Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
JUPITERS DAG
Romulus og Remus unnfangelse og fødsel. Den mytiske grunnleggelsen av Rom. Jupiters romerske og greske bakgrunn.
Mars gikk gjennom skogen på en av de syv åsene. I en lysning lå den vakre Rhea Silvia, datter av kong Alba, hellig jomfru og vokterske av tempelilden, og sov. Krigsguden voldtok henne.

Kongen trodde ikke på dette datteren da hun fortalte dette, og bestemte at tvillingene hun fødte, måtte dø. Tjeneren som skulle utføre drapet, satte dem ut på Tiberen i en kurv. Men elveguden kjente sannheten, og sørget for at Tiberen gikk over sine bredder og guttene ble ført til en grotte under et fikentre. En hunn-ulv hørte skrikene deres og ga dem melk. Senere ble de funnet av en gjeter som kalte dem Romulus og Remus og oppdro dem. De ble sterke og modige og ville grunnlegge en by. De rådførte seg med spåmenn som kunne se av himmeltegn at Romulus var den rettmessige grunnleggeren av den nye byen. Romulus pløyde en fure som skulle markere bygrensen. Remus hoppet over furen for å spotte broren. De kranglet, Remus ville drepe ham, men det ble Romulus som drepte Remus, i selvforsvar eller i et anfall av villskap arvet etter faren.

Byen fikk navnet Roma etter grunnleggeren. Dette skal ha skjedd i 753 før Kristus. Romulus og hans stamme var latinere (Latium: Området sør og vest for Tiberdalen). Ulike stammer kom til byen og brakte med seg forskjellige guddommer som konkurrerte med hverandre eller smeltet sammen. Den etruskiske guden Tinis og den greske Zevs smeltet sammen i den romerske JUPITER. 14. november er Jupiters dag. Det nevnes tidlig en triade med Zevs og de to kvinnelige guddommene Juno (utviklet fra etruskisk Uni, se Mytekalender 1. juni og greske Hera) og Minerva (etruskisk Mnrva, gresk Athene), for disse tre ble templet på Kapitol grunnlagt i 510 før Kristus.

På Kapitol ble Jupiter dyrket i forskjellige skikkelser. Navnet hans betyr Gudenes Far. Som Jupiter Feretrius, han som rammer, var han lynets gud, den beste og den største. En tidlig latinsk form av navnet var Ious, derav det engelske Jove og adjektivet jovial. I templet for Jupiter Feretrius fantes imidlertid ingen avbildning av noen faderlig gudeskikkelse, men noen gamle flintsteiner, som trolig kunne byttes ut etter behov, for de skulle brukes til besvergelser. Man sa: ”Hvis jeg er korrupt, måtte da Jupiter kaste meg bort uten å skade byen som jeg nå kaster denne steinen”, og kastet steinen så langt man kunne. Altså gammel magi. Søkingen etter gamle Jupiters sjel ender i flintstein.

Jupiter ble det romerske imperiets gud, hver større by romerne hadde kontroll over, fikk sitt Jupiter-tempel. Ovid beskriver hvordan Jupiter høyt tronende i sin borg ser ut over verden, og at han holder øye med romerne uansett hvor de er og hva de foretar seg. I hans templer avla de kommende embetsmenn sine løfter. Her tok de unge mennene på seg sin ”toga virilis”, det hvite klesplagget som nå signaliserte at de var voksne romere.
Jupiter hadde også det moralske overoppsynet. Forfatteren Petronius (drept av Nero i 66 e.Kr.) klager over forfallet i tiden slik (oversatt etter Leo Hjortsø):

”Ingen bryr seg lenger det døyt om Jupiter, alle lukker øynene og sitter bare og teller pengene sine. I gamle dager gikk kvinnene barføtte og med utslått hår og rene tanker opp på Kapitol for å anrope Jupiter og regn, og straks øste det ned i bøtter og spann, og alle dro hjem som druknede mus, glade og takknemlige. Men nå hører ikke gudene våre bønner, for vi er ikke gudfryktige.”

Juno og Minerva kranset ham på Kapitol, himmelguden tronte suverent i midten. Den etruskiske kunstneren Vulca fra Veji som formet statuen i 509 f.Kr. Dette skal (ifølge historikeren Varro) ha vært det første romerske bildet av en gud overhodet. Vi må ta det med en klype salt. Men det er ingen tvil om at de etriuskiske og greske kulturene var med på å forme de romerske gudene, i dette tilfellet bokstavelig. Kort sagt er ikke Jupiters egentlige forhistorie å finne i Roma, og heller ikke i Etruria, men i Hellas. Det er ZEVS’ bakgrunn som er Jupiters bakgrunn, og den greske himmelgudens dramatiske historie er i korthet slik:

Kronos (Tiden) hatet sitt opphav Uranos (Himmelen). Og Uranos hatet de hundrearmede skapningene Gaia (Jorden) hadde født ham og ville ikke at de skulle komme frem i lyset. Kronos angrep sin far og skar av kjønnsorganene hans med en sigd. Noen av bloddråpene falt i havet, fra disse oppsto kjærlighetsgudinnen Afrodite. Kronos giftet seg med sin søster Rhea, og hun fikk masse barn, men Kronos spiste dem etter hvert, for han hadde lært av det han selv hadde gjort, at barnet var sin fars verste fiende. Rhea tok sine forholdsregler og fødte sin tredje sønn, Zevs, midt på natten på et fjell, badet ham og ga ham til Gaia, som fraktet ham til Kreta og gjemte ham i en hule, hvor han ble næret av nymfer. Rhea pakket inn en stein i spedbarnsklær, ga pakken til Kronos, som svelget den. Zevs konspirerte med sin mor for å ta hevn over faren og ga ham et beger forgiftet honning, Kronos drakk og kastet opp steinen. Etter hvert kom alle Zevs’ søsken opp, uskadet og kampklare ba de Zevs lede dem i krigen mot titanene. Den varte i ti år og ble avgjort da Zevs fikk lynet som våpen. Gudene seiret. Zevs, Hades og Poseidon foretok verdensoppdelingen. Zevs tok makten, og for å opprettholde den brukte han alle midler, fra forvandlings- og forførelses-kunster til ren terror. Det var en statue av en gresk gud med en fullt ferdig dramatisk utviklet mytologi bak seg som den etruskiske kunstneren formet og ga til romerne i 509 f.Kr., så ferdig modnet og selvsikker av flere hundre år i motgang og seierrik kamp at den nå endelig kunne vises frem til et folk som aldri hadde sett en gud før.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no