Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
GANDHI
Mahatma Gandhis liv og kamp, og om Ahimsa, det ikkevoldelige prinsipp i den hinduistiske tradisjonen.
”Ahimsa” betyr å ikke skade noen. Den grunnleggende tanken er at vold ikke kan bekjempes med vold, fordi det fører til mer vold. Dersom en bruker vold, blir en det en forsøker å bekjempe: Volden reproduserer seg selv.

Dette er hinduenes sentrale trosutsagn (slik de formuleres i tidsskriftet Hinduism Today):

”Hinduer tror på Vedaenes (de eldste hellige tekstenemi India, min anm.) guddommelighet. Hinduer tror på et altgjennomtrengende høyeste vesen som er både immanent og transcendent. Hinduer tror at universet gjennomgår et uendelig antall sykluser av skapelse, opprettholdelse og oppløsning. Hinduer tror på karma, et årsak-virkningsystem som gjør at hvert enkelt menneske skaper sin egen skjebne gjennom sine tanker, ord og handlinger. Hinduer tror at sjelen gjenfødes inntil frihet fra gjenfødsel, moksha, er oppnådd. Hinduer tror at guddommelige vesener eksisterer i usynlige verdener og at dyrkelse av dem i templer, ritualer, sakramenter og personlig hengivenhet skaper et fellesskap med Gud. Hinduer tror at en åndelig oppvåknet guru er av sentral betydning for å erkjenne det transcendente absolutte. Det er også personlig disiplin, god atferd, renselse, pilegrimsferd, selverkjennelse og meditasjon. Hinduer tror at alt liv er hellig, og praktiserer derfor ikke-beskadigelse, eller ahimsa.”

I hinduismen har alle levende vesener del i den samme guddommelige sjel. Mennesket krenker derfor seg selv hvis det bruker vold mot andre mennesker eller mot dyr. Ahimsa fodrer selvkontroll. Noen hinduer kan bokstavelig talt feie stien de går på slik at de ikke risikerer å tråkke på insekter og drepe dem. Men de færreste går så langt for å leve ut dette prinsippet.

Mohandas Karamchand Gandhi (æresbetegnelsen Mahatma=stor sjel, kom mye senere) ble født i den lille havnebyen Porbandar på vestkysten av India i 1869. Han vokste opp i et strengt hindumiljø med velstående og mektige foreldre faren tilhørte kjøpmannskasten og var minister. Gandhi studerte juss i England og fikk jobb i Sør-Afrika, der han oppdaget at hans landsmenn ble sterkt diskriminert. Han organiserte dem til motstand mot urettferdige lover. Slik hadde det seg at et levende menneske, en vaskeekte hindu, omsatte prinsippet Ahimsa i praksis, helt kompromissløst i et helt liv. Et begrep fra en mytisk forestillingsverden, en religiøs etikk som hundrevis av millioner av mennesker hadde kjent til i flere tusen år, ble plutselig tatt i bruk. Det førte til verdens nest største nasjons frigjøring fra det britiske koloniveldet.

I et halvt århundre viet Gandhi livet sitt til kamp mot undertrykking. Gang på gang tvang han sørafrikanske og senere britiske myndigheter i kne ved hjelp av streiker, protestmarsjer og ulydighetsaksjoner. Gandhis aksjoner hadde praktiske formål, som ”Saltmarsjen” i 1930: I protest mot en saltskatt og engelskmennenes monopol på saltproduksjon marsjerte Gandhi og noen få tilhengere 30 mil til fots til kysten, der de tok opp salt fra vannkanten. Det var forbudt, og synet av inderne som forbrøt seg ved å gjøre noe som alle intuitivt vet er ethvert menneskes rett, uansett lover, å gå til stranden, plukke opp havsalt, la vannet renne av saltet og mellom fingrene og ta det med seg til tørking og matlagring, og samtidig vite at dette er en ulovlig handling, var effektfullt teater. Marsjen fikk pressen med seg og en enorm oppmerksomhet.

For Gandhi ble det umulig å drive nasjonal frigjøringskamp uten samtidig å slåss mot sosial urett innenfor hindusamfunnet. Han tok sterk avstand fra holdningen overfor de såkalte urene, de kasteløse, som de som tilhørte høykastene ikke skulle røre. Han avskydde forsøk med dyr og tok avstand fra dyreofring i templene. Han sloss for å forbedre hygiene og sanitærforhold og han sloss mot alkoholmisbruk. Fred mellom de ulike religiøse befolkningsgruppene var en hovedsak. Dette endte imidlertid med at landet ble delt i et hinduistisk India og et muslimsk Pakistan. Etter hvert var ikke Gandhis farligste fiender engelskmennene, som forsto at deres kolonitid i India nå var over. Skuddene som drepte ham 30. januar i 1948 kom fra en av hans egne, en fanatiker som anklaget Gandhi for å gi fra seg land til muslimene, en som foraktet ahimsa i praksis: ikke-vold.

I saltmarsjen og andre store og risikable aksjoner går Gandhi til verket med en religiøs ro som er tuftet på et folks religiøse erfaringer i ufattelig lang tid. Mot denne tradisjonen, representert i den magre vegetarianeren med tynne bein i sandaler, blir det britiske imperiet som et blaff i vinden å regne.

India ble selvstendig stat i 1947. Gandhi huskes som ”Indias far.” Hans ideer om ikkevold og likeverd har tjent millioner av mennesker over hele verden. Pasifister og miljøvernere bruker Gandhis metoder i sivile ulydighetsaksjoner, antirasister og menneskerettsforkjempere bruker ham som inspirasjon, Gandhi er blitt en stor, hinduistisk myte, i sitt slag den største av dem alle.

Og ikke er det så viktig at han er hindu heller. Vi begynte med åtte av hinduenes sentrale trosutsagn, sitert fra et tidsskrift, men det står ett igjen, et niende, som Gandhi praktiserte som leveregel ved siden av ahimsa, og som det nok er enda vanskeligere å få verden med seg på enn å omfavne prinsippet om ikkevold:

”Hinduer tror at ingen spesiell religion lærer den eneste veien til frelse, men at alle genuine religiøse veier er deler av guds kjærlighet og lys og derfor fortjener toleranse og forståelse.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no