Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
Jomfru Marias foreldre, fødsel og barndom. Hennes fremstilling i templet. Jakobs Protoevangelium.
MARI-OFFER het denne dagen hos oss, og det man ofret, var kirkeskatt innført av Sigurd Jorsalfare på 1100-tallet. Skatten ble delt mellom kirken og de fattige. Prestekonene hadde ansvar for å samle inn stoffer, tråd, ull og strømpebånd. Etter reformasjonen forandret dette seg til ”kongetiende”, en skatt som ble opphevet først i 1918.

Mari er en norsk betegnelse for Maria, og det opprinnelige offeret består i at Jesu mor på denne dagen ”ofres” til Gud: Som treåring blir hun ført av sine foreldre til templet i Jerusalem og tjener der i elve år sammen med andre jenter og de hellige kvinnene som veileder dem.

Hvor i Bibelen står dette? Svaret er at dette står slett ikke i Bibelen. Og ikke var det noen jødisk skikk å gi jenter til Gud i templet heller. Likevel har fortellingen etset seg inn i kirkekunsten, for eksempel i Santa Maria in Trastevere i Roma og i Mariakirken nær templet i Jerusalem. Ja også i Odda Kirke i Hordaland fins det et bilde av et mariabarn som snur seg og tar farvel til foreldrene i en trapp hun har begynt å gå oppover, og som vi ikke ser enden på – dette er fra 1300-tallet. Og begivenheten er feiret av kirken i dag 21. november, noe den har blitt siden år 543.

Fortellingen om Marias fødsel og oppvekst finnes i det eldste av en rekke skrifter om Jesu barndom og andre begivenheter før han ble født. Det ble skrevet en gang på slutten av 100-tallet, var en stund fordømt av Vestkirken, men ble så tatt inn i varmen igjen, og har vært en vesentlig kilde for mariadyrkere. Det ble først kalt ”Jakobs åpenbaring”, men fikk etter hvert navnet ”Jakobs Protoevangelium” ( proto=før, forut for).

I Bibelens evangelier nevnes Jesu brødre, og det er, ifølge dette skriftet, Josefs sønner fra første ekteskap. En av sønnene er fortellingens forfatter. Denne slags evangelier ble populære. Stadig nye fortellinger ble diktet til og vandret inn i folkets minne. For eksempel ble oksen og eselet i stallen der Jesus ble født, til på denne måten. Stallen er fra Lukas’ juleevangelium, men dyrene (”okse der og asen sto”) kom labbende inn til Jesusbarnet først 800 år senere.

Protoevangeliet begynner med at bonden Joakim, Marias far, stadig blir konrontert med at han ikke har noe avkom. Da går han til boken om Israels tolv stammer, og finner at alle de rettferdige i Israel hadde fått barn, og tenker på patriarken Abraham, som Gud sent i livet hadde gitt sønnen Isak. Joakim sørger og begir seg ut i ødemarken, faster i førti dager og sier til seg selv: ”Jeg drar ikke ned igjen verken for å spise eller drikke før Herren min Gud kommer og ser til meg.”

Hustruen Anna klager over sin barnløshet, hun også. Hun tar av seg sørgeklærne, vasker hodet og kler på seg brudedrakten. Om ettermiddagen setter hun seg under et laurbærtre og ber Herren velsigne seg, får øye på et spurverede og sier: ”Ve meg! Hvem ligner jeg på? Ikke ligner jeg på fuglene, for også fuglene er fruktbare for dine øyne, Herre.” Da kommer en engel og sier hun skal føde et barn som hele verden kommer til å snakke om. Joakim får også budet. Han kommer og hun kaster seg om halsen på ham. Hun føder en jente og utbryter : ”Høyt er min sjel blitt æret i dag.” Da Maria er ett år, holder Joakim et festmåltid, og prestene velsigner barnet. Så kommer delen av teksten vesentlig for dagens feiring:

”Barnet ble tre år gammelt, og Joakim sa: ”La oss sende bud på hebreernes rene døtre. Hver av dem skal ta med seg en lampe og holde den tent, slik at barnet ikke snur seg tilbake og lar sitt hjerte bli fanget av noen ting utenfor Herrens tempel!” Og slik gjorde de hele veien til de nådde frem til Herrens tempel. Presten tok imot henne, kysset og velsignet henne med disse ordene: ”Gud Herren har gjort ditt navn stort i alle slektsledd. Ved deg vil Herren åpenbare forløsningen for Israels barn i de siste dager.” Og han satte henne ned påets tredje trinn, og Herren kastet sin nåde på henne. Og hun danset, og hele Israels hus elsket henne.”

Da hun er tolv, bes det for henne, og en engel kommer og ber prestene tilkalle alle enkemenn i området og la dem ta med seg hver sin stav. Da skal Gud gi et tegn om hvem som skal ha henne til hustru. Også Josef kommer. Ypperstepresten samler inn stavene og går inn i templet og ber, kommer ut igjen og gir dem tilbake, men det var ikke noe tegn på noen av dem. Da kommer en due og setter seg på Josefs hode.

Mange guder og helter har blitt til gjennom jomfrufødsel som den greske gudinnen Hebe, helten Persevs, Djengis Khan, Lao Tse og aztekernes Quetzalcoatl. Romas vestalinner og Inkaenes soljomfruer ble helligholdt og tilbedt og beskyttet. Det uberørte feminine har kraft. Det forunderlige er, at selv om ikke evangelieredaktører, kirkefedre og teologer vet den slags, vet folk flest det, særlig hvis man gir dem noen hundre år. Folkelig fortellerglede har tryllet frem evangelier der det ingen evangelier var. Folkereligiøsiteten har skapt en guddommelig kvinne ut av en bondekone. Det kan vel kalles et slags under, det også.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no