Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
Barthes metode for å avsløre mytene i språk og bilder i det samtidige Frankrike.
”Enten mytologien skriver seg fra en fjern fortid eller ikke, har den i alle tilfelle et historisk grunnlag, for myten er en ytring som historien har valgt: Den kan ikke oppstå av tingenes egen ”natur”.”

Den franske litteraturforsker, språkforsker og essayist Roland Barthes skrev dette i etterordet til sin bok ”Mytologier”. Man kan mene at det ligger i menneskenaturen å produsere myten, men formen den får, er betinget av historien. Erkeenglene sirkler ikke rundt Gud i fly. Og UFO-ene som stadig blir observert, tar fasong etter bilmotene.

Barthes leter etter de SKJULTE myter, som, skriver han, kan ta form av et budskap eller et tonefall. Den moderne mytologien er ikke vesensforskjellig fra for eksempel den greske, men handler i større grad om virkelighetsformidling. Og den er samfunnsbevarende. Barthes kommenterer en tilsynelatende uskyldig reportasje i avisen Le Figaro om forfatterens André Gides ferie i Afrika, ledsaget av et hyggelig bilde der Gide leser om bord på en båt på vei ned Kongo-elven (Einar Eggens oversettelse).

”Beviset for forfatterens vidunderlige særstilling er at han i denne meget omtalte ferie, som han deler broderlig med arbeidere og ekspeditører, til forskjell fra disse aldri lar være å arbeide, eller i hvert fall produsere. Han er en uekte arbeider, dermed også en uekte ferierende. En skriver memoarer, en annen leser korrektur, en tredje forbereder sin neste bok. Og den som ikke foretar seg noe, vedkjenner seg dette som en virkelig paradoksal atferd, en avantgardistisk bedrift som bare en uavhengig ånd kan tillate seg å skilte med. Ut fra dette skrytet forstår man at det er helt ”naturlig” for en forfatter at han alltid, i alle situasjoner er opptatt med å skrive. Dette får den litterære produksjon til å fremtre som en slags ufrivillig sekresjon, og følgelig som et tabufenomen, i og med at den foregår hinsides den menneskelige viljessfære: For å tale i mer opphøyet stil kan vi si at forfatteren er offer for en indre guddom som taler uten stans, uten å bekymre seg, som den tyrann han er, om at hans medium har ferie. Forfatterne kan nok ha ferie, men deres muse våker og barsler uavbrutt.”

Barthes mener at borgerskapet, som behersker mediene og språket og reportasjene, her benytter seg av et triks fra helgenbiografiene: Kallet fremheves best når det motsis. Moderne journalister gir et prosaisk bilde av kunstneren. Men underteksten er at vi lesere får lov til å følge med i hverdagslivet hos et geni. Den store forfatteren har blå pyjamas, den unge lovende liker lavendelhonning, men i denne slags reportasjer fjerner han seg fra denne verden til fordel for en himmelsk bolig, der pyjamasen og honningen opphøyes sammen med ham. At en kjødelig mann i blå pyjamas skriver et genialt dikt, gjør det hele mer spektakulært, som krydder, det opphøyede og våset hjelper hverandre fremover.

”Forfatteren på ferie” er en blant 53 korte tekster om fribryting, vaskepulver og andre hverdagslige fenomener. ”Mytologier” fra 1957, er blitt en klassiker. Avsløringene er beskrivende og befriende lite preget av akademisk angst for å si noe feil. Barthes hviler trygt på sine egne assosiasjoner. Han kommer som en stillferdig Hercule Poirot og forteller oss en mengde ting vi burde ha visst, men vi har hatt det for travelt. Tekstene ble til fra 1954 til 1956. Temaene var vilkårlige, sprang ut av noe han hadde sett eller opplevd, på en utstilling eller i en film. Han skriver i etterordet at han var lei av å se historie og natur blandet sammen.

Roland Barthes ble født 12. november 1915 i Cherbourg. Han studerte filologi ved Sorbonne, fikk tuberkulose og tilbrakte mye tid ved sanatorier, noe som vanskeliggjorde karrieren. Men etter flere bøker og i høy alder ble han utnevnt til språkprofessor ved College de France.

Han hadde en sjelden evne til å dukke ned i språket og gjennomskue det, finne den skjulte tankegangen bak og det tilslørende spillet basert på det han kalte myter. De kongelige spiller konger som spiller mennesker. Det fortelles stadig at de er liketil, greie, folkelige, ja menneskelige. Men det er jo å medgi at de de facto er guddommelige! Barthes beskrev hvordan moter, forbruksvarer, populærkultur og idrett uttrykker de trosforestillingene som oppfatningen av virkeligheten hviler på og de ubevisste grunnforestillingene. Astrologispalten i ukebladet Elle var delt inn i skjebnens fire hovedrubrikker: Lykken, Ute, Hjemmet og Hjertet. ”Lykken” står for det indre liv, humørsvingningene, ”Ute” er de seks dagene i uken, de sju timene hver dag på kontor eller i butikk. ”Hjemme” er kveldstimene før en går til sengs. ”Hjertet” er stevnemøtet etter arbeidstid. Disse fire rubrikker holdes strengt atskilt. Det bidrar til status quo. Stjernene postulerer aldri en omveltning av den bestående orden, de virker i hverdagen, fulle av respekt for den sosiale status og arbeidsgiverens tidsskjema. Alt vi foretar oss, fra oppsynet vi setter opp til avgjørelsene vi tar og måten vi lar oss underholde på, avhenger av mytene, forestillingene den etablerte borgerligheten inngir oss med. ”Mytologier” var en milepel, og med den nådde Barthes ut til et stort publikum.

Faren med denne slags kulturkritikk er at den fort havner i negativitetens hengemyr: Er virkelig alt som formidles og alt jeg leser og ser så utspekulert tilslørt, hvor er den ekte varen, og hva er vitsen? Men Roland Barthes behandler sine emner med menneskelig varme, og hans formuleringer avgir glede. Som i artikkelen om Einstein-mytologien. Barthes kommenterer bildet av Einstein med tavlen der han nettopp har skrevet oppsin berømte E=mc2:

”Einstein, som har trått inn i myten, står med krittet i hånden og har nettopp på en naken tavle, så å si uten forberedelser, skrevet verdens magiske formel. Men ettersom verden fortsetter, forskningen blomstrer videre og man også må reservere en rolle for Gud, er det nødvendig at Einstein måtte lide et visst nederlag. Einstein døde, sier man, uten å kunne verifisere ligningen som inneholdt verdens hemmelighet.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no