Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. nov ALLEHELGENSDAG
2. nov ALLESJELERSDAG
3. nov ISIS – FRA DYNASTIENES EGYPT TIL REVOLUSJONENS PARIS
4. nov HELGEN FOR DE SMÅ, MEN VIRKNINGSFULLE MIRAKLER
5. nov GUY FAWKES – TERRORIST ANNO 1605
6. nov TIAMAT, GUDINNE AV KAOS
7. nov CAMUS OG MYTEN OM SISYFOS
8. nov DRACULA
9. nov DEN VITENSKAPELIGE SKAPELSESMYTEN
10. nov FRA MARIALEGENDER TIL SALMESANG
11. nov ST. MARTIN
12. nov ROLAND BARTHES’ MYTOLOGIER
13. nov ABSURDISTENES ROP ETTER MENING
14. nov JUPITERS DAG
15. nov KRØNIKE I TIDEN MELLOM TO REGNBYGER
16. nov EVANGELISTEN MATTEUS
17. nov JAKOB BÖHME OG DET STORE MYSTERIET
18. nov WILHELM TELL – EN EUROPEISK LEGENDE
19. nov ARBEIDERNES SVENSKAMERIKANSKE HELGEN
20. nov FRA DALARNA TIL JERUSALEM
21. nov MARIAS FREMSTILLING I TEMPLET
22. nov DEN HELLIGE CECILIA OG KIRKEMUSIKKEN
23. nov BILLY THE KID
24. nov PINOCCHIO OG HANS VAKRE GRESKE TANTE GALATEA
25. nov KATARINA OG HYPATIA AV ALEXANDRIA
26. nov Å SØKE GUD PÅ TOPPEN AV EN SØYLE
27. nov SOFIA VISDOMMEN – VAKRERE ENN ALLE DE ANDRE
28. nov JOHN BUNYAN – PILEGRIM I KRIGENS OG FORFENGELIGHETENS TID
29. nov HANUKKAH
30. nov GULLIVERS REISER

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ALLEHELGENSDAG
Saligprisninger, mengden av helgener og deres rangordning og kampen om helgnene under reformasjonen.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Dette er noen av Jesu saligprisninger i (Augustins uttrykk:) Bergprekenen. Med den katolske kirkelære med oss kunne vi ha tilføyd: Salige er alle dem som kirken har vedtatt er salige saliggjøring betegner også en bestemt prosess på vei til helliggjøring, altså helgenkåring.

I dag er det alle helgeners dag, og det er ikke få. Bare denne dagen, første november, kunne vi ha feiret, om vi altså ikke hadde hatt nok med å feire Allehelgensdag De hellige Cæsarius og Julian fra Terracina – disse nevnes i de aller eldste martyrlister, den hellige Benignus av Dijon som utførte mirakler i sennepens hovedstad men ble angitt og fikk hodet knust av en jernstang, eller Pabiali av Wales eller Severin av Tivoli eller Konradin av Brescia. Og dette under halvparten av dem Vatikanet knytter til denne ene dagen i året. Noen dager har mange flere.

Ja, katolikkene har satt av kirkeåret til hellige menn og kvinner, eller rettere, til noen av dem. Et fåtall av disse igjen blir feiret av hele kirken, for det er vanskelig å feire mer enn en om dagen, i hvert fall med inderlighet. De fleste helgener har imidlertid også sine lokale festdager.

En grovopptelling viser rundt 4500 sentralt godkjente helgener. Og alle blir anropt i dag, dog ikke ved navn på hver enkelt, det ville tatt fem timer. Men det finnes et ”allehelgenlitani,” et formular der man i prinsippet påkaller alle, og påkallelsen forteller om helgenenes rang. Om Severin av Tivoli vet vi omtrent bare at han var en benediktinermunk som levde som eremitt i Tivoli ved Roma, at hans relikvier befinner seg i kirken San Lorenzo i og at han døde på denne dagen i 699. Det sier seg selv at han ikke kan ha samme status som for eksempel evangelisten Markus.

Som en klar ener, og som aldri kan overgås, står Jesu mor Maria, og hun kan bli påkalt med hele tre titler: Hellige Maria, Hellige Guds Mor og Helligste Jomfru av Jomfruer. Etter henne kommer erkeenglene Mikael, Gabriel og Rafael, så de andre unevnte hellige engler og erkeengler. Så stiger vi ned til den menneskelige sfære, selv om altså Maria, som sin sønn, tilhørte begge. Øverst her er Johannes døperen, Josef og andre patriarker og profeter. Etter dem igjen kommer disiplene med Sankt Peter først, og selvsagt uten Judas, men med stedfortrederen Mathias. Neste gruppe ledes av Stefanus, den første martyr. Kirkefader Augustin kommer midt i sjette divisjon, klosterbrødrene Benedikt og Frans i den under der, og åttende og siste avdeling av navngitte helgener er forbeholdt hellige jomfruer og enker og ledes av Maria Magdalena.

Det skal ha blitt holdt fest til ære for alle martyrer i verden på 300-tallet i Syria den 13. mai. Keiser Augustus hadde latt bygge det store templet tilegnet alle guder – Pantheon, i Roma, 27 år før Kristus, Hadrian viet det noe senere til de mer enn 3000 romerske gudene. Da kristendommen ble innført, ble det bestemt at templet skulle få stå, som et minnesmerke, og pave Bonifacius 4. rensket det for hedenske avguder og viet det 13. mai 610 til en kristen kirke for Maria og martyrene. Flere tonn bein av angivelige martyrer ble kjørt dit fra katakombene og bisatt i kirken av paven selv.

Helgenene skulle dermed også feires i Roma 13. mai. Så, fortelles det, strømmet så mange pilegrimer inn til byen denne dagen at det ikke var mat nok. Da kom noen på at det ville være smartere å legge festen til tampen av innhøstningen, da forrådskamrene var fulle. Det var dessuten gammel tradisjon å ære de døde på den tiden. Dermed ble dagen på 700-tallet flyttet til 1. november.

Tilfeldig, eller kanskje ikke, minnes protestantene at denne dagen slo Martin Luther opp sine teser mot avlatshandel på døren til slottskirken i Wittenberg. (Det har for øvrig vært reist berettiget tvil om han faktisk gjorde det, men det hopper vi over i dag.) Var det noe den protestantiske kirke tok oppgjør med, var det alle helgenene, og det skjedde ikke uten kraftig folkelig motstand. Opprenskingen var til dels brutal. I Hallvardskirken i Oslo fantes Den hellige forløsnings, Helligåndsalteret, Helliglegemsalteret, Treenighetens, Alle sjelers (til minne om de døde), Det indre Maria-alter, Mikaels, Peters, Andreas’, Sebastians, Edmunds, Antonius’, Nikolas’, Margretes, Olavs, Annas, Bartholemeus’/Barbaras i tillegg til hovedalteret ved Hallvards grav. Alt ble fjernet, likesom utsmykningene. Men det skjedde ikke uten motstand. I Flå i Hallingdal fortelles det at folket til Guds ære hadde skåret ut to helgenbilder. Pastoren kastet dem i elven, kvinnene gråt og slo sine blottede bryster med håndflaten i sorg.

Mytene lar seg ikke styre, i hvert fall ikke i det lange løp. Hvor ble det for eksempel av de 3000 romerske gudene? Kan man bare fjerne så mange guder ved vedtak? Tja, kanskje de gjenoppsto som helgener? Og 1. november, dagen som i Norge het helgemess og for noe lenger siden allraheilagra-messa, dukker nå etter hvert den ene etter den andre pårørende opp på kirkegården i skumringen for å tenne lys på den dødes grav, og det i en religiøs kultur som har avskaffet alle helgenene.

Problemet er at helgener ikke lar seg avskaffe. Om de virkelig er hellige, tilhører de verken katolisismen eller protestantismen, ikke en gang kristendommen kan sies å ha monopol på dem, da er de er like universelle som Jesu bergpreken.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161102

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no