Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FRA DALARNA TIL JERUSALEM
Om forfatteren Selma Lagerlöf med vekt på romanen Jerusalem, om en vekkelse i Dalarna der de troende utvandret til Jerusalem.
Selma Ottiliana Lovisa Lagerlöf, avbildet på den svenske 20-kronersseddelen, ble født på herregården Mårbacka i Värmland 20. november 1858 og døde henimot midten av det neste århundre, i april 1940.

En medfødt hofteskade gjorde at hun ikke kunne leke så mye som andre barn. Som syvåring leste hun en indianerbok og bestemte seg for å bli forfatter. To år senere ble faren syk, og Selma fikk det for seg at han kunne bli frisk igjen om hun leste hele Bibelen. Slik fikk hun en ballast av referanser og bilder. Faren levde dessuten i 17 år til. Hun leste mye, særlig litteraturhistorie, og ble lærerinne. 31 år gammel sendte hun en påbegynt roman til en litterær konkurranse i et tidsskrift, og vant. Året etter kom romanen ut, ”Gösta Berlings saga.” En prest holder vidunderlige prekener de få gangene han klarer å kare seg opp på prekestolen, men stort sett er han full. Dermed blir han avsatt og må reise vekk, men reddes av en adelig majorinne. Hun ansetter ham som profesjonell kavaler: holder seg med en gruppe herrer som ikke er i stand til tradisjonelt arbeid, men klarer å danse, spille kort og gå på jakt, og det betaler hun dem for fordi det gjør livet rikere. For Gösta blir dette redningen, og det blir folk av ham etter hvert.

Lagerlöf er verdensberømt for sin barnebok ”Nils Holgersons underbara resa gjenom Sverige.” Nils er en rampete skånsk fjortenåring som erter en nisse og dermed omskapes til et lite vesen som setter seg på ryggen til gjessene og fraktes gjennom Sverige. Boken var opprinnelig ment som en lærebok i geografi, men lever sitt eget liv som en dannelsesroman for barn, om ikke akkurat i geografi. Gjessene og andre fugler og dyr lærer Nils livets lover, og etter reisen kan han igjen ta skikkelse som menneske. Fortellingen følger en kjent mytisk struktur: Et menneske forvandles, og må gjennom prøvelser for å bli menneske igjen, en omskrivning for modning. Nils må innse at han er liten før han kan bli stor. Selma Lagerlöf fikk Nobelprisen i litteratur 1909 og ble senere medlem av Svenska Akademin. Hun har en temmelig omfattende produksjon.

I romanen ”Jerusalem” skildres en religiøs vekkelse i Dalarna. Noen har fått det for seg at de skal utvandre til Jerusalem for å vente på Guds rike der. Skildringen er bygget på bevegelsen Fribaptistsamfunnet, stiftet av predikanten Helge Åkeson, med stor oppslutning nettopp i Dalarna. Åkeson mente at mennesket i sitt strev mot helliggjørelse kunne nå syndfri fullkommenhet. Noen ”helgeanere” utvandret til det hellige land.

”I storstuen på Ingmarsgården hang det oppe under taket et bilde som for vel hundre år siden var blitt laget av en gammel bygdemaler. Det forestilte en by som var omsluttet av høye murer, og over murene så man gavlene og mønene av flere hus.
Under bildet sto med store, prydelige bokstaver Dette er Guds hellige stad Jerusalem.”

De følger en karismatisk skikkelses kall, bryter opp fra sine bondeliv og reiser. De skandinaviske bønder, blant graner i lange vintre, med tungtdrevne landbruksredskaper og dunkle drømmer, nærer en felles kjærlighet til mysterier i en eldgammel, vestsemittisk religion, så sterk at de er villige til å ta et oppgjør med alt, slite og slåss inntil døden for å nå sine mål.

I Palestina er alt annerledes.

”Det er i slutten av februar, vinterregnet har falt, våren er kommet. Fikentreets knopper har ikke begynt å svelle ut, ranker og blad har ennå ikke trengt fram av de svartbrune vinstokkene, og appelsintrærnes store blomsterklaser har ikke åpnet seg. Men det som har våget seg frem så tidlig på året, er markens små blomster. Hvor man ser hen, vokser det blomster. Store, blodrøde anemoner dekker alle steinete skråninger. Hvert fuktig snar er fullt av krokus og primula.”

De begeistres over Sydens myldrende vekster. Men det var ikke floraen de var kommet for. Ingenting er som de hadde tenkt.

”Det var ingen kongeborg på Sion, og ikke noe tempel på Moria, men bare et avgudshus.
Jeg tenkte at hvis dette og alt annet som mennesker har opprettet på denne jorden, var blitt stående, ville den være aldeles oppfylt av herlighet. For man ser ved hvert skritt man gjør der ute, hvor ubeskrivelig skjønt det har vært. Men så kom jeg til å tenke på at hvis alt dette hadde bestått, ville vi som lever nå, ikke ha hatt noe å ta oss til, for da trengtes ikke vårt arbeid. Og da syntes jeg å forstå hvorfor Vårherre lar riker falle sammen og byer knuses og menneskeverk sopes bort som løv for vinden. Det må være så for at menneskene alltid skal ha noe å bygge opp og få vise hva de formår. Han vil ikke at vi skal gå til arvede hus og dyrkede gårder, men han vil at vi skal vinne på ny det som skal være vårt.”

Dette er ingen fortelling med advarsel mot å bli fanatiker, heller ingen latterliggjøring av villfarne kristne. Det dreier seg om mennesker som bryter opp for å leve et sannere og mer guddommelig liv, slik pilegrimer, korsfarere og religiøse flyktninger har gjort med i tusener av år. Om deres gleder, sorger, skuffelser, problemer og gudstro.

Oppbruddet har gjenstand i kristendommens mytiske hjerte: Abraham, stamfar til jøder, krisne og muslimer, ble bedt av Gud å ta med seg alt han hadde og dra. Jødene flyktet fra Egypt, var senere fanger i Babylon. Og i Lukas 9, 3 sier Jesus om de som skal følge ham: Ta ikke noe med på veien, verken stav eller skreppe eller brød eller penger! Heller ikke skal dere ha to kjortler hver. Det står ingenting i Skriften om at den blir salig som etablerer seg godt og trygt for resten av livet og sørger for seg og sine og bekymrer seg for pensjonsordninger og boligpriser.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no