Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. okt ANNIE BESANT – RADIKAL SOSIALIST OG HENGIVEN MYSTIKER
2. okt KONG RICHARD III’S LIV OG DØD
3. okt KJØNNSMAKT OG PARDANS I BYSTATEN ATHEN
4. okt FRANS AV ASSISI
5. okt DIDEROT – OPPLYSNINGENS HELT
6. okt MISTELTEINEN OG BALDERS DØD
7. okt VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN
8. okt DØDEN I VENEDIG
9. okt LEIF ERIKSON DAY
10. okt NANSEN – HELTEDYRKELSE UTEN IRONI
11. okt ONDSKAPENS KJØTT OG BLOD HOS FRANÇOIS MAURIAC
12. okt VENEZUELAS NASJONALGUDINNE
13. okt LIVSKILDE OG HELLIG GRAL
14. okt EICHMANN I JERUSALEM (HANNA ARENDT)
15. okt TERESA AV ÁVILA
16. okt BILDET AV DORIAN GRAY
17. okt EN HANDELSREISENDES DØD
18. okt EVANGELISTEN LUKAS
19. okt PROFETEN JOEL OG DEN APOKALYPTISKE MIKROBE
20. okt RIMBAUD OG DET HELLIGE UKJENTE
21. okt GUDRUN, URSULA OG HUNERNE
22. okt IRONI I DET GAMLE TESTAMENTET
23. okt I SKORPIONENS TEGN
24. okt LILIT SOM FORSVANT TIL DEMONENE
25. okt BRODERKJÆRLIGHETENS MYTER
26. okt MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
27. okt UIDENTIFISERBARE FLYGENDE OBJEKTER
28. okt VARULVENS HEMMELIGHET
29. okt HIAWATHA I TRE VERSJONER
30. okt DJEVELEN OG DETROIT CITY
31. okt HALLOWEEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MEGET MØRK OG MED STORE ØYNE
Karin Boyes liv, diktning og selvmord. Fremtidsromanen Kallocain.
"Min gud var salt mørke, min sannhet hardt metall. Dypt skalv jeg. Naken sto jeg, skilt av veier og kald sannhet, kald, sterk, sannhet full av forakt – min sannhet og min Gud."

Utenfor Göteborgs Stadsbibliotek står en statue av Karin Boye, tilvirket i 1987 av billedhuggeren Peter Linde. Hun har her lave sko og enkel kjole, armene henger tilforlatelig ned, men det er noe hemmelighetsfullt med posituren, forholdet mellom ryggraden, måten hun holder hodet på, blikket og den lukkede munnen – som om hun tier med noe vi aldri vil få vite. Og, kanskje er det bronsematerialet som gjør det, men selv foran det skandinaviske gulgrå biblioteket midt i det svenske nedfallsløvet, virker statuen aldri så lite gresk.

Hun var aldri så lite gresk. Da hun tok livet av seg i 1941, samtidig som tyskerne invaderte Hellas, sammenlignet Hjalmar Gullberg henne med en amasone som ga livet sitt for kulturen – slik den spartanske frihetshelten Leonidas led nederlag mot perserne, men holdt ut og kjempet så lenge før han døde at hellenerne til slutt vant krigen og derfor startet hele den vesterlandske kulturen.

Svärd som fäktar mot övermakten,
du skall brytas och sönderslås!
Starka trupper har enligt T.T.
nått Thermopyle, Greklands lås
Fyrtioåriga Karin Boye
efterlyses från Alingsås.

Mycket mörk och med stora ögon
klädd i resdräkt, när hon försvann.
Kanske söker hon bortom sekler,
dit en spårhund ej vägen fann,
frihetspasset där Spartas hjältar
valde döden till sista man.

Ej har Nike med segerkransen
krönt vid flöjtspel och harposlag
perserkonungen, jordens gissel.
Glömd förvittrar hans sarkofag.
Hyllningskören skall evigt handla
om Leonidas’ nederlag.

För Thermopyle i vårt hjärta
måste några ge livet än.
Denna dag stiger ned till Hades,
följd av stolta hellenska män,
mycket mörk och med stora ögon
deras syster och döda vän.

Karin Maria Boye ble født 26. oktober år 1900 i Göteborg. Familien flyttet til Stockholm da hun var ni. Hun utdannet seg som lærer, med gresk, nordisk, litteratur og historie som fagkrets. Hun var opptatt av Freuds psykoanalyse og den radikale sosialismen. Hun ga ut fem diktsamlinger og fem romaner. Et vendepunkt i hennes liv kom under en reise til Berlin i 1932, da hun åpent erkjente sin kjærlighet til kvinner, skilte seg fra ektemannen og levde fra da sammen med den tyske, jødiske Margot Hanel til sin død. Da hadde hun kjent sin dragning mot kvinner som en voldsom og truende kraft siden tenårene, den var kritisk for gudsforholdet hennes, den var truende sosialt, og homofili var dessuten kriminelt.

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer och det som stänger.

Hennes mest originale verk og bidrag til tidens selvforståelse er fremtidsromanen Kallocain. Undertittel: Roman fra år 2000. Det må ha virket lenge til. Og fremtidsutsiktene må ha vært nokså dystre. Mens boken ble skrevet, begynte annen verdenskrig.

Kjemikeren Leo Kall bor i Kjemibyen sammen med Linda og tre barn. Det eldste barnet har begynt på skolen, som i dette samfunnet betyr at Staten har det totale ansvaret for ham. Alle skolebarn bor på Statens internater og blir forsørget av Staten. Leo Kall tjener Staten fullt ut, har ofret sin selvstendighet og sine følelser for Staten. Leo finner som kjemiker opp et sannhetsserum. Den som får en sprøyte av dette stoffet, som får navnet kallocain etter oppfinneren, betror seg om sine innerste hemmeligheter uten å bekymre seg for ettervirkningene. Dette kan i prinsippet avsløre systemfiendtlige tanker. Nå innføres en ny lov, loven om sinnelagets kriminalitet. Alle kan dømmes og alle kan angi alle. Parallelt med dette frykter Leo at Linda har et seksuelt forhold til hans sjef Rissen. Hun har nemlig lukket seg for Leo, som lengter etter intimitet og nærvær. De to kolleger, Leo og Rissen, prøver ut serumet. De finner at flere av forsøkspersonene er fiendtlige overfor staten og dessuten har flere private ting å skjule. Leo blir oppbrakt, men Rissen finner det rimelig og er overbærende. En natt Linda sover, gir Leo henne en sprøyte serum. Hun erkjenner da at hun har lyst til å drepe ham, hun liker ikke hans lojalitet til systemet, vil ikke at de skal ta barna deres. Nei, hun har ikke ligget med Rissen og vil ikke heller. Men hun er tiltrukket av at han ikke har solgt sin sjel. Hun forteller at da hun fødte deres andre barn, kom hennes opprinnelige følelser tilbake. Leo er fortsatt sjalu. Under tvil anmelder han Rissen. I rettssaken tvinges han til å sette en sprøyte med serumet i Rissen, som forteller at verdenssamfunnet er blitt sykt, dømmes til døden og henrettes. Leo angrer, men Linda er borte. Staten blir hærtatt av en annen totalitær stat, Leo tas til fange og tvinges til å produsere serum for fienden.

Kallocain er en enkel, dystopisk fabel om totalitære samfunnssystemer eller totalitære tendenser i alle samfunnssystemer, men også en parabel om å innordne seg eller makte å bryte med de tendenser i tiden man intuitivt vet er menneskefiendtlige. Kallocain er en agitatorisk parabel. I lyrikken er Boye derimot hensynsløst personlig, gir ord til de følelsene som er forbudt, ikke av diktaturet, men av konvensjoner og mønstre. ”Jeg drømte om sverd i natt, at jeg sloss ved din side, jeg drømte om blod og død, at jeg falt ved din side, du merket ingenting.” ”Jeg venter ingen morgendag”, skriver Karin Boye, ”men jeg frykter heller ingen morgendag.” For samtidig som det hardner til ute i krigens virkelighet, mykner det opp i hennes indre.

Våren gryr i Vinterns trakter
där jag frös
Jag vil möta livets makter
vapenlös

Gresk i sinnet, lesbisk, visjonær, deprimert av det hun erkjente og så, meget mørk og med store øyne, våpenløs kjempet hun livet igjennom. Helt til tyskerne inntok Hellas og Karin Boye inntok en dødelig mengde sovepiller. Hennes samlede dikt rommer litt over 200 sider. Det er en skattekiste i europeisk 1900-tallslitteratur. Vi får være takknemlige for hennes 40 år på jorden.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no