Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HEKATE
Om den greske månegudinnen Hekate, mytologiens mørke, hemmelighetsfulle nattside.
I dag gjør vi som de gamle athenere, som viet den siste dagen i hver eneste måned til den mørke månegudinnen Hekate. Mange atskillig mer berømte guder fikk langt fra så mye oppmerksomhet, og slett ikke alle de tolv på Olympen. Hun er ikke hovedperson i fortellinger om krig eller storpolitikk, hun er ikke synlig i intriger, hun har ikke en gang latt seg forføre av Zevs, som for øvrig skal ha aktet henne svært høyt, hun menger seg kort sagt ikke med kjendisgudene. Når vi en sjelden gang møter henne, værer vi likevel en vesentlig figur: taus, farlig, godhjertet, hemmelighetsfull og sortkledd.

Hekate er knyttet til dødsriket, og opptrer som en blodløs, blek variant av dødens dronning Persefone – andre ganger som Kerberos, den trehodede monsterhunden som vokter inngangen til dødsriket. Hun blir også fremstilt med tre legemer og hoder av henholdsvis løve, hund og hest, noen ganger er løven byttet ut med en slange, bilde på magiske krefter og urkvinnelig visdom. Hekate rår og vokter over veikryss. Hun er heksenes gudinne og beskytter, gjenferdenes også. Og det er det mørke aspektet av månen som er hennes, nymånen, Hekates domene er den beksvarte natten.

Hun er titan, tilhører altså generasjonen av vesener som tapte det historiske slaget mot dem som skulle bli de rådende, olympiske guder. Hennes mor er dermed Gaia, jorden. Hekates far er i en fortelling Persevs. Persevs sloss mot gorgonene, tre monstersøstre med bronsehender, gullvinger, skjell over hele kroppen og slanger i håret. Av de tre var Medusa verst. Alle som så på henne, ble forstenet. Men Persevs lånte et blankt skjold av Pallas Athene og fikk henne slik til å forstene seg selv.

En annnen mørk figur, Medea, er Hekates prestinne. Medea er datter av kongen i Kolkis, dit helten Jason med vidunderbåten Argos og et lass av halvguder drar for å erobre det gylne skinn, en ufattelig kostbarhet alltid bevoktet av en drage. Oppgaven synes umulig, men så forelsker Medea seg i Jason, og sier, at om han vil gifte seg med henne og ta henne med til Hellas, lover hun å hjelpe ham gjennom alle prøvelser og problemer. De sverger hverandre troskap. Medea skjenker ham urter og tryllemidler, hjelper ham å stjele skinnet og flykter sammen med ham. Broren hennes følger etter dem, hun dreper og parterer ham, slik at faren, som også følger etter dem, blir mer opptatt av å plukke opp småbitene av sønnen enn å fortsette forfølgelsen. Medea gjør alt som står i sin makt for å gjøre Jason lykkelig, og mye står i hennes makt. Så da Jason langt senere kaster sine øyne på en ung, pen dame, sørger Medea først for at rivalinnen blir brent levende, deretter utøver hun mytehistoriens mest beryktede hevn dreper alle sine barn med Jason. Litt av en prestinne.

Mest kjent er Hekate for sin rolle i dramaet om den forsvunne jomfruen Kore. I morgengryet den tiende dagen da Kores mor Demeter vandrer rundt på leting etter sin datter, som er grepet og ført til dødsriket, møter hun en annen skikkelse, som også bærer fakler. Denne fremmede er Hekate, som nettopp i en slik situasjon gjerne dukker opp fra intet, slik hun også hjelper til under krig, storm og jordskjelv. Hun er en omsorgsfull heks. Hekate tilbyr seg nå å følge Demeter til solguden Helios, for han ser alt. Slik kommer Demeter på sporet av sin datter, og dramaet tar en avgjørende ny vending.

Hekate skal ha blitt dyrket i en mysteriereligion på øya Egina, innstiftet av Orfeus. Videre figurerer hun i en liten fortelling om vindyrking, noe som trolig betyr at hun er en eldre gudinne for vin enn Dionysos. Hennes trær er sorte popler. Hvite popler gir håp om oppstandelse, det er følgelig rimelig å tenke seg at sorte nettopp ikke gjør det, og at også dette knytter Hekate til død uten håp, det vil si dødsriket, der vi allerede har plassert henne.

Til slutt til den mest oppsiktsvekkende av hennes små tilsynekomster. Da kong Agamemnon etter massivt press ofrer sin datter Ifigeneia for at hæren skal fullføre felttoget mot Troja (hele denne historien forteller jeg i mytekalenderen for 28. September), forandrer Ifigeneia i en versjon seg i dødsøyeblikket til en ung og vakker Hekate! Ja, den unge, offervillige Ifigeniea, så full av håp, og blind av kjærlighet til sin svikefulle far, så uskyldig som ingen og trofast mot sine idealer til det siste, nettopp hun blir udødelig gudinne for hekser. Vi synes å skimte et mønster her, kanskje er denne fortellingen, som flere av disse små fortellingene, refleksjon av en gammel initiering til å bli trollkvinne, kvinnelig sjaman. Den greske månegudinne som vokter dødsrikets port har ingen spektakulær merittliste. Frem trer en mørk dame uten ansikt, et stykke unna, innhyllet i tåke. Hvordan Hekate ser ut og hva hun gjør, vet vi ikke, og vi må streve for å få små glimt av henne. Men det mørke og hemmelighetsfulle har en sentral plass i mytologien som det har i sinnet. Grekerne visste dette, derfor feiret de Hekate hver eneste måned.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no