sine helligdommer, lette i hele Tempelet og bare fant én krukke med olje der, nok til å brenne én dag. Men ved et under strakk den til for åtte dagers bruk.

Første dag tennes ett lys på Hanukkahlysestaken, så et nytt hver dag. Skolebarna spiller spill der hebreerne seirer over syrerkongen. Fakler bæres for å markere makkabeernes heltemot. Det hender også at barna får gaver eller penger, etter innflytelse fra kristen jul. Til gjengjeld har den kristne julefeiringen tatt opp i seg tempelfesten ved at det gjerne plasseres en syvarmet lysestake i vinduet i nærheten av Betlehemsstjernen. Det kan minne oss om at det er flere religiøse helter, som med støtte i guddommen og skriften griper inn i historien, våger sitt liv og får folk tilbake på rett spor, enn Juda Makkabi. Og om vi ikke helt kan si det samme om vår julefest som rabbi Cohen oppsummerte som kjernen i de jødiske festene, ”De ville drepe oss, vi vant”, deler julen definitivt siste del med Hanukkah – ”la oss spise.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no