Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
En baptistpredikant i 1600-tallets blodige Europa. Pilegrimens stille standhaftighet og forfengelighetens marked.
John Bunyan kommer til verden 28. november i 1628, i borgerkrigens England. På kontinentet er det 20 år igjen av 30-årskrigen.

Bunyan ble soldat, deretter blikkenslager som sin far. 20 år gammel giftet han seg med en jente like fattig som ham selv. I sin selvbiografi ”Overstrømmende nåde for den største av alle syndere” skildrer han fire års sjelekamper. Som gutt hadde han hatt redselsfulle drømmer og fryktelige syner. Det var ikke den synd han ikke hadde begått, han sammenlignet seg med Judas. Så kom han over en bok av Luther, og fattet håp.

”Fristeren sa til meg at det var forgjeves for meg å be. Men jeg sa: ”Jeg vil be.” ”Det er til ingen nytte,” sa han. ”Allikevel vil jeg be,” sa jeg. Og så begynte jeg å be.”

Han ble opptatt i en baptistmenighet i nabobyen Bedford og begynte å preke. Han viste sjeldne talegaver, folk strømmet til. I to år talte han om syndens alvor og straffen som venter. Så kjente han gleden, og da gikk han over til å snakke om frelsen. I England var det restaurasjonens tid. Parlamentet forbød andre enn ordinerte prester å forrette i sognekirkene, dissenternes lokaler ble stengt, private møter forbudt. Forsamlingslokalet til baptistmenigheten i Bedford ble lukket, men de samlet seg i skogen og uthusene. Bunyan prekte. 12. november 1660 ble han arrestert. Han satt inne i til sammen tolv år. Tyngst kjentes det å skilles fra sin blinde datter. Men han gjorde mye ut av fengselsoppholdet, leste, skrev, prekte, arbeidet og skrev sitt berømte verk.

Bunyan er en enkelhetens og alvorets forfatter. Som forsvar for at han aldri er spissfindig eller spøkefull, sier han: ”Gud spøkte ikke da han overbeviste meg. Djevelen spøkte ikke da han fristet meg. Det var heller ikke spøk for meg da jeg sank ned i en bunnløs myr, hvor larmen fra helvete nådde opp til meg. Derfor kan jeg heller ikke drive spøk med det jeg forteller, men må være enkel og liketil og fremstille tingene som de er.”

I 1672 slapp han ut, og hans ry som taler nådde nye høyder. Han forble ydmyk. En tilhører bemerket at han hadde gjort en god preken, og Bunyan svarte: ”Du behøver ikke å fortelle meg det, djevelen hvisket det til meg allerede før jeg var nede av prekestolen.”

Hovedverket, oversatt til 120 språk, forteller i allegorisk stil om den kristnes vei til Guds nåde. Tittelen er ”En pilegrims vandring, fra denne verden til den neste, i en drøms lignelse.”

På min vandring gjennom denne verdens villnis, kom jeg en dag til en hule, hvor jeg la meg ned for å sove, og mens jeg sov, drømte jeg en drøm. Jeg så en mann kledd i filler, stå med ryggen til sitt eget hus, en bok i hånden og en stor bør på ryggen. Til slutt kunne han ikke holde det tilbake lenger, men hulket høyt: ”Hva skal jeg gjøre?” Fylt av kval gikk han hjem. ”Kjære kone, kjære barna mine, jeg er så dypt ulykkelig. Det er en bør som hviler så tungt på meg. Og dertil har jeg fått sikker kunnskap om at en forferdelig katastrofe er nær: Byen vil bli rammet av ild fra himmelen, og det blir undergangen for oss alle, for meg selv, for deg min hustru, og for dere, mine kjære små barn.”

Mens han bærer børen mot den trange porten, treffer han figurene Evangelist, Gjenstridig, Føyelig og Verdensklok. Verdensklok prøver å få ham til å kvitte seg med både bør og bekymringer, men så treffer han Evangelist igjen, som får ham på andre tanker. Etter hvert kommer han til porten, og Velvilje tar i mot ham. Han forteller at børen vil falle av seg selv, på Befrielsens sted. Ennå er det lenge igjen. Ett sted han må igjennom, har gått inn i språket:

Der i byen har de et marked, som kalles Forfengelighetens Marked det er åpent hele året rundt, og navnet har det fått fordi byen der det holdes, ikke er annet enn forfengelighet, men også fordi alt som der selges og alt som kommer dit, er forfengelighet. Markedet er ikke noen nystartet affære, men en gammel og ærverdig institusjon. (…) På dette markedet skulle all slags forfengelighet være til salgs, og det skulle vare hele året. Derfor finner en her hus, jord, yrker og stillinger æresbevisninger, forfremmelser, titler, land, kongeriker, lyster, fornøyelser og gleder av alle slag, så vel som skjøger, koblersker, hustruer, ektemenn, barn, herrer, tjenere, liv, blod, legemer, sjeler, sølv, gull, perler, edelstener og enda mye mer. Her kan en dessuten til alle tider få se klovnerier, juks og triks, spill og løyer, aper, svindlere og slyngler av alle mulige slag. Her kan en også se, og det ganske gratis, tyver, mordere, ekteskapsbrytere og menedere – blodrøde på farge. (…) den som vil frem til staden uten å gå gjennom denne byen, må simpelthen forlate denne verden.

Tidens skjønnlitterære mote var eksperimentet: filosofiske noveller, brevromaner, inngående skildringer av forbrytelser, finurlig sammenstilt av forfattere langt mer stilsikre og originale enn Bunyan. Men når det kom til stykket, lå de og bød seg frem i et hjørne av Forfengelighetens Marked, fjernt fra tidens brutale virkelighet. I all sin oppriktige enkelhet er Bunyans verk det som blir husket best. Kaoset og krigene i Europa på 1600-tallet var et godt nok bevis på denne verdens elendighet.

Det er en avgrunn mellom vår tids ide om pilegrimsvandringer som lufting av sjelen fra et stresset hverdag der målet er en indre reise mot personlig harmoni – og John Bunyans pilegrim som nådeløst søker den smale vei for å avsløre verdens hykleri og bli et bedre menneske. I hans enkle, alvorlige, allegoriske bok brenner i en håpløs tid en stille flamme av håp.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no