Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
Luther, Calvin og Marialegendene som forsvant. En Marialegende fra 1400-tallet. Reformasjon med brutalitet og salmesang.
Martin Luther hadde tiden, fyrstenes økonomiske interesser og trykkekunsten på sin side da han satte i gang den største revolusjonen innen kirken noensinne. Han ble født 10. november i 1483 i et hjem preget av Gud og djevelen og pliktene; han studerte og arbeidet hardt og fant fred i Romerbrevets kapittel 1 vers 17, der det står at den rettferdige skal leve ved tro, den dagen han mente å forstå at dette ikke betydde den rettferdighet vi har gjort oss fortjent til, men den Gud gir. Det var kjernen i hans erkjennelse.

18. februar, Luthers dødsdag, tar jeg for meg Bibelens rolle i hans livsverk, i dag skal vi se på virkningene reformasjonen hadde på det mytiske landskap i og rundt kirken.

Når Gud er nådig, hvordan kan da kirken disponere overskuddet av helgenenes gode gjerninger og selge det som avlat, hvorfor skal vi kjøpe tilgivelse når vi får Guds nåde gratis? Dette spørsmålet var det bokstavelig talt livsfarlig å stille. Det førte ikke bare til full konfrontasjon, men en ny kirke. Et sideprodukt av bevegelsen var den reformerte kirke med Calvin (Mytekalender 27. mai) i sentrum. De reformerte hevdet at Gud fra evig tid av har forutbestemt hvem som er valgt ut til frelse, dette skulle inspirere til et rett kristent liv. De la vekt på en puritansk, nøysom og disiplinert livsførsel, noe som førte til at sosiologen Max Weber senere hevdet at protestantismen var forutsetningen for kapitalismen. Det ble særlig viktig for de reformerte at troens frukter skulle være synlige; et vellykket verdslig liv var et tegn på at man hadde fremgang i det åndelige og dermed var en av de utvalgte. Denne holdningen har vunnet innpass i det moderne samfunnet. De rike og vellykkede blir respektert også moralsk, mens Kristi fattigdomsideal er blitt tom teori.

Vi fikk en kirke uten avlatshandel og skjærsild, pave og geistlig overklasse, vi fikk en religion der det meste ble overlatt enkeltmennesket og dets samvittighet, i utgangspunktet basert på skriften og troen. Presteskapet fikk mindre betydning. Hvis Weber har rett, ga Luther oss, om enn indirekte, også kapitalismen med all sin glorete lykke.

Men mye gikk også tapt. Luther sa: ”Fabler, løgner og legender har tatt ordets plass”. Overtroen skulle settes på plass. ”Jomfru Maria ble borte med reformasjonen,” skriver Solveig Brandal, i ”Maria. Legender frå mellomalderen.” Maria er i disse fortellingene fylt av Guds kjærlighet, og utøver den med stor nåde i form av mirakler som hjelper mennesker i nød. Dette er en av legendene som forsvant:

En biskop skulle seile til Jerusalem med mange menn. En dag ble det storm, skipet satte seg fast på et skjær og forliste. De satte en båt på vannet, og biskopen gikk om bord i den sammen med de mennene det ville være størst tap å miste. Men da en av dem skulle hoppe opp i båten, falt han mellom skipet og båten og sank. Før de la fra, ba biskopen de som var igjen på skipet om å skrifte og forberede seg på å dø. De ropte til Gud av hele sitt hjerte og med sann anger. Da biskopens båt hadde kommet et stykke unna, snudde han seg for å se på vraket. Mennene var druknet, men mange hvite duer fly opp fra sjøen, og han forsto at det var sjelene til de druknede. Og slik han hadde sørget over tapet av mennene, begynte han nå å sørge over at han ikke hadde dødd sammen med dem. Da biskopen hadde kommet i trygghet, vasset han som hadde falt i sjøen på land. Han forklarte seg slik: ”Ikke skal dere undre dere over min ferd, for hun hjalp meg, som er alles hjelp. Da jeg ikke klarte å hoppe om bord i båten, påkalte jeg Maria, og med hennes navn på leppene sank jeg til bunns. Men da jeg kom ned til bunnen, kom hun til meg og bredte kappen sin over meg, og da kjente jeg ikke noe til sjøen mer, og hun ledet meg langsmed grunnene til der dere så meg komme opp av havet.” Da sang de lovsanger til Gud og den hellige Maria, som alle eier som vil være under hennes miskunns kappe, den som er så vid at den når over hele verden.

Ja, før reformasjonen kom Maria, til den som i nød påkalte henne, med svale hender, mildt ansikt og lysglans, og helbredet og hjalp og vakte opp fra de døde. Noen ganger refset hun de lærde og belønnet de fromme fattige. Dette er en variant av en eldgammel, stor moderlig gudinneskikkelse mange tusen år eldre enn kristendommen.

De forunderlige legendene ble færre eller forsvant helt. Bibelen og gudstjenesten kom på folkespråket. Kirken ble underordnet staten. Det ble forbudt å påkalle helgener og legge ut på pilegrimsreiser dit de var gravlagt. Ingen skulle bli munk eller nonne eller faste på bestemte dager eller holde våkenetter for de døde. Prekenene skulle være opplysende, veiledende og praktiske, presten mer en ansatt formaner enn en åndelig leder. Men den religiøse omveltningen var langt fra fredelig og enkel. I Skiptvet i Østfold fortalte Ingeborg Kjellsdatter i 1573 hvordan hun hadde sett himmelen åpne seg og en sittende kvinne tale til henne. Hun ble dømt til pisking. Karl Gervin (”Det store bruddet”, 1999) beskriver et talende eksempel på konsekvensene: I Hallvardskirken i Oslo fantes Den hellige forløsnings alter, Helligåndsalteret, Helliglegemsalteret, Treenighetens alter, Alle sjelers alter (til minne om de døde), Det indre Maria-alter, Mikaels, Peters, Andreas’, Sebastians, Edmunds, Antonius’, Nikolas’, Margretes, Olavs, Annas, Bartholemeus’/Barbaras og hovedalteret ved Hallvards grav. Alt dette ble fjernet, sammen med utsmykningene. Det som hadde begynt som en protest mot utskeielser, avlat og relikviehandel gikk også utover den religiøse kunsten og andre ting som folk forbandt med noe hellig. 47 år etter at Danmark-Norge innførte reformasjonen, ble det innført dødsstraff for katolske prester.

Noe ble også tilføyd kirkene med Luthers reform: Salmesangen. Luther så verdi i at evangeliet kunne forkynnes med musikk. Han ga messen et folkelig musikalsk uttrykk. Det ble satt nye salmetekster til folketoner, og skrevet ny musikk i samme genre. Luther selv spilte fløyte og lutt, og skrev både tekst og melodi til ”Ein’ feste Burg”, ”Så fast en borg”. I de siste linjene kjenner vi temperaturen i Luthers sinn og klimaet i reformasjonens kamp. Dette er en mann med kall, mot og religiøs selvsikkerhet:
Og tok de enn vårt liv – Gods, ære, barn og viv –
La fare hen – la gå. De kan ei mere få,
Guds rike vi beholder.

Opprøret som blir kalt ”Den tyske bondekrigen”, som startet i 1524 med bakgrunn i hardere skattlegging og forverrede økonomiske forhold for landbefolkningen, var inspirert av Luthers religiøse revolusjon. Men da krigen ble blodig (minst 75 000 mennesker anslås som ofre), gjorde Luther helomvending og oppfordret fyrstene til å drepe opprørerne nådeløst – ”Stikk, slå, drep .. Dør du, så vel deg! En saligere død kan du aldri få, for du dør i lydighet mot Guds ord ...”.

Neste år (2017) feires 500-årsjubileet for Reformasjonen, den betydeligste omveltning i kirkens historie. Den er definitivt verdt en markering, og kirkene, universitetene, forlagene og tysk reiselivsbransje er allerede i gang. Vel og bra, men vær på vakt mot retusjert historieskriving.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161110

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no