Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
Om Sofia, visdommens prinsipp i den jødisk/kristne og gnostiske tradisjonen.
Jeg så på dem og betraktet hver enkelt. Da fikk jeg øye på en som var vakrere enn alle de andre, med strålende ansikt og rikt smykket med gullkjeder og perler og alskens prakt. Hennes navn var Sofia, som betyr visdom. Henne valgte jeg.

Da hans foreldre hørte disse ord, sa de til ham: ”Si til visdommen: Du er min søster, og kall klokskapen din kjenning. For visdommen lyser klarere enn solen, og om du fører henne til deg som din hustru, skal du ved henne fris fra meget ondt.”

Ovenstående er hentet fra vitaen til helgenen (i den ortodokse kirke) Konstantinos-Kyrillos, som skal ha levd på 800-tallet. Her personifiseres visdommen midt i en kristen legende, helgendyrkelse og allegori går over i hverandre. Et russisk ikon viser et bilde av helgenen Sofia med sine tre døtre Tro, Håp og Kjærlighet. Den 27. november er, ifølge noen kilder, Sofias dag. Sofia er det greske hunkjønnsordet for visdom.

I Salomos Ordspråk 8 snakker visdommen som en gudinne:

Hør, visdommen roper! Forstanden lar sin røst høre! Hun står på toppen av haugene ved veien, der hvor stiene møtes, ved siden av portene, ved inngangen til byen, i inngangen til portene roper hun høyt:
(…)
Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg. Meg tilhører råd og sann innsikt. Jeg er forstand, styrke hører meg til. Ved meg regjerer kongene, og ved meg fastsetter fyrstene det som rett er. Ved meg styrer herskerne og høvdingene, alle dommerne på jorden. Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg. Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull. Den fineste vinning jeg gir, er bedre enn det fineste sølv. På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier. Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller deres forrådsrom. Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i fordums tid.

Hva menes med dette siste?

På Elefantineøya i Nilen ved Aswan, på grensen mellom Egypt og Etiopia, ble det en gang etablert et jødisk samfunn med et tempel for en gud som ble stavet JHWH, altså Jahve. Tilhengerne holdt sabbat og feiret påske som andre jøder, men anerkjente også andre guder. Og: Denne JHWH hadde sannsynligvis en hustru.

Jødene ble ikke tilintetgjort i og med eksilet i Babylon rundt 500 før Kristus, noe som med tydelighet viste at den jødiske kulturarven ikke var avhengig av Salomos tempel i Jerusalem, men av kulturtradisjonen, de hellige skriftene, folkets felles historie, visdommen. Fra da blir visdommen sett på som en guddommelig manifestasjon i den virkelige verden. Det hebraiske ”Hokmah”, som tilsvarer greske Sofia, blir sentralt i jødisk litteratur. Det er her visdommen først blir personifisert som kvinne. Teologene diskuterer om hun representerer en egenskap ved Gud, den guddommelige visdom som skulle læres, eller en skikkelse som kunne forbinde Gud med menneskene.

Den rikeste litteraturen om Sofia finner vi i de gnostiske skriftene. På 300-tallet ble gnostikerne fordømt som kjettere, 100 år senere utryddet. De trodde på en feminin guddom som eksisterte forut for Jahve. Det store Stillhetens Rike hadde født Store Mor Sofia, som Guds mor og elsker. En litt mer sammensatt variant antyder at
guddommen på den ene siden består av Den Uutsigelige, Dypet og Urfaderen, på den annen, Nåden, Tausheten, Skjødet og Altets Mor. Tausheten mottar som i et moderskjød sæden fra den Uutsigelige Kilde, av denne frembringer hun alle utstrømninger av eksistens. Noen av gnostikerne holdt Maria Magdalena for å være den sanne åpenbarer av Kristi budskap.

Elaine Pagels, ekspert på gnostiske skrifter, rekonstruerer noen av funnene ved Nag Hammadi på 1940-tallet. Av disse beskriver ”Johannesapokryfen” hvordan Johannes etter korsfestelsen gikk ut i stor sorg og fikk en mystisk visjon av treenigheten. Han forteller at mens han sørget, ble himlene åpnet, skapningen under himmelen, skinte. Han ser en lignelse med mange skikkelser i lyset, spør hvem han er, og får til svar: ”Han sa til meg: ’Johannes, Johannes, hvorfor tviler du, og hvorfor er du redd? ... Jeg er den som bestandig er med deg. Jeg er faderen jeg er Moderen jeg er Sønnen.’” Deretter beskrives den guddommelige moder slik: ”Hun ble alle tings Mor, for hun var til forut for dem alle, moder-faderen.”

Gnostikeren Valentinus forteller en myte om visdommen: Hun ville unnfange alene, uten sin mannlige motpart det lyktes henne, og hun ble den store skapermakt hvor alle ting har sin opprinnelse, ofte kalt Eva, alle tings mor. Men ettersom hennes begjær krenket den harmoniske enhet av motsetninger som ligger i enhver skapnings natur, ble hennes avkom lytefullt. Det er opprinnelsen til redselen og smerten i menneskenes tilværelse. For å forme og styre skapningen frembrakte Visdommen demiurgen, Israels skapergud, som sitt redskap.

Gnostikerne opphøyde, tolket og mystifiserte visdommen. Vismennene elsket henne åpenlyst. Den jødisk-kristne tradisjonen har henne som mer eller mindre hemmelig elskerinne, i et forhold som har gått mye opp og ned, men som heldigvis ser ut til aldri å komme til uavvendelig brudd.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no