Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HALLOWEEN
Halloweenfeiringen og dens romerske, keltiske, meksikanske og nordamerikanske bakgrunn.
All Hallows Eve, Halloween, kvelden før Allehelgensdag, har tatt opp i seg sine keltiske og romerske røtter ispedd krydder fra meksikansk dødedag med tradisjoner tilbake til aztekerne.

POMONA var den romerske gudinnen for frukttrær. Det er en sanselig statue av henne i Uffizi-galleriene i Firenze, med luftig drakt som flommer over kvinnelige former bærer hun frem en kurv med frukter, kjærlig og sjenerøst som om det skulle være hennes eget barn. Hun hadde en merkedag som i vår tidsregning tilsvarer omtrent 1. november. Romerne invaderte de britiske øyer ti år etter Jesu død. Erobringen brakte med seg Pomona og merkedagen hennes. På denne tiden av året hadde kelterne sin egen tre dagers fest kalt SAMHAIN, slutt på sommeren. Tiden for slutten av innhøstningen og begynnelsen på den kalde vinteren blir, ikke så merkelig, knyttet til menneskelig død. Denne natten ble skillet mellom de døde og uklart. Den siste dagen i oktober vendte de dødes ånder tilbake til jorden. Det var ikke nødvendigvis uproblematisk, det skapte bråk og kunne ødelegge avlingene. Men druidene, de keltiske prestene, hadde nytte av denne natten, for åndenes nærvær styrket spådomsevnen. Dette var nyttig å forberede seg på stormer, kulde og naturkatastrofer kunne bety liv eller død. Druidene feiret åndenes nærvær med store bål, folk kom sammen i kostymer av dyreskinn og med dyrehoder for å brenne korn og dyr som gudeoffer.

I 1618 ble omstreiferen John Stewart pågrepet i Skottland, mistenkt for ved trolldom å ha forårsaket et skipsforlis. John var beryktet for å kunne spå. På spørsmålet om hvordan han hadde tilegnet seg evnene, svarte han at han den siste dagen i oktober i 1592 reiste gjennom Galway i Irland, der han støtte på alvekongen, og denne brukte en hvit tryllestav på Johns panne slik at han ble stum og mistet synet på det ene øyet. På samme dato tre år senere møtte John alvekongen igjen, nær Dublin. Nå fikk han tilbake både taleevnen og synet. Hver siste natt i oktober siden møtte han alvene. Av dem lærte han spådomskunst og magi. Johns fortelling kunne ikke tolkes på annen måte enn som tilståelse av nærkontakt med djevelen og hans demoner, og for å slippe å bli brent på bålet hengte John Stewart seg i fengselscellen sin, i juni i 1618. La dette minne oss om at det kan være vel så greit å leve i vår egen tid som i noen annen.

Nåtidens Halloween består i at barn deltar i maskerte opptog i nærmiljøet hvor de truer med skøyerstreker hvis de ikke får godteri. Dette er en tradisjon som først og fremst holdes i hevd i USA, men har de siste årene, særlig via film og TV, begynt å innvandre til Vest-Europa. Det kan være at grunnlaget mer er et ønske om å bli litt mer amerikanere enn trangen til å hedre forfedrenes ånder. Og ingen barn sier nei takk til en ny tradisjon som innebærer utvidet legitimering av anledninger til godteri.

På 1800-tallet brakte skotter og irer Halloween til Amerika – i en form der romerske og keltiske tradisjoner hadde smeltet sammen. Man mente at denne natten reiste de døde åndene rundt i store flokker av ustyrlige vesener med mangeartede nifse skikkelser. De irske ungdommene gikk derfor maskerte i flokk mellom gårdene for å symbolisere og derigjennom ufarliggjøre åndene. De spiste dessuten matoffer som var satt ut for de døde, og de gjorde pek, i utgangspunktet som magi for å motvirke virkelige pek fra mørke krefter. Dette utartet i mellomkrigstiden til ungdomsbråk. Da ble det bestemt at det var de yngste barna som skulle gå rundt og få godterier.

Skremsel med groteske utkledninger har inspirasjon fra de dødes dag i Mexico, som er kraftfull og fargerik og feires tre dager til ende akkurat nå. Synes du denne omgangen med døden blir i meste laget, kan jeg opplyse om at feiringen tidligere varte i to måneder. Mexico blir da full av hodeskaller og skjeletter for å minne oss på det uunngåelige. Til dødedagene bør alle ha nye klær, i hvert fall rene og hele, slik at de døde kan se at det går bra. Gravstedene ryddes og pyntes og klokker henges ut, så sjelene kan spille på dem for å melde fra at de er der. Det blir servert gourmetmat med tequila på graver oge, og for de usynlige gjestene ved bordet. På markedene selges sukkers formet som hodeskaller, og du får kjøpt plastikkskjeletter som spiller fotball, i tilfelle det var det din døde far likte. Andre plastikkskjeletter ser på TV, leser eller røyker. Dødssuvenirene tas med til gravplassene, som pyntes med blomster, frukt og fotografier av de døde – her plasseres deres yndlingsrett. Det festes hele natten med sang, dans, og bønn. Skjelettkostymer og hodeskallemasker blir her båret for å mildne de døde, for at de skal kjenne seg igjen.

Men i Nord-Amerika skremmes det, først og fremst med masker utskåret av gresskar, og det spises gresskarsalater, gresskarsupper og gresskarterter – og ikke minst pyntes det med gresskarlykt, og det har sin bakgrunn i denne irske fortellingen:

Jack var smed og befant seg på pub. Som alle som drikker for mye, tilbød han djevelen sin sjel for en drink til. Da forvandlet den onde seg til en mynt til å betale drinken med. Jack stakk mynten i pungen, der han også hadde et sølvkors, dermed kunne ikke djevelen forvandle seg tilbake igjen. Jack slapp ham ikke ut før han hadde gått med på å utsette betalingen for drinken med ett helt år.

Neste år kom han og krevde Jacks sjel.

”Gi meg først et eple fra det treet,” sa Jack.

Pytt, tenkte djevelen, og hoppet opp på Jacks skuldre. Da skar smeden et kors i barken på treet hvorpå djevelen ble hengende i luften og måtte love aldri mer å kreve Jacks sjel.

Da Jack døde, kom han verken inn i himmelen eller i helvete – djevelen hadde jo lovet ikke å ta sjelen. Jack ble forvist til den mørke og kalde jorden og ba om en lykt. Da kastet djevelen til ham et stykke kull fra helvetete. Jack la det i et hult gresskar. Slik går han rundt i mørket, som et symbol på den rastløse, fortapte sjel, en levende død, og lyser opp i de døde ånders natt.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161101

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no