Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
Historisk bakgrunn for sagnet om Wilhelm Tell. Andre varianter av samme sagn. Legendeheltenes fortellinger.
Wilhelm Tell var en fabelaktig skytter – han skjøt med armbrøst, ikke med pil og bue. Gode armbrøster hadde fortrengt buen som viktigste skytevåpen på 1100-tallet. Og var det noen som kunne lage gode armbrøster, var det sveitserne, i en stolt, ubrutt håndverkstradisjon som senere utviklet seg til å omfatte klokker og små kniver med mange funksjoner. Ingen sveitser er så kjent som Wilhelm Tell, og det skal godt gjøres om noen blir det.

På 1100- og 1200-tallet fikk den habsburgske fyrsteslekten utvidede rettigheter til nye landområder. Albrecht av Habsburg ble valgt til tysk keiser i 1298. Hans fogd i Uri, en av tre urkantoner som hadde sluttet seg til det sveitsiske forbund noen år tidligere, en viss herr Gessler, skal ha vært så maktglad og tyrannisk at han satte opp en stake på torvet i Altdorf, plasserte hatten sin på den og påbød at alle som kom i nærheten å måtte bøye seg for den som en daglig anerkjennelse av keiserens autoritet. Eller for å si det på en annen måte: bare på faen.

Alle bøyde seg, bortsett fra bonden Wilhelm Tell. Gessler straffet ham for dette ved å påby ham å skyte et eple av sønnens hode, han skulle jo være så flink til å skyte.

Tell forstår at han ikke har noe valg. Gessler er selv til stede. Tell tar armbrøsten og to piler, den første treffer eplet. Datoen er 18. November, året 1307. Gessler spør hvorfor han gjorde klar to piler, Tell svarer at det er fordi at om han skutt sønnen, ville han ha drept Gessler med den andre. Fogden gir da ordre om å gripe ham, men Tell kommer seg unna, og kort etter legger han seg i bakhold og dreper fogden. Denne dåden ildner opp sveitserne, som nå reiser seg til opprør og vinner sin selvstendighet.

Man har dette skjedd? Har det i det hele tatt eksistert noen Wilhelm Tell?

100 år før disse hendelsene skal ha funnet sted skrev den danske historikeren Saxo fortellingen om Toki. Toki var kongens mann og dyktig til det meste. En dag da Toki hadde drukket for mye, skrøt han at han kunne treffe et eple på en stake på atskillig avstand. De som var misunnelige på ham, fikk historien brakt til kongen, Harald Blåtann. Kongen beordret nå Toki til å stå for det han hadde sagt og sette det kjæreste han hadde i livet, sønnen sin, under eplet . Toki snakket lenge og rolig med sønnen, og sa at han måtte stå stille og ikke være redd, og for all del ikke se på mens han skjøt, for da kunne han uten å ville det gjøre dødelige bevegelser. Så tok Toki en haug med piler ut av koggeret og skjøt eplet av gutten med første skudd. Senere forklarte han kongen, at han, om det hadde gått galt, ikke ville ha nølt med å hevne det påbudet.

Historien fortelles også med variasjoner på Island, i Finland, Tyskland og i Iran, og i middelalderens Norge finner vi en variant tillagt sagnskikkelsen Heming. Sveitserne bør ikke føle seg fornærmet over dette. Habsburgernes keisere, de maktglade fogdene, undertrykkelsen og forsvarskampen, bondeopprørerne og det sveitsiske forbundet, alt det er uomtvistelige realiteter, og Wilhelm Tell er et bedre utrykk for det hele enn noen saklig femstilling. Spennende legender overlever. Vi hater den jålete fogden, fryder oss over og lengter etter den tapre Wilhelms mot, lider med hans frykt for å skade eller drepe barnet sitt, jubler over at helten lykkes og får tilfredsstilt vår hevngjerrighet ved å se for oss at han personlig dreper tyrannen. Denslags får frem opprørske tendenser i oss, selv om vi verken har blitt særlig undertrykt eller noen gang har besøkt den sveitsiske fjellandsbygda.

I Storbritannia drar tusener av mennesker hvert år til Glastonbury i Somerset og Tintagel i Cornwall for å dyrke Arthur og ridderne av det runde bord. I den spanske borgerkrigen kledte kjempere på begge sider av fronten seg i drakten til den legendariske nasjonalhelten El Cid. Under den tyske okkupasjonen av Norge gikk det en fortelling om en sjåfør som kjørte bussen og seg selv og et ukjent antall tyske soldater utfor et stup og rett inn i døden på Sollihøgda. Det er ikke sant, men fortellingen oppildnet motstanden, og kommer kanskje til å leve lenger enn beretningene om trefningene.

Legenden tar utgangspunkt i virkelige personer, steder og begivenheter, og utvikler seg i et fiktivt konsentrat av faktiske forhold. Ordet kommer av det latinske legenda, det som bør leses. De aller fleste helgenlegender faller godt utenfor kategorien rimelig sannsynlighet, men kan likevel ha både kraft og fortryllelse, og ikke minst moral.

I 1804 skrev Schiller et drama om Wilhelm Tell. I det lever han fredelig med kone og barn og har ingen tanker om å bli frihetshelt før han selv blir gjenstand for tyrannens overgrep. I scenen med eplet er han så nær ved å drepe sin egen sønn at selve skyldfølelsen bringer ham ut av balanse som menneske. Han kan bare bli hel igjen ved å drepe tyrannen. Fortellingen om denne ene mannen som tar på seg ansvar og sprenger grenser er arvet fra Hellas. Det begynte med Thesevs som gjorde det av med Minotauros på Kreta. Til denne heltekrets hører også noen historiske, som de vitenskapelige nyoppdagere Galilei og Kopernikus. Også Columbus og Magellan våger noe stort til menneskehetens beste. Ridderne, Robin Hood og Wilhelm Tell slåss på en annen mark, arenaen for de sosiale frihetene, men med samme sikkerhetsrisiko og mot.

Sagnet om Wilhelm Tell antyder at det å bruke vold mot tyranner kan forsvares. Legenden hadde stor betydning i den franske og russiske revolusjonen. Om man vil tolke den som en forsvar for revolusjonen eller for nasjonalismen kommer an på politiske legning. For de fleste har den en kraft som en basal historie om ydmykelse, redsel og mot, så enkel og så vesentlig at den litteraturen vi kaller seriøs for tiden ikke er opptatt av den slags. Det er ikke nødvendigvis noe fremskritt.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no