Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
Tiamat, det første vesenet ut fra Kaos i babylonsk mytologi, og hvordan hun ble nedkjempet av den ordnende guden Marduk.
”Han skjøt en pil som brøt inn i hennes indre, han rev i stykker innvollene, skar i stykker hjertet, bandt henne og tok livet hennes, kastet kroppen i bakken og satte sin fot på den.

Det er guden Marduk som har oppgjør med sin kvinnelige rival Tiamat. 6. november er hennes bursdag, eller i alle fall en dag hun er blitt feiret. Tiamat var gudenes monstrøse mor, en voldsom og utemmet skikkelse som måtte drepes for at verden skulle bli som den ble.

Det mektige oldtidsrike Babylonia lå ved elvene Eufrats og Tigris’ nedre løp. Den viktigste tidlige kongen var Hammurabi (ca. 1800 f. Kr.) En fransk arkeologisk ekspedisjon fant i januar 1902 store deler av teksten til Hammurabis lov, samt et relieff der kongen mottar loven av en solgud på en tronstol. Rikets annen storhetstid kom tusen år senere, da den babylonske kong Nebukadnesar erobret Jerusalem og førte jødene til fangenskap i Babylonia. Den berømte Ishtarporten dekorert med glasert tegl, som man kan skue i Pergamonmuseet i Berlin, er fra denne tiden. Etter det er det ingen babylonsk statsdannelse før 1900-tallets Irak.

Det babylonske skapelseseposet ”Enuma Elish” (”Den gang der oppe”, etter ordene det åpner med), ble til i det tolvte århundre før Kristus og gjenfunnet rundt 1850 i ruinene av et palass i Ninive. Jeg siterer her fra en ny norsk versjon, oversatt fra akkadisk av Jens Braarvig (hentet fra ”I begynnelsen”, ”Verdens hellige skrifter”). Eposet ble opprinnelig ble lest opp i sin helhet ved nyttårsfesten, som en hyllest til gudene og til nasjonen.

”Den gang der oppe var det ingen ting man kunne kalle himmel,
og her nede ingen jord å nevne ved navn.
Apsu var begynnelsen, han avlet dem,
og urmoderen Tiamat fødte dem alle:
De blandet sitt vann sammen.”

Kanskje representerer Apsu og Tiamat ferskvannet og saltvannet. Andre gudepar oppstår når de to blander seg. Anshar skaper Anu som skaper Ea. Ea kan lytte best og er klok og sterk og får råderett over vannet under jorden. Der bor han sammen med sin hustru, som føder ham Marduk, som blir knyttet til solen og luftrommet. Det blir konfrontasjon mellom den eldre og den yngre generasjon guder.

”Så samlet de seg rundt henne, fylket seg rundt Tiamat,
de raste, og planla uten å hvile verken dag eller natt,
de gjorde seg klare til kamp, var villstyrige som løver.
De kalte til krigsråd og planla striden,
og mor til underverdenens flod, hun som lager alt,
brakte dem våpen ingen kan møte, skapte mektige slangedyr,
spisse var tennene, bitt uten skånsel,
gift var blodet hun fylte i kroppene (…)”

Tiamats uhyrer er ledet av hennes mann Kingu. Den ellers så mektige vannguden Ea mister sin kraft, men ser at sønnen Marduk kan være redningsmannen, kaller ham til sitt hemmelige kammer og hyller ham som sin glede. Marduk går med på å være hevneren, den som angriper Tiamat. Av bestefaren blir han bevæpnet med den onde vinden Imhulla, og dessuten Stormen, Orkanen, Ødeleggelsesvinden og Vinden uten like.

”Marduk satte foten på Tiamats lender,
og med sin skånselløse kølle knuste han hennes skalle,
skar opp blodårene,
lot Nordavinden føre blodet med seg som et hemmelig budskap.
Og fedrene så det og gledet seg, jublet,
de sendte ham gaver og hilsninger.”

Han beseirer Tiamat, fanger henne i garnet og lammer henne med vindene. Kingu blir drept. Marduk deler opp Tiamats kropp slik at den øverste delen blir himmelen med stjerner og planeter og den nederste jorden. Eufrat og Tigris strømmer ut av øyehulene hennes. Marduk skaper nå boliger for gudene, setter stjernene inn i konstellasjoner, bestemmer at månen skal være nattens smykke og bestemme dagene og ordner slik kalenderen.

”Av Tiamats fråde
laget Marduk alt som er fuktig:
Han samlet den og formet skyer,
vindene hastet frem med heftige regnstormer,
og tåken flommet over.

Fra brystene hennes bygget han opp de fjerne fjell,
han boret brønner for å lede kildene.

Hoftepartiet satte han slik at det støttet opp himmelen,
og halvparten av henne brettet han ut slik at han befestet jorden.
Etter at han hadde fullført arbeidet i Tiamats indre,
kastet han nettet sitt, lot det dekke alt,
slik formet han himmel og jord,
alt ble fast bundet.”

Kingu, Tiamats mann, ble henrettet, og fra hans blod stammer menneskene. Verden er altså skapt med guddommelig visdom, kamp og energi av en kaotisk og demonisk urtilstand. Menneskene ble til av materiale fra uhyrer.

I Egypt blir Apofis-slangen beseiret av solguden Re, I Hellas blir monsterslangen Pyton beseiret av Apollon, og i Norden beseires Midgardsormen av Tor. Alle disse uhyrene er enten slanger eller har slangeform, mens Tiamat bruker slanger som våpen. Slangen er kjent som symbol på urgammel og gjerne legende visdom – for eksempel bruker legeguden Asklepios den som helbredsemblem. Denne visdommen er i slekt med urkreftene i selve kaos. Slangen lever i et mørkt område av historien og sinnet der dagbevisstheten ikke slipper til i særlig grad. Den er i slekt med de kaoskreftene.

Menneskene ordner verden, former byer og offiserstitler, myter og språk. Det eldgamle kaos, det mørke, uformelige universet før livet tok til, den tomme, uhyggelige ørken, livet atskilt fra samfunn med andre mennesker, tomheten, er vår fiende, slik de blinde, ødeleggende naturkrefter er det. Denne slags størrelser fremstår i form av drager, monstre, kjempeslanger med ni hoder og uhyret Tiamat, som babylonerne måtte bekjempe så de kunne få fred til å finne opp matematikken og astronomien og dyrke sine berømte hengende hager.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no