Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KYNDELSMESSE
Lysmessens historie og greske, romerske, gammeltestamentlige og kristne bakgrunn.
2. februar i det gamle Roma var det byopptog med lysprosesjoner som æret gudinnen Ceres på leting etter sin bortkomne datter Proserpina (tilsvarer Demeter og Persefone i Hellas). Myten forteller at piken på en vårlys blomstereng i sin uskyldige ungdom blir revet bort av den grimme Hades i dødsriket ned til den kalde underverdenen. Moren hører skriket, men vet ikke hvor jenta har tatt veien. Ceres (Demeter) går med fakkel og søker, først i himmelen, så på jorden. Gudinnen med fakkelen blir et sinnbilde på den fortvilede mor som aldri gir opp. Å få barnet sitt tilbake er viktigere enn liv og død, og i den mørke fortvilelsen over å ha mistet et barn er det bare letingen som kan gi mening.

Ild kan fortære, men står også for lys, varme og renselse. Fakkelild betyr opplysning og frihet. Den ilden Promethevs stjal fra gudene og ga til menneskene, gjorde sivilisasjonen mulig. Den brant i Vestalinnenes tempel som den gjør det i Frihetsstatuens fakkel. I katolske og ortodokse kirker er det en hverdagslig skikk å tenne lys for de døde, for deres sjeler, for helgener og i bønn for ens nærmeste. Skikken har langsomt bredt seg nordover, og nå holdes det gudstjenester med tenning av lys også i protestantiske kirker.

Romerne markerte gudinnens leting etter sin datter med å gå i prosesjon med fakler i gatene. Noen hundre år tidligere hadde grekerne gjort det samme. Skikken hadde festet seg i tradisjonen så grundig at i kristen tid, i år 690, bestemte pave Sergius at alle talglys som skulle brukes i kirken kommende år, skulle velsignes akkurat denne dagen. Derfor gikk man i tog i og rundt kirkene, og prest og menighet bar tente lys. Det skjedde 2. februar fikk nå navnet ”Festum purificationes Beatae Virginis Mariae” – den hellige jomfru Marias renselsesdag.

I Tredje mosebok, begynnelsen av 12. kapittel, står det:

”Si til israelittene: Når en kvinne skal ha barn og føder en sønn, er hun uren i sju dager. Hun er uren like lenge som når hun har menstruasjon. Den åttende dagen skal guttens forhud skjæres av. Deretter skal hun holde seg hjemme i trettitre dager, mens blødningen pågår og hun blir renset. Hun må ikke røre ved noe hellig og ikke komme til helligdommen før hennes renselsestid er til ende.”

I norsk middelalder holdt moren sengen i 40 dager etter nedkomsten, om hun da levde så lenge. Så ble hun ledet inn i kirken av ”inngangskoner”, stenket med vievann og med et lys i hånden, et tegn på at nå skulle ut av mørket. Denne skikken var man redd for å kvitte seg med etter reformasjonen, ingen kunne jo vite hva som ville hende om man slapp kvinner som nylig hadde født barn inn i kirken, siden det aldri tidligere hadde skjedd. I en overgangsperiode møtte derfor presten henne i kirkedøren og formante henne til å takke og be. Så ledet han henne inn, men uten å ta henne i hånden.

I jødisk tradisjon brakte kvinnen etter de 40 dagene et offer til tempelet. Men hva har dette med Maria, Jesu mor, å gjøre? Jo, før eller senere gikk det selvfølgelig 40 dager etter fødselen også for henne, nemlig akkurat i dag, 2. februar. I annet kapittel i Lukasevangeliet står det hva de nybakte foreldrene gjorde akkurat da:

”Da renselsestiden som moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med til Jerusalem for å bære ham frem for Herren. For det står skrevet i Herrens lov alt førstefødt av hankjønn skal være viet Herren. De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver et par turtelduer eller to dueunger.”

Det fortelles videre om den rettskafne Simeon, som da jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som loven tilsa, tok barnet i sine armer, priste Gud og sa:

”Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har sagt.
Med egne øyne har jeg sett din frelse,
som du har beredt i alle folks påsyn,
et lys som blir til åpenbaring for hedningene
og til ære for ditt folk Israel.”

Simeon velsigner dem og sier til Maria: ”Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen. Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.” Også profeten Anna, som alltid befinner seg i tempelet, kommer frem, lovpriser Gud og ”hun talte om barnet til alle som ventet på frelse for Jerusalem.”Lysprosesjonen får slik ny mening i Simeons beskrivelse av Jesus som lys i det hedenske mørket.

Festen spredte seg langsomt til hele den kristne verden. På 1100-tallet fikk den navnet Missa Candelarum, etter ”candela”, det latinske navnet på vokslys. På norrønt ble dette til kyndill, derav det norske Kyndelsmess. I 1960 bestemte Vatikanet at den skulle hete Praesentatio Domini, ”Herrens Fremstilling.” Dermed hadde man indirekte tatt et oppgjør med enhver hentydning til Marias renselsesdag – noen hadde tenkt så det knakte i veggene og kommet til at Guds Mor, den uplettede jomfru – selvfølgelig aldri noen gang kan ha vært uren, det sier seg selv. Og hvem vet, kanskje det kommer en dag da Vatikanet også finner ut at det samme i grunnen gjelder alle kvinner.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no