Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
Stylittenes historie. Stylittene Alipios, Sylianos og Simeon. Askesens vesen og funksjon.
Når noenlar seg lede til å følge bestemte forbilder, kalles det en mote, av fransk ”mode” (måte). Det gjelder tradisjonelt klær, men etter hvert også musikk, mat, vin, møbler, filmer, feriesteder og i det hele tatt områder med utstrakt forbruk.

Også religionen er preget av moter. På 1400-tallet ble selvpisking mote i Europa, i 1890-årene og 1930-årene spiritualisme, på slutten av 1900-tallet – New Age. Men den underligste av alle religiøse moter oppsto for rundt 1600 år siden i den syriske ørken.

”Stylos” er gresk for søyle. De som kaltes stylitter tilbrakte livet sitt på en søyle. 26. november er minnedag for den hellige Alipios. Hans legende er identisk med en annen søylehelgen, Stylianos av Hadrianopel, som feires i den ortodokse verden om to dager, så det dreier seg trolig om samme helgen med to forskjellige navn.

Da Alipios var guttunge, utnevnte biskopen ham til diakon og ga ham ansvaret for menigheten. Som trettiåring følte Alipios seg kalt til et liv i perfeksjon, så han stengte seg inne i en celle, der han fastet og led. Etter en tid fikk han visjoner, og inspirert av dette flyttet han opp på en søyle hvor han forble resten av livet. Han tiltrakk seg disipler, og det dannet seg to menigheter i nærheten av søylen, en for menn og en for kvinner. Alipios sto på søylen i 53 år, til han døde, 93 år gammel. I øst fremstilles han som ikon med lite hår og langt skjegg, ikke spesielt herjet av vind og innsekter men omsorgsfullt med et barn på armen og en bokrull med innskriften: ”Barna som er gitt av Herren, vokter han.”

Virkelighetsgehalten i denne fortellingen er svært tvilsom. Den handler nok mer om den ideelle søylehelgen. Det gjør også historien om den mest kjente av søylehelgenene, men den er også til en viss grad historisk fundert.

Simeon Stylitten ble født rundt år 390. Da han som trettenåring gjette familiens dyr, hørte han en stemme som ba ham å grave stadig dypere for å bygge fundamentet til et hus. Han påla seg strenge botsøvelser og levde i forskjellige eremittsamfunn i Nord-Syria. Ingen av dem var strenge nok for ham, men ved et kloster ble han likevel i ti år. Der spiste han bare på søndager, mediterte i brønnsjakter og bar et tau av palmegrener så tett inntil kroppen at det en gang gnagde seg livstruende inn i kjøttet. Reddet i siste liten ble han da utvist fra klostret.

Han dro til et fjell hvor han lot seg mure inne. Hver fasteperiode før påske i tre år på rad tok han ikke til seg noe næring. Etterpå flyttet han til toppen av fjellet, smidde seg fast i en lenke og ble der uten tak over hodet i tre år. Nysgjerrige kom for å se og lære, og han tenkte at nå kunne han like gjerne være eremitt i en by. I Aleppo fant han en søyle han klatret opp på, som den aller første søyleasket, det kristne svaret på de indiske fakirer. Søylen var tre meter høy. Etter fire år flyttet han til en høyere søyle, og hans fjerde og siste, som hans tilhengere spesialbygde til ham, og der han ble lengst, var 18 meter høy. På toppen var det en plattform på 14 kvadratmeter med et lite rekkverk rundt kanten. Pilegrimer fra Spania, de britiske øyner, Persia og Etiopia kom for å se til ham, flere keisere kom for å be om hans råd. Dermed fins flere uavhengige vitnesbyrd på hans eksistens, med de merkeligste detaljer, en skriver at han så ham bøye hodet 1244 ganger i løpet av en dag. Det ble heist opp mat til ham en gang i uken, og det var vist ekstra stor stas å se ham tygge sitt daglige salatblad. Simeon brevvekslet med mennesker over hele den kristne verden. Dag og natt, i regn, sol og vind befant han seg der oppe uten beskyttelse. To ganger om dagen underviste han og besvarte spørsmål. Det fortelles at han på tross av sitt ekstreme levesett ikke forlangte noe tilsvarende av andre, eller dømte noen, men var mild i sine formaninger. I år 459 knelte han lenge stille på sin søyle, det tok tre dager før tilskuerne forsto at han ikke levde lenger. Myndighetene måtte gripe inn i slåsskampen om hans legeme.

Asketen avholder seg fra mat, søvn, sex, unødig hvile og fysisk nytelse for å trene opp vilje og tanke, styrke og frigjøre ånden, gjøre bot – og få visjoner. Kristendommen og hinduismen kjenner mange former for dette. Platon anbefaler askese for å innøve forskjellige dyder, den gammeldagse skoledisiplinen har altså greske røtter. Nietzsche hevder at det skapende mennesket må underlegge seg viljens gymnastikk.

Det står ikke til å nekte for at å bygge seg en søyle bare for å stå der resten av livet, virker nokså latterlig i vår tid. Men vi skal ikke se bort fra at fortellingene om søylehelgnene kan gi mening rent symbolsk: Det forsiktige, daglige, rutinemessige, behagelige liv gir ingen utfordringer til å tenke nye tanker. Noen ganger er det nødvendig med et absurd brudd: Gjøre det motsatte av det alle andre gjør dumme seg ut, bryte konvensjonene, rope ut upassende ting på torvet, klatre opp på en søyle, synge sanger ingen har hørt før.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no