Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
Isis kulthistorie fra gamle Egypt via Hellas til Romerriket og om det franske forsøket på å innføre henne som Fornuftens Gudinne.
”Den tredje dagen det letes etter Osiris, går de til havet om kvelden og de kappekledde og prestene bærer frem den uthulede kisten som inneholder et lite skrin av gull, i den heller de drikkevann de har tatt opp, og et høyt skrik av glede høres fra selskapet, en melding om at Osiris er funnet. Så knar de fruktbar jord med vann og blander inn krydder og røkelse av meget kostbart slag, og former av dette en halvmåneformet figur som de kler opp og smykker ut.”

Det er den greske skribenten Plutark som beskriver dette ritualet. Denne letingen etter de savnede delene av Osiris kropp, og gleden over at den er gjenfunnet, ender «den syvende dagen i Athyr», som er den tredje november. Dagen i dag er derfor den mektige Isis’ dag.

Ingen annen guddom har tilsvarende kulthistorie. Opprinnelig var hun en gammelegyptisk gudinne, først beskrevet i pyramidetekster fra slutten av den femte dynasti (2600 år før Kristus), og hvor gammel hun var den gang, vites ikke. Hun inngår i flere sentrale egyptiske myter. I den mest kjente er hun gift med og søster til Osiris. Når hans sjalu bror Set dreper ham og inntar hans trone, klager hun i sorg, drar av gårde og leter etter legemet, som er delt i stykker og spredd rundt i Nildeltaet. Hun finner Osiris og setter ham sammen igjen, og ved hjelp av magi makter lar hun seg befrukte av ham og føder sønnen Horus. Han tar opp kampen med Set og gjenvinner makten. Senere utvides forestillingene om Isis, hun smelter sammen med flere andre gudinner, som Hathor med kuhodet, fruktbarhetens og kjønnslivets gudinne. Slik blir Isis kjærlighetsgudinne som greske Afrodite var det, men også kosmisk himmelgudinne, som Hera.

I senantikken adopterte grekerne Isis i en ny mysteriereligion. Også i Romerriket ble det bygget templer til henne. Kulten holdt seg inn i kristen tid, og keiser Justinian skal ha stengt hennes siste tempel i år 537.

Hun ble holdt for å være mektig i magiske kunster, og en av grunnfortellingene om henne handler om Solgudens navn:


Isis ville få sin sønn Horus på gudenes trone, men da måtte hun fravriste solguden Re hans hemmelige navn. En dag kom hun til Re da han sov, og han snorket høyt. Fra munnviken hang et langt sikkel, som av og til ble tungt og falt ned. Isis samlet spyttet, blandet det med leire, ga det form av en giftig slange og pustet magisk liv i slangen. Hun visste at Re i blant forlot palasset for å spasere, og da passerte han et bestemt veikryss. Isis plasserte slangen der. Re kom. Slangen bet ham. Han kjente giften. I smerte ropte han til de ni gudene om hjelp. Han skalv i feber, men de andre gudene sto hjelpeløse. Da sa Isis dramatisk at hun kunne kurere ham, men ville gjøre det bare om han fortalte sitt navn. Re nektet. Hun tilbød seg igjen på samme betingelse. Fortsatt nektet han. Men pinen ble så uutholdelig at han til slutt gikk med på å gi henne hemmeligheten, men bare om hun ikke ville røpe den til andre enn sønnen sin. Isis godtok dette, og ved å si gudens hemmelige navn høyt, gikk giften bort, solguden ble frisk, og Horus kom til makten.


En kvinnelig guddom tar fra en mannlig hans makt med magi og en slange involvert. På andre siden av Middelhavet er det omvendt: I Hellas beseirer Apollon Pythia, slangemonstret, overtar oraklet i Delfi og styrer det ved hjelp av kvinnelige prester. I Midtøsten jager Jahve Adam og hans fristerske Eva, forledet av slangen, ut av paradiset og gir mannen makt. Isis’ navn ble brukt i medisinske besvergelser hun har stor trollmakt, som til og med kan overvinne døden.

I 1793, under den franske revolusjonen, ble det reist en statue av Isis på plassen der fengslet Bastillen hadde stått. Statuen hadde blitt laget av billedkunstneren David, en venn av revolusjonens propagandaminister Robespierre. Året etter ble det preget en mynt til minne om denne begivenheten. Den viste Isis som ”Fornuftens gudinne”. Statuen viser Isis flankert av to løver og en bevinget solskive, egyptiske symboler, også brukt av Frimurerbevegelsen, som de fleste av de revolusjonære lederne tilhørte. Statuen og mynten skulle bidra til å renske Frankrike for kristendom. Isis’ bryster skulle symbolisere den nye livskraft. I oktober 1793 ble prester og nonner over hele landet tvunget til å avsverge sin tro, kirkenes og klostrenes eiendeler ble konfiskert. Måneden etter marsjerte menneskemengder i prosesjon mot Notre-Dame bærende på en tronstol med en gudinne spilt av en ung skuespillerinne kledd i nasjonalfargene. Notre-Dame ble nå erklært som et ”tempel for fornuftens gudinne”. Det neste året ble en mengde kirker og katedraler omgjort til templer for gudinnen. Kulturrevolusjonen ble båret oppe av en entusiastisk folkebevegelse som foresto ville fester og orgier. Robespierre ble skeptisk, det kom ut av kontroll. 8. juni 1794 sto han for en spesiell seremoni i revolusjonens Paris for å innstifte noe han kalte ”den høyere makts kult”. Han hadde fått laget en statue som ble kalt Ateismen, denne satte han høytidelig fyr på selv, den brant hurtig bort, og under den befant seg en ny statue, som ikke brant, av Sofia, visdommens gudinne. Så ble det festet, men i mer dannede former.

Dette meget korte religiøse mellomspillet ble fort glemt, kristendommen kom tungt tilbake, og hele hendelsen kan vel bare minne oss om at religion er noe man skal være forsiktig med å innføre med makt og bestemmelser. Isis er en magisk, moderlig, kvinnelig, himmelsk og jordisk gudinne. Men fornuftig er hun ikke, guder er sjelden det. Fornuft er en egenskap menneskene bruker når de ordner opp selv, gudene sitter da gjerne og venter til det har gått over.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161201

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no