Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
Om fjernsynsserien Cosmos. Eros i formidlingen. Carl Sagans budskap. Forslag til en ny skapelsesmyte.
”Universet rommer alt som er, eller noen gang var eller noen gang kommer til å bli. Den minste lille tanke på universet er nok til å gjøre oss urolige, det kiler litt i magen, stemmen blir noe usikker og vi fornemmer en fjern erindring som rører ved oss, og det kjennes som om vi står på kanten av et stup. Vi føler at vi er i nærheten av det største av alle mysterier.”

Slik åpner en bok bygget over en fjernsynsserie sendt i 1980 over store deler av den verden. ”Den forandret menneskets oppfatning av seg selv” (Tormod Guldvog/Norsk Romsenter). Kosmos var det første prosjekt, uansett medium, som viste menneskehetens plass i universet for et stort publikum. Det var en opplysningsserie med vår egen undring og nysgjerrighet i sentrum. I sentrum sto også astronom, professor ved Cornell University, romforsker, astrobiolog, konsulent for NASA og forfatter CARL SAGAN, i lys cordfløyelsdress, så deg rett inn i øynene og sa: ”We are all stardust”

I Platons dialog Symposion sier Agathon: ”Er det kanskje ikke ved kjærlighetens vise verk at alt levende skapes og blir til? Og hva håndverk og teknikk angår den fagmann som har Eros til lærer, blir berømt, mens den som er uten kjærlighet til sitt fag, må leve beskjedent i mørke.”

Eros er levende til stede i Carl Sagans evne til å formidle. TV-serien består av 13 episoder med dagens samlede kosmologiske viten uten gammelmodig skråsikkerhet. Sagan tar opp vitenskapshistorie, iscenesetter Keplers liv og illustrerer Einstein som oppdager lysets oppførsel. Han er jordnær, engasjert, filosofisk, skeptisk og begeistret. Det er hans egen eksistensielle reise vi får være med på.

Sett i kosmisk perspektiv synes de fleste menneskelige problemer ubetydelige, for ikke å si smålige. I løpet av de siste årtusener har vi gjort høyst forbløffende og uventede oppdagelser om universet og vår plass i det. Så hvorfor har ingen villet eller evnet å formidle noen av disse sammenhengene til et stort publikum tidligere? Kanskje fordi vitenskapen siden 1700-tallet innimellom har oppført seg omtrent som kirken på sitt verste, ved å hevde sannhetsmonopol, spre vrangforestillingen om at alt er så komplisert at nesten ingen kan forstå det – og stadig forveksle betegnelser og virkelighet. I en slik atmosfære trives ikke Eros. Sagan brøt med dette. Han formidlet av hjertet – og slik at vi forsto.

Som en ettervirkning gjorde matematiker Brian Swimme og kulturhistoriker Thomas Berry et originalt forsøk på å presentere en egen skapelsesberetning basert på tidens viten. Deres tilnærming baserer seg på det premiss at universets historie alltid har blitt fortalt og gitt mening til eksistensen og livet. Skapelsesfortellingen har blitt feiret i ritualer, vært den fundamentale referanse for menneskelig atferd og etablert basis for samfunnets autoritet. I vår tid er vi uten en forståelig og fornuftsmessig relevant skapelseshistorie. Historikerne snakker ikke om verdens skapelse, men om menneskehetens historie, som om vi var atskilt fra verden. Dette beror på en streng, ofte unødvendig streng arbeidsdeling vitenskapene imellom. Dermed mangler vi, med all vår kunnskap, det viktigste: En meningsfull, helhetlig tilnærming til kunnskapen. Vi ser nå en voksende interesse for menneskets totale plass i verden. Dette krever en ny type fortelling. Swimme og Berry skrev et forslag til en slik fortelling. Noe bearbeidet er den slik:

For 14 milliarder år siden flerret universet opp i eksistens i en eksplosjon med en intensitet som aldri kan overgås. Universet sprang ut i alle retninger. Elementærpartiklene stabiliserte seg og ut fra dette oppsto de første atomer med hydrogen og helium. Etter ti milliarder år ble vår stjerne, Solen, formet. Den kastet fra seg elementene og spant resten inn i materie som laget ni store planeter som begynte å sirkle rundt den. På jorden formet materien seg som fast, væsker og gass, og et molekyl ble i stand til å kopiere seg selv, det vi kaller liv. De nye cellene kunne motta og bringe videre informasjon, og frigjorde oksygen som dekket landet og havet og skapte atmosfæren. Ut av cellene oppsto flercellede dyr.

For seks hundre millioner år siden fantes en stor variasjon av levende vesener, koraller, svamper, edderkopper og andre som døde ut igjen. Dyrene levde i havet og krabbet opp på land der det var mere mat. For 67 millioner år siden hadde hvalene, sjøløvene, flaggermusene og elefantene utviklet seg senere hestene, sjimpansene, apene og mennesket. Menneskene skapte jordmaterialer om til redskaper til å forme naturen med. For halvannen million år siden kontrollerte de ilden ved å samle solenergi og ved hjelp av flintstein og tørre trestokker. For 200 000 år siden var det moderne mennesket formet, og for 35 000 år siden malte det fargebilder av andre dyr i huler. For 20 000 til 10 000 år siden lærte det seg å dyrke korn og ale dyr: hvete, bygg og geiter i Midtøsten, ris og griser i Asia, mais og bønner i Amerika. De fleste begynte å dyrke en kvinnelig moderguddom. For 10 000 år siden ble de første byene skapt. Maktsentre oppsto i Babylon, Paris, Jerusalem, Konstantinopel, Bagdad, Kairo, Delhi og Inkaenes solby. Kraften i elvene ble utnyttet, pyramider reist og palasser bygget for konger og gudedyrkelse. Kriger ble organisert, og krigerske guder tok Gudinnens plass. Andre dyrket det universelle prinsipp, og ga det navn som Tao, Himmelen, Nirvana og Gud. For fem hundre år siden dro europeerne til Amerika og Australia med overlegne teknologier, koloniserte planeten og grunnla den moderne økonomiske struktur. Afrika, India og Asia ble kolonisert, og Kina og Japan tvunget inn under det europeiske handelssystemet. En revolusjonær bevegelse oppsto i Europa og Amerika med demokratiske målsetninger og nasjonalstatens hellige mystikk bygget på nasjonalisme, fremgang, demokrati, individets rett og økonomisk profitt. Konflikter mellom nasjonalstater førte til ødeleggende kriger. Det multinasjonale konsernet dukket opp og truet nasjonalstaten. Gjennom vitenskapsmenn som Galileo, Newton, Darwin, Freud og Einstein frembrakte menneskene en ny forståelse av verden, men kunnskap ble i stadig større grad i varetatt av spesialister. Etter den industrielle revolusjon ble mennesket den mest tallrike av alle jordens komplekse arter.

Carl Sagan, født på dagens dato, 9. november 1934, døde av kreft 62 år gammel. Han fikk en asteroide oppkalt etter seg: ”2709 Sagan”. Han ga menneskeheten en større forståelse av sammenhengene i verden. Andre forskere har kastet vitenskapelig lys over mytene, Sagan løftet tidens vitenskap opp til den mytiske sfære.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no