Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
Legenden om Cecilia og hennes statue i Trastevere i Roma. Om kirkemusikkens utvikling.
På en stille piazza i Roma nær Ponte Palatino befinner seg en kirke med en statue av en liggende kvinnekropp som skal forestille Cecilias døde legeme. Ingenting sikkert vites om henne, men i tidlig middelalder ble denne legenden fortalt:

Cecilia kom fra en romersk adelsfamilie, ble oppdratt som kristen og hadde som barn sverget evig jomfruelighet. Foreldrene bestemte likevel at hun skulle gifte seg med hedningen Valerian. Da tenkte hun at Gud nok ville veilede henne når det trengtes, og satte seg ikke i mot . I bryllupet bar hun en grov, stri kappe under bryllupskjolen. Da musikken spilte, sang hun i sitt hjerte bare henvendt til Gud mens hun sa: ”Måtte mitt hjerte og mitt legeme forbli uplettet.” På bryllupsnatten fortalte hun sin mann om sitt hellige kyskhetsløfte, og at en Herrens engel voktet henne. Hvis Valerian rørte henne, ville engelen straffe ham, men hvis han respekterte hennes jomfruelighet, ville engelen elske Valerian også. Den frustrerte ektemannen forlangte da å se engelen, og Cecilia sa at det kunne kanskje la seg gjøre, men da måtte han først la seg døpe. Valerian oppsøkte pave Urban, som levde skjult blant de fattige i katakombene. Her mottok Valerian dåpen. Da han kom tilbake til Cecilia, så han engelen hos henne. Engelen rakte dem hver sin krone av roser og liljer. Valerian ble da kristen, og omvendte også sin bror. Så tok de tre seg av forfulgte kristne, gravla martyrene og trøstet pårørende. Men brødrene ble arrestert, avhør, torturert, dømt til døden som uforbederlige kristne og henrettet ved halshugging. Cecilia gravla martyrenes legemer i katakombene. Pave besøkte henne og døpte over 400 personer i huset hennes. En av dem startet en kirke som paven senere vigslet i hennes navn. Hun vanket blant de fattige, erklærte seg uredd kristen, ble til slutt arrestert og dømt til å lide kvelningsdøden. Hun skulle dø av damp og hete men etter et døgn var hun like uskadd. Da ble en soldat sendt inn for å halshogge henne. Etter tre sverdhogg var hun hardt såret, men levde fortsatt i tre døgn, fordelte alt hun eide til sine tjenere og de fattige og ga selve huset til pave Urban. Dette skal ha skjedd 22. november år 230. Pave Urban 1. lot hennes legeme begrave ved siden av gravene til byens biskoper. Senere ble kirken ”Santa Cecilia” bygd på dennes fundamenter.

Da kirken ble ombygd i 1599, ble kisten åpnet, og Cecilias kropp skal ha blitt funnet like hel men i ferd med å gå i oppløsning fordi den da kom i kontakt med luft. Skulptøren Stefano Maderno fikk som oppdrag å avbilde henne i marmor, og det er denne statuen som i dag befinner seg underet i kirken ”Santa Cecilia in Trastevere”. Den er i naturlig størrelse og viser en kvinne som ligger på sin høyre side, armer og ben er noe dradd oppover, knærne trukket sammen, hendene myke og fine, ikke foldet, men i kryss over hoften, armene strukket ut. Hodet er svøpt i lintøy, men ansiktstrekkene merkes.

Det ble altså sagt at Cecilia i sitt eget bryllup bare sang i sitt hjerte til Gud alene. Denne oppriktige hengivenheten til musikken gjorde at hun ved grunnleggelsen av Accademia della Musica i Roma i 1584 ble valgt som akademiets beskytter. Snart ble hun hele kirkemusikkens skytshelgen, og blir gjerne fremstilt med et orgel som attributt, noen ganger med lutt. Hennes henførte uttrykk, som Maderno foreviget, skal også ha ført til at hun er blitt snakket om som ”en muse for poesi”. Händel og Purcell skrev musikk direkte tilegnet Cecilia.

Om tidlig jødisk eller kristen musikk vites ingenting sikkert. Nedskriving av noter begynte først på 600-tallet. Men det er mange sanger og vers i bibelen. ”Bli fylt av Ånden, og syng for hverandre salmer og hymner,” skriver Paulus i Efeserbrevet. Klostrenes tidebønner ble sunget. Ambrosius, biskop og helgen på 300-tallet, blir kalt kirkemusikkens far, og den første kjente utenombibelske salmedikter. Mye av middelalderens kirkemusikk var melodisetting til bønner og enkelte hymner. Det verserte ideer om en himmelsk musikk. I høymiddelalderen begynte man med liturgisk drama før messen ved store høytider som jul og påske.

Selve musikken var enstemt, ”gregoriansk” – etter pave Gregor den store (Mytekalender 12. mars), som samlet og redigerte sangstoffet på slutten av 500-tallet. På 900-tallet begynte man å synge tostemt, og på 1200-tallet i Paris flerstemt. Snart etter det begynte elementer fra folkesanger å snike seg inn i korkomposisjonene til bibeltekster. Luther innførte messen på folkespråket der menighetssangen kom sterkere inn. Han skrev selv både samle-tekster og musikk, og åpnet for alle slags melodier til kirkelig bruk. På denne tiden var orgel i kirken blitt vanlig. Og på 1600-tallet eksploderte det med opptil ti kor som sang i Markuskirken i Venezia, og de beste musikere og komponister, som Monteverdi, arbeidet i kirkens tjeneste. Etter hvert ble bibelspillene kalt oratorier, musikalske spill uten scenisk visuell fremstilling men rent verbalt formidlet av en forteller. Den store lutherske komponist er Johann Sebastian Bach (1685) som skrev 300 musikkverk for kor og orkester med utgangspunkt i søndagens tekst, ”kantater”. Av rene kirkemusikalske former finnes også ”requiem” (=hvile), en messe for de døde, Mozarts og Verdis spilles stadig. ”Pasjon” er bygget på lidelseshistorien, som Bachs ”Mattheuspasjon.” Kirkemusikken, som beskyttes av den jomfruelige, hellige Cecilia, som blir feiret i dag, har utviklet seg langsomt og båret frukter av uomtvistelig verdi, slik det blir når man som Cecilia synger med oppriktig hengivenhet.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no