Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DRACULA
Blodsuging i litteratur og historie. Vampyrlegender. Fabelen i Stokers Dracula. Grøss i Victoriatiden. Den psykiske vampyr.
På vei til dødsriket møter Odyssevs de dødes ånder. De har legemlige form som da de var i live, men ikke livskraft til å snakke. Bare blod kan gi dem dette. Odyssevs har med seg blodet fra et offerlam, og skyggene fra underverdenen får stemme og språk.

At blod har magisk kraft, er en nærliggende tanke. Blod opprettholder livet. At halvdøde og gjenferd må drikke blod for å få mer kraft, er en utbredt forestilling i kulturhistorien. I Shakespeares Kjøpmannen i Venedig, med en fabel bygget på et folkeeventyr, stiller Antonio, jøden Shylocks motpart i fabelen, et skålpund av sitt eget kjøtt som sikkerhet for pengene hans venn Bassanio låner. Denne garantien bærer den ytre handlingen i dramaet og røper en understrøm av forestillinger om den groteskt pengegriske jøden. ”Blodsuger” betyr pengepuger. Legene i middelalderen kunne foreskrive at man skulle drikke jomfrublod som motgift mot uhelbredelige sykdommer. I enkelte tilfeller ble uberørte jenter drept for å få tak i medisinen de hadde i årene. Troen på at glupske vampyrer åt mennesker og drakk deres blod bredte seg. Mange vampyr-mistenkte ble brent, slik heksene ble. Ifølge romerkirken var det i Øst-Europa mellom 1520 og 1650 tretti tusen prosesser mot vampyrer. I Romania, der kriteriet for å være vampyr en tid kun var at man var født utenfor ekteskap av foreldre som også var født utenfor ekteskap, ble hjertet tatt ut og skåret i to. mens vampyren tygde hvitløk så lenge han orket.

De Dracula-historiene vi kjenner i dag, ble funnet på av en skuespiller og journalist i Victoriatidens London rundt forrige århundreskifte, iren Bram Stoker. Vampyrhistoriker Arnfinn Pettersen skriver at Stokers Dracula trolig er den viktigste milepæl i vampyrhistorien. Stoker ga oss myten om Dracula, en av flere fiksjonsfigurer som stiger opp fra 1800-tallsromantikken og i dag befolker vårt indre skrekkabinett.

Abraham Stoker ble født 8. november 1847 i en kystlandsby nær Dublin. Han studerte historie, litteratur og fysikk, og ved siden av en byråkratjobb i statsadministrasjonen var han teateranmelder i The Evening Mail, ubetalt, og fikk gjennom dette innpass i byens kulturelite. Han giftet seg og flyttet til London, der han traff en rekke forfattere som ble hans venner. Stoker fikk selv litterære ambisjoner, og ga ut romantiske skrekkfortellinger og barnebøker fulle av fantasifigurer, mest for å tjene penger. Samtidig samlet han materiale til boken som lå klar i bokhandlene i mai i 1897 med gult omslag og rød tittel til en pris av seks shilling og i et opplag på 3000.

Boken handler om advokaten Jonathan Harker på reise i Transilvania, et virkelig landskap i Romania sørvest for Karpatene, for å ordne med et salg av et hus i England til greven Dracula. På slottet ser han at greven klatrer ned veggen på utsiden av bygningen med hodet ned, og finner ham senere sovende med blod på leppene i en kiste. Harker oppdager at han er fange i slottet og holder på å miste forstanden. Men greven er borte og Harker kommer seg unna.

Dracula reiser til England med femti kister transilvansk jord. Han treffer Lucy, lurer henne med seg og suger blod av henne. Dette skjer flere ganger, og helsen hennes skranter. Kjæresten, legen og en amerikaner forsøker å redde livet hennes. Legen tilkaller sin læremester van Helsing fra Amsterdam, mystiker og ekspert på sjeldne sykdommer. Han konstaterer at hun er angrepet av en vampyr og dermed selv er blitt en. Lucys forlovede Arthur kjører en stake gjennom hjertet hennes, den eneste måten å drepe vampyrer ordentlig på. Lucy stønner og skriker frydefullt i det hun dør, mens van Helsing leser en bønn. Noen kapper hodet av henne og fyller munnen med hvitløk. Da tar liket normal form.

Foruten hvitløk har vampyren store problemer med dagslys og det kristne kors. Neste offer er Jonathan Harkers kone Mina. Van Helsing forsøker å frelse Mina med nattverdsbrød. Hun ser under hypnose at greven har reist tilbake til Transilvania. Våre helter drar til slottet for å finne og tilintetgjøre ham, og klarer det til slutt.

Drac betyr djevel på rumensk. Det gikk rykte om at Stoker bygget sin figur på en adelsmann på 1400-tallet som hadde glede av å spidde tyrkere på staker, men Stoker kan ikke ha hatt kjennskap til dette, viser det seg. Det fantes imidlertid allerede en vampyrlitteratur, blant annet hadde Lord Byron bidratt. Det var et behov for den slags. Dannede engelskmenn konverserte bare om aksepterte temaer, og i viktoriatiden var det atskillig som ikke ble akseptert. Dermed oppsto en understrøm av lengsel etter grusomheter å fryde seg over. Det er i dette klimaet kriminalromanen finnes opp, og grøsseren. Det er på denne tiden Frankenstein og Mister Hyde dukker opp, sammen med Dracula og fra virkelighetens londontåke: Jack the Ripper. Det ble til sammen ganske mye mer å snakke om på kort tid. Dracula er blitt kjent gjennom film, han har gått inn i språket og i vår forestillingsverden. Han har kraftige øyenbryn, svart kappe, er mørkladen og avhengig av unge kvinners blod.

Anton LaVey fra San Francisco skriver om den psykiske vampyren, et menneske som får deg til å føle deg ansvarlig for ham eller henne. Enda du vet at du ikke har noen grunn, står du i moralsk gjeld til vedkommende uavlatelig. De psykiske vampyrene er helt levende mennesker i helt vanlige hus, og de har tilsynelatende behov for hjelp, for din hjelp. Gir du et slikt menneske lillefingeren, oppdager du snart at du mister deg selv og blekner hen som en levende død. De fleste har erfaring med en eller flere av denne sortens vampyrer. Det er grunner til at fortellingene om Dracula fortsatt virker nokså uhyggelige.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no