Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
Pygmalion Konge, billedhugger og engelskmann. Den vakre Galatea. Barnelitteratur før og etter Carlo Collodis Pinocchio.
Kong Pygmalion av Kypros var forelsket i kjærlighetsgudinnen Afrodite, men hun ville ikke ha ham, så han laget et elfenbensbilde som fremstilte henne, la det i sengen sin og ba. Afrodite lyttet til bønnene besvarte dem ved å gi liv til statuen og kalte den GALATEA, den sovende skjønnhet.

Hos Ovid ble Pygmalion til en genial billedhugger som elsket sitt arbeid i den grad at han brukte all sin tid til å skjære ut elfenbensstatuer. En gang fant han et fint, stort stykke og arbeidet intenst. Ut kom en statue av en uvanlig vakker kvinne. Pygmalion ble trollbundet av figuren, kledde henne opp, ga henne smykker, kalte henne Galatea og gikk til Afroditetemplet for å be om en hustru som lignet statuen. Afrodite lyttet, syntes skulpturen lignet på seg selv, og ga den liv. Billedhuggeren fant statuen levende og kastet seg for hennes føtter. Galatea smilte. De to ble gift, og Pygmalion glemte aldri å takke Afrodite for miraklet. Hun velsignet paret tilbake med lykke. Legenden ble et yndlingsmotiv for billedkunstnere, den handler jo dessuten om kunstens egen overskridelse. I dag, 24. november, feirer vi fødselsdagen til PINOCCHIOs skaper Carlo Collodi, og Galatea kan kalles Pinocchios tante.

Navnet Pygmalion er i vår tid knyttet til et skuespill av George Bernhard Shaw. Henry Higgins, velstående professor i fonetikk, treffer blomsterselgersken Eliza Doolittle og vedder med en venn om at han innen tre måneder kan forandre denne uutdannede jenta med dårlig språk til en Lady. Det klarer han, og de to ender i hverandres armer. Musikalen My Fair Lady (Loewe/Lerner) bygger på Shaws fortelling. Eliza får liv i gjennom en fornem oppdragelse. Språkmesteren Shaw antyder dermed at den som ikke mestrer de korrekte formene, er å sammenligne med et uformet materiale av død sten. Ikke tro at dramatikeren så ned på blomsterjenta fordi hun manglet dannelse, tvert om, Shaw var sosialist, men holdt språket så høyt at propert engelsk for ham var livgivende.

Det var en gang …
”En konge!” sa de små tilhørerne mine straks.
Nei, barn, dere tar feil. Det var en gang et stykke tre.

Carlo Lorenzini ble født 24. november i 1826. Han var ung og ivrig og sloss i en stor bevegelse for samling av Italia. Han ble journalist, startet et revolusjonært tidsskrift som ble forbudt og skrev teateranmeldelser. Så, i 1861, ble Italia samlet, og Lorenzinis interesse forflyttet seg til barns fantasiverden. Han oversatte eventyr som Rødhette og Tornerose til italiensk før han begynte han å skrive barnefortellinger selv. Han ville kombinere fantasi med kunnskapsformidling. Pedagogene ble begeistret. Lorenzini ble en grunnpilar i italiensk allmennutdannelse. Han tok navnet Collodi etter morens hjemby. Men han ville noe annet og mer enn å bidra til utdanningen. I ”Barneavisen” dukket det første kapitlet av Pinocchio opp, i 1881. Fortellingen handler om en tredukke skåret ut av den vennlige, gamle Gepetto. Pinocchio får liv, men må lære seg å bli god mot andre.

”- Det er to slags løgner, løgner med korte ben og løgner med lange neser. Løgnene dine har akkurat nå lange neser. Pinocchio, som ikke visste hvordan han skulle gjemme skammen sin, forsøkte å slippe ut av rommet, men nesen hadde blitt så lang at han ikke kunne få den ut gjennom døra.”

Pinocchio fikk liv, og det til de grader. Italienerne hevder, at legger man sammen alle versjonene med Pinocchio-bøker, er tredukken i salgstall slått bare av Bibelen og Koranen. Fortellingen er en Pygmalionmyte i den forstand at også her former en håndverker en figur av dødt materiale så vellykket at figuren bryter en naturlov og besjeles. De greske variantene understreker kjærlighetens rolle, men Gepettos omsorg for tredokka er også kjærlig. Som i den fysiske verden er kjærligheten også her en nødvendig forutsetning for liv.

DUKKEN, et menneske formet i miniatyr, er verdens eldste leke. 5000 år gamle tre- og leirdukker er funnet i egyptiske graver. Gifteferdige jenter i det gamle Roma ofret dukkene sine til gudinnen for å få hell ekteskapet. I Europa på 1400-tallet ble det å lage dukker et handverk. Materialene var tre, voks og terrakotta, senere porselen og keramikk. Det bble brukt sagmugg til fyll og også ekte menneskehår. På 1800-tallet kunne de mest avanserte dukkene rulle med øynene og si mamma.

Ikke bare en tredukke fikk liv, men også en helt ny litterær sjanger. Sammen med Lewis Carrolls ”Alice i underverdenen” (Mytekalender 4. juli) var Pinocchio med på å bane veien for hva vi i dag forbinder med god barnelitteratur, tematisk omfangsrik og kvalitetsbevisst, henvendt til barn uten entydige pedagogiske hensikter men med tilsvarende litterære ambisjoner som i all annen god litteratur. Dette åpnet for universet som er befolket av Trollmannen fra Oz, Ole Brumm, Nils Holgersson, Pippi, Mummitrollet, Teskjekjerringa, Tintin og Den lille prinsen – de lever alle i erkjennelsen av at barndommen ikke bare er et midlertidig stadium men har verdi i seg selv.

Fortellingen om Pinocchio er også pedagogisk han lyver og blir straffet med lang nese. Men avstanden til bøker om å lære seg å pusse tennene riktig eller å komme over skilsmisser fort, er likevel lang. Ingen kan si at Pinocchio handler om ærlighet eller at Pinocchio gir de med lang nese et ansikt. Tredukkens menneskeøvelser hører til initiasjonsritens verden for å bli menneske må han også gå gjennom prøvelser, slik alle må for å modnes. Mange klassiske myter handler om foredling ut fra et råmateriale. Egyptere, grekere, afrikanere, indianere, jøder og kristne forteller at mennesket er skapt av leire, får liv av en skaper og må vokse gjennom vanskeligheter og kriser.

Collodis fortelling handler om at kunst og kjærlighet kan skape liv, men først og fremst handler den om Pinocchio selv. Med andre ord: Pinocchio lever.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no