Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ALLESJELERSDAG
Sjelefeiringens opprinnelse, Skjærsildens historie, Dantes skjærsfjell og Platons fortelling om krigeren som hadde besøkt dødens rike.
I år 800 inngikk to klostre i Frankrike en formell avtale om å be for de døde i begge klostrene den 14. november hvert år. To hundre år senere beordret abbeden av Clunyklosteret at 2. november, dagen etter Allehelgensdag, skulle høytideligholdes til minne om og i bønn for alle døde munker i de klostrene som fulgte Cluny i den store reformbevegelsen de ledet. 33 år senere ble dette utvidet til en bønn for alle døde som har eksistert fra verdens begynnelse. Festen spredte seg til Roma på 1300-tallet, og senere til Spania – men først i 1915 ble dagen obligatorisk for hele kirken, bakgrunnen var det overveldende antall mennesker som døde i første verdenskrig.

I dag skal det altså bes for alle sjelene som renses i skjærsilden. Skjærsilden ble funnet på i middelalderen. Oppfinneren var en fransk geistlig med navnet Petrus Comestor, som fikk tilnavnet Bokormen. Han var godt kjent i sin samtid for sin Historia Scholastica, bibelhistorie til skolebruk, og var så vidt vites den aller første som brukte ordet Purgatorium, norske betegnelse: Skjærs-ild (renselses-ild), en gang på 1170-tallet. Den rensende ilden ble oppfattet som en mellomstasjon og et midlertidig oppholdssted for den avdøde og hans sjel, før den endelig ble dømt til himmel eller helvete.

Det kan være på tide å minne om at praktisk talt alt vi vet om helvetes avstraffelser, ild og pine, djevelens utseende, list og høygafler – også stammer fra middelalderen. En av de aller første store kristne tenkere, Origenes fra Alexandria, hadde på 200-tallet forsøkt seg med en allegorisk tolkning at helvetes ild var den åndelige brann som plaget de fordømte sjelene, men ble fordømt som kjetter.

150 år etter Peter Bokorm bidro dikteren Dante Alighieri med en fyllestgjørende detaljbeskrivelse av tidens mytiske geografi. En tredjedel ut i sitt berømte verk, senere kalt Den guddommelige komedie, befinner han seg med sin ledsager, dikteren Vergil, på vei ut av helvetes dyp til Skjærsfjellets porter. Vergil leder ham nå gjennom sju terrasser, og hver terrasse renser sjelen slik: Ved å bære et lodd rundt halsen så bæreren ikke klarer å holde hodet oppreist, renses man for stolthet. Ved å få øynene sydd igjen med jerntråd, renses man for misunnelse. Ved å vandre i en røyksky med mørk og bitter luft renses man for vrede. Ved å måtte løpe omkring ustanselig renses man for dovenskap ved å ligge med ansiktet mot bakken, for griskhet ved å avstå fra både mat og drikke, for glupskhet – og til slutt, ved å brenne i et veldig hav av flammer, for utukt. Terrassene slutter ved Skjærsfjellets topp, som er Edens hage.

Det begynner altså med folkelige forestillinger, fortsetter som begrepsdannelse hos en bibelfortolker og videreutvikles av en dikter. Først da griper kirken fatt i det og beskriver det, nemlig på Tridentinerkonsilet i 1536:

”Det finnes et purgatorium. De sjeler som blir holdt tilbake der, blir hjulpet når de troende ber for dem, særlig når messen blir lest for dem.”

Forestillingen om sjelens udødelighet og om straff og belønning og en tilværelse utenfor både liv og død stammer fra Iran, men også egyptere, sumerere og indere opererer med intrikate forestillinger rundt disse temaene. Og på denne Allesjelers dag passer en myte Platon forteller i ”Staten”, en fortelling flere hundre år før Kristus.

Er var en tapper kriger som falt i kamp. Hans kropp lå på likbålet, men gikk ikke i oppløsning. Om morgenen den tolvte dagen forbløffet han alle ved å våkne og fortelle om sin reise til skyggenes rike.

Hans sjel hadde forlatt kroppen og vært sammen med andre sjeler i et forunderlig landskap der to kløfter åpnet seg ned gjennom jorden og to stier førte opp mot himmelen. Her satt dommere og dømte hver enkelt. De rettferdiges sjeler fikk anvist en av stiene oppover, og hver sjel bar en skriftrull som forklarte hvorfor den var kommet dit. De andre måtte bære på skriftruller om sine onde gjerninger og gå nedover mot underverdenen. Men da turen kom til Er, bestemte dommerne at han skulle dra tilbake til de levende og fortelle om denne opplevelsen.

Er fortalte at han hadde sett nye døde komme og dra videre. Sjeler som skulle vende tilbake til et nytt liv, ble værende her en tid, før en herold ropte: ”Vandrende sjeler, nå skal dere snart tre inn i en ny kropp, hver og en kan velge sin egen skjebne”. En valgte utsikt til rikdom og makt. Men da han hadde sett nærmere på sin skjebne, oppdaget han at han var bestemt til å ete sine egne barn. Da gråt han og anklaget gudene, men ikke sin egen dumhet. Denne sjelen hadde i et tidligere liv bodd velordnet, og hans livsførsel skyldtes mer skikk og bruk enn indre visdom. Slik var det med flere, mens de som hadde opplevd lidelse og erfart ondskap, hadde tatt lærdom av det og blitt oppriktig medfølende.

Blant sjelene som valgte sin neste skjebne, var også Odyssevs, som hadde ført et så begivenhetsrikt liv. Han mintes alle ulykkene i livet og søkte seg til et avsides, stille, enkelt liv som de andre sjelene hadde forbigått med forakt, og sa, at om han hadde fått velge først, ville han ha valgt det samme.

Sjelene ble gitt en skytsånd som skulle ledsage dem og sette i verk deres skjebne. Til slutt gikk de til en slette og tilbrakte natten ved Glemselens elv. Alle måtte drikke, og nesten alle drakk for mye av Glemselens vann, så de mistet enhver erindring om det som hadde skjedd tidligere. Bare Er ble bedt om ikke å drikke av vannet, derfor er denne fortellingen bevart.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161102

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no