Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
To legender fra senantikken om to vakre, kloke kvinner på hver sin side av fronten, men med mistenkelig mye felles.
Katarina av Alexandria, med minnedag 25. November, er skytshelgen for jomfruer, hustruer, vitenskapsmenn, predikanter, frisører og syersker – og for sykehus og bibliotek. Hun blir anropt mot migrene og tungelidelser og hvis man skal finne igjen druknede. Katarina er en av ”De 14 nødhjelperne”, en gruppe helgener anropt i nød. Bakgrunnen var et syn som en sterkt religiøs gjeter i Bayern skal ha hatt i 1446. Jesus viste seg for ham i barneskikkelse sammen med 14 andre små, nakne barn. De ba gjeteren bygge en kirke til dem, de ville til gjengjeld hjelpe mennesker i nød. Ideen om dem ble spredt, det ble bygget kirker for dem og de ble fremstilt på tresnitt. De ble identifisert som kjente helgener og kunne hjelpe mot ulike sykdommer, særlig i dødstimen.

Katarina var kongsdatter. Foreldrene døde, og hun ble boende i palasset med rikdom og tjenere. Vakker og lærd avviste hun stolt unge menn som sloss om hennes gunst ingen var bra nok. Som18-åring traff hun en gammel eneboer som fortalte henne at Jesus Kristus var hennes sanne brudgom. Det gjorde inntrykk. Hun tenke gjennom hva dette innebar, erkjente at den gamle hadde rett, oppsøkte en prest og lot seg døpe.

Den ikke-kristne Maxentius, som konkurrerte med den nylig omvendte Konstantin den store om å være Romerrikets keiser, kom til Alexandria. Han ofret okser og duer til sine guder og befalte at også folket skulle ofre. Katarina klaget høylydt over avgudsdyrkelsen. Hun var veltalende og satte ”motkeiseren” i forlegenhet. Han kalte da 50 filosofer og retorikere til hoffet for å sette Katarina på plass i full offentlighet. Men hun plukket deres argumenter fra hverandre så overbevisende at alle 50 lot seg kristne. Motkeiseren dømte dem til å bli brent levende og kastet Katarina i fengsel. Selv om Maxentius ikke ville høre på hennes argumenter, beundret han henne og var betatt av henne. Han fridde, men hun takket nei. Da ble hun pisket i to timer. Men en engel kom og pleide sårene. Da, i et syn, så hun Kristus.

Maxentius fant sin hustru og sin ledende offiser omvendt til kristendommen, begge påvirket av Katarinas standhaftighet. Han lot dem begge halshugge. Katarina var til hans ergrelse like frisk, og ble nå lenket til et hjul med roterende kniver. Et lyn knuste maskinen og drepte bødlene og også noen uskyldige tilskuere. Katarina ble ført til henrettelsesstedet. Hun nedkalte velsignelser over alle dem som ville minnes henne, før bøddelen skilte hennes hode fra kroppen. Så, heter det, fløt det ikke blod fra hennes sår, men melk! Og engler kom og fløy hennes legeme til Sinai.

Vi kan si en ting nesten helt sikkert om Katarina: Hun er et rent påfunn. En gresk forfatter ville skrive en oppbyggelig fortelling som fenget. Engler skal altså ha fraktet hennes legeme til Sinaifjellet. Dit dro mange munker for å leve et stille liv, og søkte sammen i et stort kloster bygget av keiser Justinian. Legenden forteller at munkene en gang på 800-tallet ble ledet av en drøm, og på toppen av fjellet fant liket av en kvinne som de identifiserte som den englebårne Katarina. Det skal ha strømmet legende olje ut av hennes ben. Fra denne tiden bærer klostret Katarinas navn.

Katarinaklostret kunne påberope seg andre kraftfulle tradisjoner: Omtrent her skal Moses ha mottatt de ti bud. Foruten Katarinas skrin er det også bygget et kapell der hvor Moses skal ha sett den brennende tornebusken. En sølvplate markerer stedet der tornebusken skal ha stått, og noe som skal være en avlegger av tornebusken står utenfor kapellet. Klostret befinner seg i 1572 meters høyde i en oase omkranset av rødbrun stein. Klosterets samling av håndskrifter og ikoner skal være de mest dyrebare etter Vatikanets.

Katarina var enormt populær. Korsfarerne på vei til Jerusalem dro innom klosteret i Sinai. Det er skrevet dikt og mirakelspill til hennes ære. At hun beskytter biblioteker, kan skyldes det berømte biblioteket i Alexandria. Dette, men også Katarinas intellektuelle kapasitet, minner om en annen berømt legende fra samme by, som aldri kommer til å bli anerkjent av den katolske kirke, men nettopp derfor hører med:

Den siste forskeren som arbeidet i biblioteket i Alexandria, var en matematiker, astronom og fysiker som ledet den nyplatonske skolen. Hun het Hypatia og ble født i Alexandria i 370. Hun skal ha hatt mange beilere, men avslo alle ekteskapstilbud. På hennes tid hadde Alexandria lenge vært under romersk styre, og slaveriet hadde tappet sivilisasjonen for vitalitet. Den voksende kristne kirken konsoliderte sin makt og forsøkte å viske ut hedensk innflytelse og kultur. Kyrillos, erkebiskopen av Alexandria, foraktet Hypatia fordi hun var en nær venn av den romerske guvernøren og sto som et symbol på lærdom og vitenskap. Hun utsatte seg for stor personlig fare, men fortsatte å undervise helt til hun i året 415 på vei til arbeidet ble overfalt av en fanatisk menneskemengde som besto av Kyrillos’ sognebarn. De trakk henne ned fra vognen, rev av henne klærne og bevæpnet med skarpe skjell rev de kjøttet av knoklene hennes. Det som var igjen av henne ble brent, verkene utslettet og navnet glemt. Kyrillos ble gjort til helgen.

Det er bortimot umulig å vurdere sannhetsgehalten også i denne fortellingen. Men to ting er sikkert: Hypatia var virkelig nok, og biblioteket brant. Av Sofokles 123 verker som befant seg der inne, er bare sju bevart. Begivenhetene i Alexandria innevarslet en ny epoke, der det ikke var bruk for så mange bøker. Begge dagens fortellinger antyder et tidsskifte. Legendenes Katarina og Hypatia hadde det til felles at de var fremtredende intellektuelle, store personligheter og tiltrekkende kvinner. Middelalderen hadde ikke bruk for noen av dem.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no