Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. feb ZARATHUSTRA
2. feb KYNDELSMESSE
3. feb SHINTO
4. feb BØNNER FOR BUDDHA
5. feb DEN HELLIGE AGATHE AV CATANIA
6. feb SAMISKE MYTER
7. feb UTOPIA
8. feb GIORDANO BRUNO
9. feb REGNDANSERNES HEVN
10. feb ØDELEGGELSENS EVANGELIUM
11. feb SANGEN OM BERNADETTE
12. feb CHARLES DARWIN OG MENNESKETS AVSTAMNING
13. feb DIONYSOS
14. feb VALENTINSDAGEN
15. feb SOKRATES
16. feb ONESIMOS – SLAVENES HELGEN
17. feb GERONIMO
18. feb LUTHER OG BIBELEN
19. feb HAMSUN
20. feb DYLAN THOMAS
21. feb HORUS’ ØYE
22. feb ST. PETER
23. feb LYKTEFESTIVALEN
24. feb DEN TRETTENDE APOSTEL
25. feb NUT OG DØDEBOKEN
26. feb VICTOR HUGO
27. feb MIRABAI
28. feb KALEVALA
29. feb SKUDDÅRSDAGEN. EROS OG PSYKE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ZARATHUSTRA
Om religionsstifteren fra Persia som fant opp himmelen, helvete og hele det dualistiske prinsipp.
Friedrich Nietzsches Zarathustra raser omkring i høyfjellet og snakker til folkemengden om viljen til makt, Guds død, overmennesket og utviklingen, sier ja til livet, kroppen og naturen og nei til det hinsidige og askesen. Det er en levende og sterk skikkelse filosofen har brukt Zarathustranavnet til. Men han har ingenting med religionshistoriens Zarathustra å gjøre. Vi kunne si til Nietzsche: Nei, Zarathustra talte ikke slik. Om han i sin tid en gang rundt 600 år f.Kr. faktisk fantes og løp rundt og prekte, ville han ha sagt, og la oss bare for et øyeblikk stjele Nietszches form: ”Hør, hør, det hellige tall er to, alt er en motsetning mellom to, lys og mørke, oppe og nede, godt og ondt, hør, hør …” Og vi hørte. Og glemte det aldri.

I den zoroastriske kalender har hver dag og hver måned navn etter en guddom. Av og til faller dag og måned sammen, og da er det mihragan – festdag. Ifølge zoroastere i India er 1. februar en slik dag.

Zarathustra omdannet den iranske polyteismen til en religion med én gud, Ahura Mazda. Vi kjenner denne religionen fra tekstsamlingen Avesta. I både den eldre og den yngre Avesta er Zarathustra en dikter og prest som Gud har åpenbart skriften for.

Partherne holdt til i øst, perserne og mederne i vest. Den siste mederkongen ble slått av den søkkrike lyderkongen Krøsos, som har gitt opphavet til denne legenden:

Krøsos var en rik konge og den første som lot prege mynt. Det prektige hoffet hans fikk stadig besøk av fremtredende reisende. En gang kom den athenske lovgiveren Solon. Krøsos spurte ham hvem som var det lykkeligste mennesket han visste om. Solon nevnte en viss Tellos fra Athen, som hadde levd i en tid med fremskritt, fått veloppdragne barn, klart seg bra økonomisk og falt for sitt land på eldre dager i seierrike tider. Men Krøsos var ute etter smiger og spurte så hvem som var den nest lykkeligste. Solon fortalte da om to unge brødre i Argos. I mangel av okser spente de seg selv for vognen og trakk moren, en Heraprestinne, til tempelet. Prestinnen ba gudinnen belønne de to med det best tenkelige. Da sovnet de i tempelet og våknet aldri mer. Det må man kunne kalle lykke, mente Solon. Krøsos spurte så rett ut hva lovgiveren mente om hans egen lykke. Solon svarte at det ikke var mulig å sette opp et slikt regnestykke om en som fremdeles var i live.

Senere fikk Krøsos vite av Orakelet at om han gikk over en viss grenseelv, skulle et stort rike gå under. Han dro da optimistisk i krig mot den nye stormakten Persia, men ble slått og skjønte for sent at riket som skulle gå under, var hans eget. Kongen ble tatt til fange og dømt til å bli offentlig brent. Da bålet flammet opp, kunne man tre ganger høre at han ropte på Solon. Perserkongen spurte hva han ropte, fikk det forklart – og ble så rørt at han benådet ham og ansatte ham som sin rådgiver.

Denne myten antyder at gresk livsvisdom fant veien østover. Men tanker fra Iran har også preget vesten, og det på et fundamentalt plan.

Det er to opphav til verden, et godt og et ondt. Det gode består av en allvitende hersker som opprettholder kosmos, det onde av løgn og kaos. Det gode hersker i høyden, det onde i dypet. Den opprinnelige gode gud la en plan for å uskadeliggjøre det onde for bestandig, til dette trengte han en materiell verden og skar da et stykke av evigheten. Først ble tilværelsen i tankens verden frembrakt. Dernest ble tilværelsen med knokler og ben skapt. I tredje omgang oppsto de levendes verden med tid og rom. Da angrep den onde og frembrakte antitilværelsen, det mørke infiltrerte Guds skaperverk. Derfor finner kampen mellom det onde og det gode sted. Gud trenger mennesket til å hjelpe seg med å få fjernet det onde igjen, derfor sendte han Zarathustra til jorden.

Etter døden møter sjelen sin ”visjonssjel” i form av en kvinne – hun er ung og vakker eller gammel og stygg avhengig av den dødes vandel. Hun leder til Regnskapsførerens bro, her får man veid tanker, ord og gjerninger på en vekt. Om selve dommen: ”Så skilles de rettferdige fra de onde, og de rettferdige blir ført til Sangens hus, mens de onde blir kastet ned i helvete. Og i tre dager blir de straffet på kropp og sjel, men i de samme tre dager opplever de rettferdige himmelsk vederkvegelse.”

Slik talte Zarathustra. Dette er bakgrunnen for de jødiske, kristne og islamske mytene om paradisets lykke og helvetes pinsler. For oss er dualistiske begreper selvfølgelige.Vi snakker om den syndige kroppen og den himmelstrebende sjelen gud og djevel, helt og skurk, om den rette og den gale vei, fremskritt og tilbakeskritt. Vi lever i en dualistisk verden der grunnfjellet består av myten om det gode og det onde. Og tror det alltid har vært slik. Men nei. Denne måten å tenke på begynte en gang i Iran, og profeten het Zarathustra.

Var han en virkelig historisk eller bare en mytisk person? Jeg ser ham for meg smile i sitt iranske skjegg og si: ”Et slikt spørsmål kan stilles bare av en dualist. Min misjon er fullendt.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no